Fysikalske/ manuelle behandlinger ved smerter | NAFKAM

Fysikalske/ manuelle behandlinger ved smerter

Slike behandlinger er i Medisinsk ordbok definert som: «behandling med fysikalske metoder, f.eks. bad, varme, lys, elektrisitet, gymnastikk, bassengtrening og massasje.»

Det fins en rekke slike behandlinger, både i det alternative markedet og innen helsetjenesten. Behandlingene varierer både i art, teknikker, forståelse av hva som skaper sykdom og helbred. Siden slike behandlinger brukes ofte mot smerter, gir denne artikkelen en oversikt over hva vi vet generelt om hvordan slike behandlinger kan virke mot smerter, og om sikkerheten ved slik behandling.

Blant behandlere som tilbyr fysikalske/ manuelle behandlinger, finner vi både utøvere av skolemedisinske behandlinger såsom fysioterapimanuellterapi og kiropraktikk, og utøvere av alternative behandlinger såsom  massasjenaprapatiosteopatiakupunktur,  soneterapi/ refleksologi med flere (se liste nederst).

Slike behandlinger skiller seg fra for eksempel psyko-/ samtaleterapier og rådgivning ved at fysisk berøring og påvirkning av pasientens kropp står sentralt: 

Utøverne bruker hendene sine til å undersøke og behandle deler av pasientens kropp manuelt - ved å massere, presse, strekke, trykke og manipulere; og/ eller de bruker forskjellige verktøy, apparater og tekniske innretninger til å behandle med. Behandlerne kan likevel inkludere elementer av samtaleterapi og rådgivning, om for eksempel øvelser man skal gjøre hjemme, trening, livsstil og kosthold/ ernæring.

Fysikalske/ manuelle behandlinger brukes ofte mot muskel-, skjelett- og leddplager, smerter, nedsatt bevegelsesevne og funksjonsforstyrrelser. De brukes også for å påvirke nerver og triggerpunkter, samt for å øke blodgjennomstrømmingen. Ved ulike massasjeteknikker, kan grensen mellom terapeutiske hensikter og velvære være vanskelig å trekke.

Under fysikalsk/ manuell behandling vil du kunne oppleve at denne bruker ulike teknikker og "grep" - både «knekking», tøying, strekking, trykking og knaing på muskler, ledd og bindevev. Mange av disse spesifikke teknikkene brukes på tvers av terapiene. Noen som går igjen, er:

  • Artikulering: for å øke bevegeligheten i ledd
  • Teknikken MET (muskelenergiteknikk): hvor man bevisst bytter mellom sammentrekning og utstrekking av musklene,
  • Manuelle teknikker: Et samlebegrep for tøying/ strekking av ledd, trykking, knaing og manipulasjonsteknikken «knekking». 
  • Mobilisering: å tøye nært leddet, for å normalisere bevegeligheten
  • Triggerpunktsbehandling: behandling av spesifikke punkter på kroppen som har en spesifikk sammenheng med hverandre

Angående "knekking": Dette elementet er tilstede i mange av de manuelle behandlingsformene, og teknikken kalles også manipulasjonsbehandling eller leddmanipulasjon. Begrepet kommer av at når ledd trekkes fra hverandre kan man ofte høre et "knekk". I manipulasjonsbehandlinger tolkes denne lyden ofte som et signal på at behandlingen er vellykket ved at leddet er "løsnet" eller blitt "justert" på plass. "Knekket" forklares imidlertid i  legevitenskapen som en lyd gassfylte hulrom i leddvæsken lager når ledd trekkes fra hverandre, og ikke som et tegn på tilstrekkelig eller vellykket behandling. Det er dessuten fysiske begrensninger på hvor mye man kan justere skjelettet ved bruk av manipulasjonsteknikker. 

Virker det?

Hva vet man egentlig om hvordan slike behandlinger kan virke?

Vi vet at fysisk påvirkning av kroppen innebærer friksjon og varme, og at spente muskler kan løses opp ved trykk og lignende. Slik behandling kan også øke blodgjennomstrømmingen og lindre smerte. I hovedsak er det tre kjente  smertereduserende mekanismer som kan utløses ved hjelp av denne typen behandling. Hvilken mekanisme som aktiviseres, avhenger av hvor kraftig eller mild behandlingen er.

Vondt skal vondt fordrive...

Mange fysikalske/ manuelle behandlinger medfører midlertidig vondt før det blir bedre. Og de har støtte i fysiologien for at det gamle ordtaket kan være tilfelle:

En av de smertereduserende mekanismene som kan utløses ved slik behandling kalles DNIC (diffuse noxious inhibitory control). Denne kjennetegnes ved at smerte påført et annet sted på kroppen enn der du har vondt, undertrykker den første smerten. Dette kan forklare hvordan kraftig massasje, press, trykk, strekk, stikk eller støt med forbigående smerte, oppleves å kunne redusere smerter.

Eksempler på behandlinger som kan utløse denne mekanismen er akupunktur, spikermatter, kopping, soneterapi og kraftige former for massasje.

...men det trenger ikke gjøre vondt

Behandling behøver imidlertid kke gjøre vondt for å kunne oppleves smertelindrende. Man vet at fysikalske/ manuelle behandlinger kan utløse en annen mekanisme i kroppen, som kalles gate control. Denne stopper smertesignaler i ryggmargen din slik at de ikke når fram til hjernen, og kan på denne måten lindre smerte.

Man trenger ikke opplæring eller spesielle teknikker for å benytte seg av denne mekanismen. Hvis du for eksempel slår kneet ditt og stryker på det, aktiverer du gate control som gjør at smerten lindres midlertidig.

Berøring kan også virke

Fysikalsk/ manuell behandling kan også redusere smerter ved at den påvirker nerveender i huden som kalles CT'er. Ved berøring av huden hvor det er hår, kan CT'ene sende signaler om velbehag til hjernen og slik virke smertelindrende. Derimot har berøring av hårløse områder på kroppen såsom fotsålene, håndflatene og deler av ansiktet, ikke vist en slik effekt.

Behandlinger som kan virke på denne måten er milde/ forsiktige massasjevarianter (Bowen-teknikken, kraniosakral terapi mfl), samt former for healing som vektlegger berøring (therapeutic touch/ terapeutisk berøring mfl).  

Trigger kroppens egne smertelindrende stoffer

Fysikalske behandlinger kan også utløse kroppens egne smertelindrende stoffer som for eksempel endorfiner. Den største effekten av fysikalsk behandling har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter. Dette er den vanligste typen smerter, og som man kjenner dersom man har skadet seg, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet. 

Fysikalske behandlinger medfører friksjon og varme, og kan også øke blodgjennomstrømningen. Dette er synlig ved at området hvor behandlingen utføres blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider som histamin og CGRP.

Imidlertid er det ikke alle av helseproblemene som utøverne anbefaler slik behandling for, som vi vet skyldes lav blodgjennomstrømming.

Oppsummert

Det finnes flere aksepterte mulige forklaringer av hvordan fysikalske/ manuelle behandlinger kan lindre smerter, men da på andre måter enn behandlerne mener at terapien deres gjør. I en del tilfeller er det slik at smerte og andre reaksjoner på undersøkelsen ikke betyr at du har et problem som trenger behandling. 

Er det trygt?

Fysikalske/ manuelle behandlinger regnes i utgangspunktet som trygge hvis de utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, samt erfaring med hvordan behandlingsteknikken skal utøves «riktig».

Slike behandlinger kan likevel gi bivirkninger. De vanligste som er rapportert i forskningen, er milde og forbigående så som muskelsmerter, ømhet, stivhet/ stølhet, tretthet, svimmelhet, hodepine og kvalme.

Visse fysikalske/ manuelle behandlingsteknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre:

  • All behandling som tar sikte på manipulering av ryggrad og nakke (populært kalt «knekking») kan i teorien medføre en viss risiko for nevrologisk skade og lammelse, og kan forårsake skade på ryggmargen, skiveprolaps og slag. Personer med benskjørhet, kreft, infeksjonssykdom og blødningsforstyrrelser har generelt økt risiko for skader og bivirkninger ved ryggradsmanipulasjon.
     
  • Massasje av hud og vev regnes som å ha lav risiko, og det rapporteres hovedsakelig om milde og forbigående bivirkninger såsom smerte og ubehag under og kort tid etter behandlingen. Personer med hud/ bindevevssykdom eller blødningssykdommer bør være varsomme med slik behandling. Bruk av eteriske oljer til massasjen (aromaterapimassasje) kan medføre allergiske reaksjoner. 
  • All behandling som medfører perforering/ skjæring i huden (eksempelvis akupunktur, våt kopping/ wet cupping og årelating) medfører risiko for blodtap, betennelser og infeksjonssmitte, samt skade på vev/ muskler og sener.

Generelle forsiktighetsregler

  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. Bivirkninger innen  alternativ behandling er ofte underrapportert.
  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke
  • Ikke bruk helseprodukter såsom urter og kosttilskudd ukritisk - hold deg til pakningsinformasjonen
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.

Du kan lese mer om dette i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.

Les også våre faktaartikler om spesifikke fysikalske/ manuelle behandlinger

Du kan lese om hva forskningen sier om effekten av ulike alternative slike behandlinger i faktaartiklene våre om disse. Der kan du også lese hvordan behandlerne selv mener at de virker, og om det er trygt å bruke.

Kilder

 

Les mer

Rapport: «Utredning av osteopati, naprapati og manuellterapi med sikte på vurdering av autorisasjon» (Sosial- og helsedirektoratet 2005)

Under finner du emneknaggen "fysikalske behandlinger". Ved å trykke på den kan du følge vårt arbeid med å samle og systematisere det vi vet om denne typen behandlinger.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: