- Svarene på alle våre spørsmål i årets Helsepolitisk barometer viser at befolkningen uttrykker forventninger til medisinske kunnskaper ved alternativ behandling, sier informasjonssjef Ola Lillenes ved NAFKAM.
Blant resultatene trekker Lillenes fram at over 80% mente at alternative behandlere som vil stå i det offentlige Utøverregisteret, bør ha krav på seg om en viss medisinsk minstekunnskap.
- Dette var faktisk en økning fra 2016, da 61% mente dette. Vi tolker det som at befolkningen er enige med oss om at et slikt krav er fornuftig og rimelig, både for pasienter, og som en balanserende faktor opp mot fordelene disse behandlerne nyter godt av i dag, sier Lillenes.
Særlig viser undersøkelsen at slike kunnskaper bør være involvert når pasienter ikke har full samtykkekompetanse og det er andre som tar behandlingsvalg for en.
- Dette kan for eksempel gjelde barn, alderssvekkede eller psykisk utviklingshemmede. Hele 3 av 4 var tydelig i svarene på at alternativ behandling av slike sårbare pasienter, bør skje i samarbeid med pasientens lege, sier han.
Se tallene fra Kantar TNS Helsepolitiske Barometer 2019
Greit at helsepersonell gir alternativ behandling?
Til sammen 65% svarte at det er greit at autorisert helsepersonell gir alternativ behandling, men nesten halvparten av disse hadde noen forbehold.
Når det så gjaldt diagnoseverktøy og målemetoder som man ofte finner i alternativbransjen, var befolkningen nesten delt på midten i hva de mente om verdien av slike og hva disse kan føre med seg på godt og vondt.
- Vi tolker disse svarene til at befolkningen har generelt høye forventninger til den enkelte behandler, enten disse befinner seg innenfor eller utenfor helsevesenet – og at viktigheten av metodene er underordnet viktigheten av den enkeltes kunnskaper. For alternativbransjen kan det være verdt å merke seg at de fleste her mente at målemetoder mange utøvere bruker, kan bidra til helseangst og unødvendig behandling, sier Lillenes.
Religion og behandling
Selv om trosfrihet og retten til fri utøvelse av religion står høyt i Norge, valgte NAFKAM også å spørre om helsepåstandene og lovnadene som bl.a «Mirakelpredikantene» ble kjent for i fjor, bør underlegges samme regler som alternative behandlere – selv om slike tjenester er basert på religiøs tro.
- Av funnene ser vi at en ikke ubetydelig andel av befolkningen har gjort seg opp en mening om dette. Over en tredjedel mener at syke mennesker fortjener sterkere vern enn de har i dag mot helsepåstander og lovnader ved religiøse men samtidig kommersielle tjenester, sier informasjonssjefen og fortsetter:
NAFKAM mener:
Vi ved NAFKAM mener at det bør settes et minimumskrav til alternative behandlere som vil stå i det offentlige Utøverregisteret innen skolemedisinske fag så som anatomi, sykdomslære, fysiologi, medisin og førstehjelp, for å kunne tolke symptomer og vite når de eventuelt må/skal henvise pasienten til skolemedisinsk behandling.
Vi mener at dette er et rimelig og lett gjennomførbart tiltak som vil øke sikkerheten for pasienter som oppsøker eller vurderer å oppsøke alternative behandlere i Norge.
- Dette bør minne helsemyndighetene om viktigheten av å vurdere ferdig om denne type tjenester fortsatt bør få nyte godt av den reguleringsfriheten som alminnelig religiøs virksomhet har når det gjelder påstander, forklaringer og lovnader.
Les også:
Helbredelse via forbønn - trosutøvelse eller behandling?
Forbrukertilsynet tar opp sak mot religiøse helbredere
Så mye bruker nordmenn på alternativ behandling