Mer vanlig å gå til alternativ behandler enn spesialist?

- Det er vanskelig å få tilgang til psykiatrisk spesialisthelsetjeneste og dette bidrar nok til at mange velger alternative veier, tror forsker.

Image
Dame som sitter med beina utfor en brygge.

Nesten 18 prosent av de som oppga å ha angst eller depresjon sa at de hadde vært hos en alternativ behandler det siste året. Til sammenligning hadde bare 12 prosent søkt hjelp til sine psykiske plager hos spesialisthelsetjenesten. Kun 2,5 prosent av de som svarte hadde vært til behandling både hos spesialist og alternativ behandler.

- Vi vet at tilgangen til den psykiatriske spesialisthelsetjenesten i Tromsø er dårlig og ventelistene er lange. Dette kan nok være noe av forklaringen på hvorfor det er mange i denne gruppen som oppsøker alternative behandlere, sier lege og forsker ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Anne Helen Hansen. – Over hele verden ser vi at personer med depresjon og andre psykiske plager underbehandles. Heldigvis viser undersøkelsen vår at de med alvorlige symptomer oftere er i kontakt med spesialisthelsetjenesten, enn de med milde til moderate symptomer. Men blant gruppen som oppgir å ha alvorlige symptomer, sier fortsatt halvparten av at de ikke behandles i spesialisthelsetjenesten, fortsetter hun.

Stigma og sammensatte sykdomssymptomer

Det er pasientene selv som oppgir at de har angst eller depresjon, og forskerne vet ikke om de ville fått samme diagnose hos lege. Hansen tror at en del av de som har svart på undersøkelsen kan ha oppgitt psykiske plager, uten at de nødvendigvis har snakket med legen sin om det.

- Vi vet ikke om de som har svart i undersøkelsen behandles hos fastlege for de psykiske plagene sine. Det vi vet er at psykisk helse fortsatt er noe mange synes det er vanskelig å snakke om. Det kan nok være at en del lettere svarer på spørsmål om psykisk helse i en anonymisert studie enn i samtale med legen sin. Ved bruk av selv-rapporterte data har vi også fått informasjon om de som aldri har vært hos lege med sine plager, sier Hansen.

I Tromsøundersøkelsen spørres det ikke hvorfor pasientene har vært hos alternativ behandler.

- Ofte har personer med psykiske plager et sammensatt sykdomsbilde, med både fysiske og psykiske plager. Nøyaktig hvorfor denne gruppen besøker alternative behandlere vet vi ikke, forklarer Hansen. - Vi vet fra andre undersøkelser at enkelte føler det mindre stigmatiserende å gå til en alternativ behandler og få hjelp til å behandle «hele seg», enn å søke hjelp hos spesialister i den psykiatriske helsetjenesten.

Behov sluses andre veier

Funnene er basert på undersøkelsen «Tromsø 6», og tall fra 2007-08. Hansen tror likevel de er relevante i dag.

- Det er fortsatt køer i spesialisthelsetjenesten, og vanskelig for noen å få tilgang til de tjenestene som tilbys. Samtidig ser vi at bruken av alternativ behandling har vært i økning siden den gang. Når folk ikke får dekket sine behandlingsbehov i det offentlige, søker de alternative veier, avslutter Hansen.

Fakta om studien:

  • Studien er basert på Tromsøundersøkelsen, som er Norges største og mest omfattende befolkningsundersøkelse.
  • Forfattere av studien er Anne Helen Hansen, som er lege og forsker ved UNN/UiT, og Agnete Kristoffersen, som er seniorforsker ved NAFKAM.
  • I studien fant man at det oftest var kvinner med høyere utdanning som valgte å oppsøke alternativ behandler. Dette er i tråd med andre undersøkelser om bruk av alternativ behandling blant befolkningen. 
  • Studien er tilgjengelig for alle, og kan leses i sin helhet her
  • Tromsøundersøkelsen har vært gjennomført syv ganger siden 1970-tallet. Den omtalte studien baserer seg på «Tromsø 6», som ble gjennomført i 2007-2008.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: