Naprapati | NAFKAM

Naprapati

Naprapati er en manuell/ fysikalsk behandlingsform, som trolig brukes oftest ved smerter og muskel- og skjelettlidelser.

Flere av teknikkene som naprapater bruker inngår i det vi kaller fysikalske (manuelle) behandlinger, som praktiseres av flere yrkesgrupper på tvers av spesifikke terapinavn.

Ordet naprapati betyr å korrigere årsak til lidelse. Det legges stor vekt på å analysere og forebygge underliggende årsaker til nevro-muskulære lidelser og smerter såsom hodepine.. Behandlingen retter seg i første omgang inn mot å gjenskape normal funksjon i muskel- og skjelettsystemet.

Ved behandling fra en naprapat vil du kunne oppleve at denne bruker ulike teknikker og "grep" - både «knekking», tøying, trykking, massasje  og knaing på muskler, ledd og bindevev. Mange av disse brukes av både naprapater og utøvere av andre, beslektede terapier. Det finnes også en del spesifikke begreper, teorier, teknikker og fokusområder.

Naprapatisk behandling innebærer ifølge utøverforbundet Norges Naprapatforbund å diagnostisere, behandle og rehabilitere smertetilstander og funksjonelle problemer i ledd og muskler (muskel-/ skjelettsystemet).  Behandlingen bygger på anatomien og skolemedisinsk forståelse av sykdom og lidelse i muskel-/ skjelettsystemet, samt kunnskap om bevegelsesapparatets oppbygning og funksjon.

De fleste norske naprapater gjør ifølge utøverforbundet hovedsaklig bruk av manuelle/ fysikalske teknikker for å påvirke kroppens ledd, muskler og bindevev, ofte i kombinasjon med øvelser og veiledning for trening og egenbehandling utenfor behandlingstimene. Naprapatene legger ofte vekt på at behandlingen er helsefremmende, ved at gjentatt, målrettet behandling skal forebygge nye problemer med muskel og skjelett.

Virker det?

Smertelindring: Man vet at massasje, trykk, press og annen fysisk/ manuell behandling kan utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Disse kan forklare hvorfor du som pasient kan oppleve smertelindring ved slike behandlinger, men da på andre måter enn mange behandlere mener at terapien deres gjør. Dette kan du lese mer om i artikkelen om hva vi vet om effekt og sikkerhet ved fysikalske/ manuelle behandlinger generelt. 

Ved søk i mars 2020 i våre kilder til oppsummert forskning, fant vi spesifikt for naprapati ingen slike. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon til å si om det virker eller ikke. Eventuelle påstander om effekt mangler da solid vitenskapelig støtte.

Er det trygt?

Ut over de vanlige bivirkninger som er rapportert for manuelle/ fysikalske behandlinger foreligger det forholdsvis få opplysninger fra forskningen om bivirkninger. Ifølge noen utøvere kan pasienter etter behandling oppleve utmattelse, kvalme eller influensalignende symptomer. Dette forklarer de som tegn på at behandlingen påvirker kroppens evne til å kvitte seg med avfallsstoffer. Dette støttes ikke av forskningen. 

Naprapatisk behandling regnes i utgangspunktet som trygt hvis den utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, og erfaring med hvordan teknikken skal utøves «riktig». Noen slike teknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre, og personer med andre/ underliggende sykdommer bør være forsiktige med slik behandling. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om fysikalske behandlinger.

Den største risikoen ved naprapati er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere fordi pasienten selv og/ eller terapeuten feiltolker eller overser viktige symptomer som krever undersøkelse og virksom behandling, slik at viktig behandling kan bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

Alle som vil kan kalle seg naprapat og gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen naprapati eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. Ikke alle som tilbyr/ utøver naprapati i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Generelle forsiktighetsregler

  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. Bivirkninger innen  alternativ behandling er ofte underrapportert.
  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke
  • Ikke bruk helseprodukter såsom urter og kosttilskudd ukritisk - hold deg til pakningsinformasjonen
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.

Du kan lese mer om dette i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.

Bakgrunn

Naprapati betegnes som en manuell/ fysikalsk  behandlingsform. Det innebærer at terapeuten bruker hendene for å utrede, undersøke, diagnostisere, behandle og rehabilitere plager og skader i muskel- og skjelettsystemet som igjen påvirker kroppens nervesystem. Naprapati tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet, og kan også betegnes som en korrigeringsmetode. Naprapater benytter ulike manuelle teknikker i sin behandling. De fleste teknikkene utføres kun ved hjelp av hendene, men andre hjelpemidler kan også tas i bruk.

Naprapati er satt sammen av det tsjekkiske ordet ”napravit” som betyr ”å korrigere” og det greske ordet ”pathos” som betyr ”lidelse”. Naprapatene forklarer navnet med ”å korrigere årsak til lidelsen”.

Metoden ble utviklet av den amerikanske kiropraktikeren Oakley Smith (1880-1967) på begynnelsen av 1900- tallet. Som barn fikk han skarlagensfeber, og etter lengre tids sykdom og langvarig behandling med både kiropraktikk, homøopati og osteopati, merket han ingen framgang.

Smith forsøkte da å kurere seg selv, og begynte å studere medisin og kiropraktikk. Han avsluttet medisinstudiene etter et par år og fullførte isteden sin utdannelse i kiropraktikk. Fortsatt led han av sykdom, og instruerte da sin bror til å behandle seg med teknikker som han selv hadde utviklet.

Etter noen måneders behandling merket han bedring, og mente da at han hadde skapt en helt ny behandlingsform. I denne fikk sener, ligament og muskler større betydning i både undersøkelse og behandling enn hva tilfellet var innenfor kiropraktikk, der ryggraden og dens elementer var sett på som hovedårsaken til besvær i bevegelsesapparatet. Han valgte å kalle behandlingsformen for . Flere av hans pasienter ville studere hos ham, og han startet en skole i naprapati i Chicago i 1907.

Naprapati er utbredt i Sør-Europa, USA og i Norden. Til Skandinavia kom metoden i 1968, da svensken Bjørn J. Berg vendte tilbake til Sverige fra sine studier hos Smith i Chicago, og startet klinikk i Ørebro. I 1970 grunnla han Naprapathøgskolan i Stockholm. Naprapati har utviklet seg noe ulikt, da for eksempel utdanningen i Sverige legger større vekt på bruk av manuelle teknikker enn man gjør ved utdanninger i USA. Naprapati er en utbredt og offentlig godkjent behandlingsform i Sverige.

Naprapater søker å forebygge, utrede og behandle smerter og plager i muskler, skjelett og ledd. Naprapater jobber ut i fra teorien om at forstyrrelser på nerver, blodkar og i lymfekanaler i for eksempel muskler og bindevev, fører til sykdom, smerte eller nedsatt funksjonsevne.

Lidelser som naprapater mener de kan behandle er for eksempel: stiv nakke, ryggsmerter, hodepine, lumbago, isjas, musearm, idrettsskader, og skulder-, kne- og akilles-problemer.

Naprapati er beslektet med fysioterapi, osteopati og kiropraktikk. Disse har både et eget og et felles teorigrunnlag innen fysiologi, anatomi, ergonomi, fysikalsk og manuell medisin, som er en del av den medisinske læren om kroppens oppbygning og funksjon.

Teorigrunnlagene hos de tre manuelle behandlingsmetodene regnes for å ha flere likheter enn forskjeller. Naprapati skiller seg fra de andre ved at naprapaten behandler både muskler, skjelett og ledd. Deres forståelse av kroppens virkemåte kan ligne på ortopedisk medisinsk tankegang. Naprapati bygger på forståelsen av at terapeuten først tilbakestiller eller korrigerer funksjonen i muskler og skjelett. Terapeuten følger deretter opp og forsøker å forebygge fremtidige plager.

Naprapatene baserer seg på at smerte og dysfunksjon i ledd, muskler og skjelett kan fjernes gjennom økt fleksibilitet og blodsirkulasjon, som kan oppnås ved bestemte måter å påvirke leddene, musklene og/ eller skjelettet. Naprapater stiller sin diagnose på bakgrunn av samtale med pasienten om deres sykdomshistorie, livssituasjon, hvor lidelsen er, hvordan den arter seg, i hvilke situasjoner den oppstår, og hvor lenge den har vedvart. Ved hjelp av manuelle tester og teknikker mener de at de kan finne fram til stedet hvor smerten og dysfunksjonen har sitt utspring, samt om det foreligger nevrologiske eller sirkulatoriske forstyrrelser.

Naprapater bruker hovedsakelig hendene for å undersøke og behandle dysfunksjoner i muskler og skjelett, men de kan også ta i bruk andre hjelpemidler.

For å forbedre funksjon og minske smerter hos pasienten benytter naprapaten blant annet massasje, tøyning av muskler og behandling av spesielle triggerpunkter. Disse forklares som hypersensitive punkter eller ”muskelknuter”. Det kan gi smerteutstråling, men trenger ikke kjennes vondt før det trykkes på punktet.

Mobilisering er en annen teknikk innen naprapati. Da utføres en spesifikk leddtøyning av ryggraden og andre ledd, med liten kraft og langsomme bevegelser for å oppnå normal funksjon i leddet. Klassisk massasje brukes ofte på muskler og bindevev, både for å løse opp i stramt muskel- og bindevev, redusere muskelspenninger samt øke blodsirkulasjonen.

Naprapaten bruker også manipulasjon, som mange kjenner som ”knekking”. I denne teknikken benyttes spesifikke grep som utføres med høy hastighet, men med så liten kraft som mulig. "Knekkingen" er omstridt, både om det har effekt, og på grunn av risikoen for skade. Som forebygging og en del av behandlingen gir naprapaten ofte øvelser eller treningsprogram som klienten kan utføre hjemme.

I Norge er det kjent at naprapatene benytter seg også av andre teknikker og metoder, som blant annet akupunktur, laser og elektroterapi. Ved idrettsskader benytter naprapatene seg gjerne også av fysikalske hjelpemidler som dyptvirkende varmebehandling og ultralyd.

Andre begreper: Bodywork, naprapatisk manuell terapi, naprapathic system

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: