Både akupunktørene og annet helsepersonell mener at effekten av behandling er et resultat av samspillet mellom behandlerens kunnskap, erfaring, tid, omsorg - og nålestikk; en behandlingspakke. Forskning har vist at pasientens initiativ, forventning og tidligere behandlingserfaring har betydning for effekten av alle typer behandling, inkludert akupunktur.
Forskning på effekt av akupunktur kan gjøres ved å undersøke hele behandlingspakken inkludert pasientens forventning. En slik studie kalles en praktisk eller pragmatisk studie. Den gir ikke svar på hvilke deler av behandlingspakken som bidrar til effekten, men om pakken som helhet har effekt. Resultatene kan overføres til alminnelig akupunkturpraksis, og er nyttige for de som skal ta beslutninger om behandling. Resultatene er også viktige for pasientene, fordi de gir svar på om behandlingen som helhet har effekt mot deres helseplager. I det medisinske miljøet er mange opptatt av betydningen av selve nålestikkene. I undersøkelser av selve akupunktur-nålestikket utforskes en isolert del av hele behandlingspakken. Slik forskning kan derfor i liten grad overføres til alminnelig behandling hos akupunktør.
Forskning, hva vet vi i dag?
Vi har i dag forskningsbasert kunnskap om at akupunktur er trygg behandling som har svært lite bivirkninger når den gis av kompetente utøvere. Flere studier publisert i velrenommerte vitenskapelige tidsskrifter har vist at akupunktur som behandlingspakke har effekt på kvalme etter operasjoner, lave ryggsmerter, spenningshodepine, kneleddssmerter som skyldes slitasjegikt, gjentatte urinveisinfeksjoner og hetetokter i overgangsalderen, I slike studier er akupunktur undersøkt som en behandlingspakke, og sammenlignet med etablert behandling, det å stå på venteliste, eller annen kontrollbehandling. Det er imidlertid vanskeligere å utforske effekten av selve nålestikket i akupunkturbehandlingen og hvilken betydning det har for den samlede effekten av behandlingspakken. Til slik forskning må vi bruke en kontrollbehandling som etterligner akupunktur-nålestikket. En del forskere har brukt ”jukseakupunktur” eller ”jukseakupunkturnåler”. Problemet er at ”jukseakupunktur” også kan ha effekt på fysiologiske prosesser i kroppen, og dette gjør det vanskelig å tolke forskningsresultatene.
Videre akupunkturforskning
Det må uansett gjelde samme krav til forskning og dokumentasjon for akupunktur som for all annen medisinsk behandling. Dette er det bred enighet om både innad i helsevesenet, blant akupunkturforskere, akupunktører og pasienter. I dag har vi ikke en tilfredsstillende kontrollbehandling som kan gi oss svar hvor stor effekt selve nålestikket har i akupunkturbehandling. Det samme problemet gjelder ved forskning på andre behandlingstiltak i det offentlige helsevesenet, innen for eksempel allmennmedisin, fysikalsk behandling, rehabilitering og psykiatri. For mange behandlingsformer innen disse fagområdene har vi ikke kontrollbehandling, som kan gi oss svar på hva som er virkningen av isolerte deler av en samlet behandlingspakke.Akupunktur er i dag i vidstrakt bruk og mange pasienter har positive erfaringer med å gå til en akupunktør. For den enkelte pasient som opplever effekt av en samlet behandling er det grunn til å spørre hvor viktig forskning på enkeltkomponenter egentlig er. Dersom det er påvist effekt av en samlet behandlingspakke, så er kanskje det aller viktigst?
Forfattere: Arne Johan Norheim, Terje Alræk, Einar K. Borud, (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, Universitetet i Tromsø), Sameline Grimsgaard (Klinisk forskningssenter, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø).
