Osteopati | NAFKAM

Osteopati

Osteopati er en manuell/ fysikalsk behandlingsform, som oftest brukes ved smerter og muskel- og skjelettlidelser.

Flere av teknikkene som osteopater bruker inngår i det vi kaller fysikalske (manuelle) behandlinger, som praktiseres av flere yrkesgrupper på tvers av spesifikke terapinavn.

Ifølge osteopatien vil kroppen hele tiden tilpasse seg indre og ytre stressfaktorer, både fysiske og mentale. Veien til god helse og funksjon avhenger av at muskel- og skjelettsystemet, bindevevet, nervesystemet og sirkulasjonssystemet er i balanse, det vil si at disse fungerer godt sammen. I osteopatien vektlegges ubalanser i ett eller flere av disse systemet som årsaker til dårligere helse: Feilfunksjon ett sted fører til ubalanse og smerter et annet sted. 

Mange osteopater vil behandle personer med samme symptomer noe ulikt, fordi pasientene har ulike forutsetninger og totale sykdomsbilder. Osteopati beskrives av det norske osteopatforbundet også som et helhetlig medisinsk system. I sin innledende undersøkelse av deg vil osteopaten derfor kunne spørre bredt om både nåværende sykdommer, plager og symptomer, tidligere plager, søvnproblemer, stress med mere. Målet med dette oppgis å være å skaffe seg tilstrekkelig informasjon om eventuelle sammenhenger mellom dine plager, din kropp og din hverdag.

Ved behandling fra en osteopat vil du kunne oppleve at denne bruker ulike teknikker og "grep" - både «knekking», tøying, trykking og knaing på muskler, ledd og bindevev. Mange av disse teknikkene er vanlige innen flere manuelle/ fysiskalske behandlinger. Mer om slike behandlinger generelt kan du lese om her. Det finnes også en del spesifikke begreper, teorier, teknikker, fokusområder innen osteopatien. Ikke alle disse er like vanlige blant norske utøvere av osteopati:

  • Visceral osteopati: Noen utøvere vektlegger tilstanden til bindevevet, og hvordan dette og behandling av det kan påvirke helsen din.
  • Kraniosakral osteopati: Noen utøvere fokuserer på forholdet mellom korsbenet og hodeskallen, og forholdet mellom disse og resten av kroppen (Dette er dog ikke det samme som kraniosakral terapi og kraniosakral-terapeuter, som er en egen terapiform og en egen terapeutgruppe).

De fleste norske osteopater gjør ifølge Norsk Osteopatforbund hovedsaklig bruk av manuelle/ fysikalske teknikker for å påvirke kroppens ledd, muskler og bindevev, ofte i kombinasjon med øvelser og veiledning for trening og egenbehandling utenfor behandlingstimene. De behandler ikke indre organer, men opplyser at de fokuserer på bindevev, sirkulasjon og spenningsforhold i kroppen.

 

    Virker det?

    Man vet at massasje, trykk, press og annen fysisk/ manuell behandling generelt kan utløse mekanismer i kroppen som virker smertelindrende. Disse kan forklare hvorfor du som pasient kan oppleve smertelindring ved slike behandlinger. Dette kan du lese mer om i artikkelen om hva vi vet om effekt og sikkerhet ved fysikalske/ manuelle behandlinger generelt. 

    Ved søk i mars 2020 våre kilder til oppsummert forskning, fant vi spesifikt for osteopati det følgende:

    Plager hos barn:

    I 2019 ble det gjort en oppsummering av forskningen på manuelle teknikker – herunder osteopati -for barn. Av ulike grunner kunne ikke forskerne trekke konklusjoner om slik behandling hadde effekt eller ikke mot følgende plager: Forstoppelse, kolikk, ikke-nevrogene blæredysfunksjoner, kronisk spenningshodepine, kjeveleddsdysfunksjon, astma, obstruktiv søvnapné, akutt mellomørebetennelse, ADHD, autisme, cerebral parese, avvikende hodeform, asymmetrier i kroppen, samt skoliose.

    Vi fant i tillegg oppsummert forskning på osteopatisk behandling ved en rekke andre helserelaterte problemer og -hensikter: smerter under svangerskap og fødsel, forstuet albue, tennisalbue, kroniske inflammatoriske sykdommer så som KOLS, IBS og astma, endometriose, hodepine, revmatiske lidelser, samt stimulering av det autonome nervesystemet. Heller ikke her fant forskerne forskningen solid nok til å trekke klare konklusjoner om effekt eller ikke. Begrunnelsene som oppgis for dette variererte:

    • studiene de undersøkte var små, og/ eller hadde metodiske feil eller mangler,
    • funnene i de enkelte studiene sprikte for mye til at de burde trekkes slutninger fra,
    • det var vanskelig å skille direkte behandlingseffekter fra effekter av "å gå til" en terapeut; og/ eller
    • funnene av effekt var små og uten klinisk betydning for pasienten.

    Forskerne bak disse oppsummeringene etterlyste generelt bedre metodisk kvalitet i nye studier på osteopati før man kan si noe. For de ovennevnte bruksområdene vil vi da si at osteopatisk behandling er utilstrekkelig dokumentert.

    Presiseringer

    • I noen oppsummeringer var behandlingen bestemt på forhånd for alle deltakerne i studiene. Dette skiller seg fra den individualiserte behandlingen som osteopater vektlegger å gi. Dette medfører at det kan være vanskelig å trekke vitenskapelige konklusjoner på basis av disse. 
    • Noen oppsummeringer handler om spesifikke teknikker/ grep som brukes av både osteopater og andre behandlergrupper. Disse finner du omtalt i vår generelle artikkel om fysikalske (manuelle) behandlinger.
    Er det trygt?

    Vanlige rapporterte bivirkninger av osteopatisk behandling regnes som milde og forbigående. Disse omfatter muskelsmerter, stølhet, tretthet, svimmelhet, hodepine og kvalme. I følge osteopatene kan behandlingen deres også gi bivirkninger som kortvarige influensalignende symptomer, manglende overskudd, lett smerteøkning, samt en følelse av kulde eller varme.

    Som nevnt favner osteopatien mange spesifikke teknikker og "grep". Disse regnes i utgangspunktet som trygge hvis de utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, samt erfaring med hvordan teknikken skal utøves «riktig».

    Noen manuelle behandlingsteknikker regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre, og personer med andre/ underliggende sykdommer bør være forsiktige med slik behandling fordi det kan forverre tilstanden deres. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om fysikalske behandlinger.

    I Norge kan alle som vil kan kalle seg osteopat og gi slik behandling uten krav til utdanning. Eventuell utdanning innen osteopati eller annen alternativ behandling gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner eller det ansvaret som autorisert helsepersonell har. 

    Ikke alle som tilbyr/ utøver osteopati i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

    Den største risikoen ved osteopati er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere dersom terapeuten feiltolker eller overser symptomer, og slik unnlater å oppfordre pasienten til å oppsøke nærmere undersøkelse. Da kan viktig behandling bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

    Generelle forsiktighetsregler

    • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
    • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
    • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
    • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
    • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
    Bakgrunn

    Den amerikanske legen Andrew Taylor Still regnes som grunnleggeren av osteopatien. Ifølge ham var årsaken til sykdom og sykelige forandringer i organer at personen hadde nedsatt funksjon og bevegelighet i muskel- og skjelettsystemet. Han mente at man kunne kurere alle typer sykdommer og helseproblemer ved å bruke hendene til å «normalisere» bevegeligheten og funksjonen i pasientens muskler og skjelett. Still mente også at det er mulig å oppdage små spenninger i vev i kroppen, og løse dem opp før de utvikler seg til sykdom.

    De fleste osteopater synes å ha gått bort fra denne ideen, og legger i dag til grunn et større fokus på anatomisk og fysiologisk forståelse av kropp og sykdom, som kan være vanskelig å skille fra eksempelvis kiropraktorer og fysioterapeuter. Dette kan du lese mer om i rapporten «Kunnskapsoppsummering om manuelle behandlingsformer» utgitt av Folkehelseinstituttet.

    I 1892 startet Still «American School of Osteopathy», og underviste leger i metoden sin. I dag er osteopater i USA leger, slik at osteopatisk behandling hos en DO (Doctor of Osteopathy) kan medføre bruk av teknikker og behandlingstiltak som i Norge er forbeholdt leger.

    Osteopati er også kjent under følgende navn: osteopathy, cranial osteopathy, kraniosakral/ kranio-sakral osteopati.

    Kilder

    Les også

    NAFKAM -

    Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

    Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

    Les mer om NAFKAM

    Andre nettsteder fra NAFKAM: