Forslaget som nå er ute på høring fra Kunnskapsdepartementet, innebærer en revisjon av fagskoleloven ved å blant annet legge til denne setningen: «Fagskoleutdanning skal bygge på, og være i samsvar med, relevante yrkesfaglige, kunstfaglige, etiske, vitenskapelige, pedagogiske prinsipper.»
I sin høringsuttalelse skriver NAFKAMs leder Miek Jong blant annet at en slik justering for godkjennelse av helserelaterte utdanninger samt av kriteriene for oppføring i Utøverregisteret sammen kan sikre medisinske kunnskaper hos utøvere av alternativ behandling:
-Per dato eksisterer det et mindre antall utdanningstilbud på fagskole- og høyere nivå innen alternativ behandling, sier Jong.
-Gjennomføring av slike utdanningsløp medfører ingen form for offentlig autorisasjon, lisens eller lignende. Norsk lov stiller heller ingen krav til dokumentert kompetanse for utøvelsen av slik behandling. Vi foreslår derfor en ytterligere konkretisering, ved at det lovfestes et krav om at alle helserelaterte utdanninger på fagskolenivå skal inneholde en generell, dokumenterbar kunnskapsbasis i skolemedisinske fag så som fysiologi, anatomi og sykdomslære.
Jong mener at dette vil sikre at studentene får basiskunnskaper om sikkerhet og medisin, samt forholdsregler, interaksjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger, uønskede hendelser og indirekte risiko.
-Vi mener at å styrke kunnskapsgrunnlaget på denne måten kan bidra til seriøsitet blant utøvere av alternativ behandling, og medvirke til økt ivaretakelse av pasientsikkerhet og forbrukerrettigheter.
Ifølge NAFKAMs befolkningsundersøkelse oppsøkte nesten 1 av 4 (23%) av voksne nordmenn alternativ behandler minst én gang i 2018, og brukte i snitt vel NOK 3000 hver på slik behandling. Den organiserte delen av bransjen anslås til ca 8000 utøvere fordelt på ca 50 yrkesforbund, samt et ukjent antall ikke-organiserte. Høringsfristen er 27.11.2020.
Les mer:
