Fysikalske behandlinger | NAFKAM

Fysikalske behandlinger

Fysikalsk behandling er i Medisinsk ordbok definert som: «behandling med fysikalske metoder, f.eks. bad, varme, lys, elektrisitet, gymnastikk, bassengtrening og massasje.»

Blant de behandlerne som tilbyr fysikalsk behandling, finner vi både tilbydere av skolemedisinske behandlinger som fysioterapimanuellterapi og kiropraktikk, samt tilbydere av alternative behandlinger som massasjenaprapatiosteopatiakupunktur og kopping.

Slike behandlinger skiller seg fra for eksempel psyko-/ samtaleterapier og rådgivning ved at behandleren tar på pasienten og/ eller bruker forskjellige innretninger som behandler pasienten gjennom fysisk berøring. Utøvere av fysikalske behandlinger kan likevel inkludere elementer av samtaleterapi og rådgivning om for eksempel kosthold, livsstil og øvelser man skal gjøre hjemme.

Fysikalske behandlinger brukes oftest mot muskel- og skjelettplager, leddsmerter, nedsatt bevegelsesevne og funksjonsforstyrrelser. De brukes også for å påvirke nerver og triggerpunkter, samt for å øke blodgjennomstrømningen.

Hva vet man egentlig om hvordan fysikalske behandlinger kan virke?

Vi vet at slik behandling kan redusere smerte, og at det hovedsak er tre smertereduserende mekanismer som kan utløses ved hjelp av denne typen behandling. Hvilken mekanisme som aktiviseres avhenger av hvor kraftig eller mild behandlingen er.

Teknikkene som kalles "knekking" har fått dette navnet på grunn av den lyden som gassfylte hulrom i leddvæsken lager når ledd trekkes fra hverandre. Det har blitt hevdet at denne teknikken virker fordi den "løsner" eller "justerer" på plass ledd.  Ifølge legevitenskapen er det er fysiske begrensninger på hvor mye man kan justere skjelettet ved bruk av manipulasjonsteknikker. 

Vondt skal vondt fordrive

"Vondt skal vondt fordrive", sier mange. Og de har støtte i fysiologien for at dette kan være tilfelle.

En smertereduserende mekanisme som kan utløses ved fysikalsk behandling kalles DNIC (diffuse noxious inhibitory control).Denne mekanismen kjennetegnes ved at smerte påført et annet sted på kroppen enn der du har vondt, undertrykker den første smerten. Dette kan forklare hvordan fysikalske behandlinger som påfører deg forbigående smerte, oppleves å kunne redusere smerter.

Eksempler på behandlinger som kan utløse denne mekanismen er akupunktur, spikermatte, kopping, soneterapi og kraftige former for massasje som gir midlertidig smerte.

Det trenger ikke gjøre vondt

Behandlingen trenger ikke gjøre vondt for å kunne oppleves smertelindrende. Man vet at fysikalsk behandling kan utløse en annen mekanisme i kroppen som kalles gate control. Denne stopper smertesignaler i ryggmargen din slik at de ikke når hjernen, og kan på denne måten lindre smerte.

Man trenger ikke opplæring eller spesielle teknikker for å benytte seg av denne mekanismen. Hvis du for eksempel slår kneet ditt og stryker på det, aktiverer du gate control som gjør at smerten lindres midlertidig.

Berøring

Fysikalsk behandling kan også redusere smerter ved at den påvirker nerveender i huden som kalles CT'er. Ved berøring av huden hvor det er hår, kan CT'ene sende signaler om velbehag til hjernen og slik virke smertelindrende. Berøring av hårløse områder på kroppen som fotsålene, håndflatene og deler av ansiktet, har ikke vist en slik effekt.

Behandlinger som kan virke på denne måten er massasjelignende behandlinger, samt former for healing som vektlegger berøring (therapeutic touch/ terapeutisk berøring mfl).  

Trigger kroppens egne smertelindrende stoffer

Fysikalske behandlinger kan også utløse kroppens egne smertelindrende stoffer som for eksempel endorfiner.

Den største effekten av fysikalsk behandling har forskerne funnet ved såkalte nociseptive smerter. Dette er den vanligste typen smerter, og som man kjenner dersom man skadet seg, blitt operert, eller at vev i kroppen på andre måter har blitt skadet. 

Fysikalske behandlinger kan også øke blodgjennomstrømningen. Dette er synlig ved at området hvor behandlingen utføres blir rødt, noe som skyldes at det frigis nevropeptider som histamin og CGRP.

Akupunktur og kvalme

I tillegg til at fysikalsk behandling kan redusere smerter, viser forskningen at akupunktur kan forebygge kvalme etter operasjon. Forskerne tror at denne effekten har sammenheng med at det frigis stoffer i kroppen med opioid virkning, som man vet kan motvirke kvalme. Det er imidlertid uklart hvordan akupunktur setter i gang denne prosessen.  

Muskelenergiteknikk (MET)

En Cochrane-oppsummering fra 2015 av forskningen på den manuelle behandlingsteknikken muskelenergiteknikk (MET), som brukes av flere utøvere av fysikalske behandlingsformer,  konkluderte med at muskelenergiteknikk ikke ser ut til å ha effekt mot korsryggsmerter.

Er det trygt?

Fysikalske behandlinger regnes i utgangspunktet som trygt hvis de utøves korrekt, i den forstand at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper om kropp og sykdom, samt erfaring med hvordan behandlingsteknikken skal utøves «riktig».

Fysikalske behandlinger kan likevel gi bivirkninger. De vanligste bivirkningene som er rapportert i forskningen, er milde og forbigående bivirkninger som muskelsmerter, stølhet, tretthet, svimmelhet, hodepine og kvalme.

Visse teknikker innenfor fysikalsk behandling regnes imidlertid som mer risikofylte enn andre.

  • All behandling som tar sikte på manipulering av ryggrad og nakke (populært kalt «knekking») kan i teorien medføre en viss risiko for nevrologisk skade og lammelser, og kan forårsake skade på ryggmargen, skiveprolaps og slag. Personer med benskjørhet, kreft, infeksjoner og blødningsforstyrrelser har økt risiko for skader og bivirkninger ved ryggradsmanipulasjon.
     
  • Massasje regnes som å ha lav risiko, og det rapporteres hovedsakelig om milde og forbigående bivirkninger såsom smerte og ubehag under og kort tid etter behandlingen. Det fins rapporter om allergiske reaksjoner mot eteriske oljer som ofte brukes ved massasje.
  • Kraniosakralterapi: Tiltross for å kjennetegnes som lett og forsiktig massasje, er også denne behandlingen ifølge en oppsummering fra Folkehelseinstituttet (tidligere Kunnskapssenteret) forbundet med både direkte og indirekte risiko. De presiserer imidlertid ikke hva disse bivirkningene består i.
     
  • Behandlinger som medfører skjæring/ perforering av huden (eksempelvis våt kopping (wet cupping), akupunktur og årelating) medfører risiko for betennelser og infeksjoner, samt skade på vev/ muskler og sener.

Vi anbefaler at du snakker med legen din før du bruker alternativ behandling. Dette gjelder særlig barn, gravide, ammende og alvorlig syke. Les mer om dette i vår pasientveiledning.

Les også våre faktaartikler om spesifikke fysikalske behandlinger

Du kan lese om hva forskningen sier om effekten av fysikalske behandlinger i faktaartiklene våre om disse. Der kan du også lese hvordan behandlerne selv mener at behandlinger virker, og om behandlingen er trygg å bruke.

Les mer

Rapport: «Utredning av osteopati, naprapati og manuellterapi med sikte på vurdering av autorisasjon» (Sosial- og helsedirektoratet 2005)

Under finner du emneknaggen "fysikalske behandlinger". Ved å trykke på den kan du følge vårt arbeid med å samle og systematisere det vi vet om denne typen behandlinger.

Kilder

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: