Venstre, FrP, Krf og SP har det også som post på sine partiprogram. Les mer om hva de og de andre større partiene synes om forskning på alternativ behandling, lover og rettigheter og integrert behandling.
Forskning
Spørsmål: Bør det bevilges mer penger til forskning. Hvorfor/ hvorfor ikke?
Venstre (v/Anne Gamme, Helse - og sosialpolitisk rådgiver, Venstres stortingsgruppe ):
- Venstre vil stimulere til økt forskning på alternativ behandling, sikre at en slik behandling foregår på en så trygg måte som mulig, og at behandlinger som har beviselig effekt blir fremhevet.
Sosialistisk Venstreparti (v/ Bernt Sverre Mehammer rådgiver for SVs stortingsgruppe):
- All medisinsk forskning kan på sett og vis sees på som alternativ til den eksisterende, så lenge det ikke foreligger dokumentasjon på effekt og mulige bivirkninger. Det er gjennom forskning at man kan finne fram til nye behandlingsmetoder som tilfører medisinsk behandling ny viten. Forskning på alternativ behandling er dermed et nødvendig virkemiddel for å bringe medisinen framover.
Kristelig Folkeparti (v/ Ingvild Belck-Olsen, Rådgiver for Helse- og omsorgskomitéen):
- Det må satses på forskning på alternativ medisin slik at kvalitetet og dokumentert effekt kommer frem, noe som gir grunnlag for å inkludere alternativ medisin i de offentlige helsetjenestene dersom det innebærer god utnyttelse av de samlede helseressursene.
Senterpartiet (v/ Sigbjørn Gjelsvik, Sekretariatsleder, Senterpartiets stortingsgruppe):
- Senterpartiet ønsker mer forskning på alternativ behandling, slik at de mange som oppsøker alternativ behandling kan gjøre trygge valg i forhold til sin helse. Vi ønsker at den informasjonen som gis om alternativ behandling i størst mulig grad skal være kvalitetssikret gjennom nøytral forskning.
Høyre (v/ Kristin Holm, Helsepolitisk rådgiver, Høyres Stortingsgruppe):
- Høyre går inn for en sterkere satsing på forskning og kunnskap, gjennom økte bevilgninger til forskningsrådet, universitet og andre institusjoner i kunnskapssektoren. Innenfor rammen av dette er vi positive til å vurdere å øke bevilgningene også til forskning på alternativ behandling.
Fremskrittspartiet (v/ Inger Marie Ytterhorn, spesialrådgiver FrPs stortingsgruppe):
- FrP mener det bør bevilges mer penger til forskning på alternativ behandling. Alternativ behandling får en stadig større utbredning i befolkningen og det er viktig å øke kunnskapen om muligheter og konsekvenser av slik behandling. Det er også viktig å erverve kunnskap om forskning og forskningsresultater fra andre land som har lang erfaring og mye kunnskap om området.
Lover og rettigheter
Spørsmål: Burde det alternative behandlingsfeltet vært underlagt en strengere kontroll eller bør pasientene ta fullt ansvar selv når de velger å bruke udokumentert behandling?
Venstre: - Det bør være en kombinasjon her. Det vil aldri være mulig å sjekke alle som driver alternativ behandling alltid. Helsetilsynet må reagere hvis det kommer meldinger. Lov om alternativ behandling gjelder jo. Men vi mener nok at hvis folk oppsøker svært eksperimentell behandling så må de også ta et ansvar selv. Men det viktigste er at vi får godkjente behandlinger som miljøet og offentlige myndigheter selv tar ansvar for. Det arbeidet NAFKAM gjør er svært viktig her.
SV: - Når behandling skjer hos ikke-autorisert personell, må det nødvendigvis være personellet selv, og den som tas i behandling, som i fellesskap må bære ansvaret for konsekvensene av behandlingen, i det det framstår som urimelig at myndighetene skal bære et juridisk og økonomisk ansvar for tiltak de verken selv har anerkjent eller igangsatt.
KrF: - Pasienter må selv kunne velge den behandlingen de ønsker, men ordninger som gjør det enklere for pasientene å velge behandling med høy kvalitet og dokumentert effekt er et mål. Slike ordninger er blant annet autorisasjon.
SP: - Senterpartiet er tilfreds med at vi nå har fått et lovverk på plass, og at pasienter som vurderer å oppsøke alternativ medisin i større grad kan bli informert om sine rettigheter og den enkelte behandlers status. Vi er positive til at alternative behandlingsformer i større grad tas i bruk ved norske sykehus og av godkjente spesialister. Vi ønsker strengere kontroll, og mener at alle som tilbyr en helsetjeneste skal kunne stilles til ansvar på det samme grunnlag.
Høyre: - Samarbeidsregjeringen, som Høyre var en del av, fremla en ny lov om alternativ behandling som erstatning for den tidligere kvakksalverloven. Loven styrket pasientenes rettigheter, og åpnet samtidig opp for alternative behandlingstilbud. Høyre mener at hensynet til pasientenes trygghet og sikkerhet er avgjørende, og at det må stilles krav om at alternativ behandling er forsvarlig. Samtidig bør den enkelte ha frihet til å velge trygge alternative behandlingsmetoder, basert på god informasjon om dette. Flere saker den siste tiden illustrer behovet for økt kontroll med produkter som kan være farlige, for eksempel gjennom mer tilsyn og kontroll. Dette er også viktig for at useriøse aktører ikke undergraver tilliten til seriøse alternative behandlere.
FrP: - FrP er positive til at brukerne skal ha valgfrihet også til alternativ behandling men mener at så lenge metoder og effekt ikke kan dokumenteres gjennom forskningsresultater og praksis, må ansvaret for bruk av alternative tjenester være brukerens og at kontrollen med virksomhetene må være streng. Lov om alternativ behandling, som ble innført i 2003, er et godt grunnlag for pasientenes sikkerhet. FrP mener det vil være viktig å evaluere loven på bakgrunn av den økende bruk av alternative tjenester i befolkningen.
Integrert behandling
Spørsmål: Bør pasientene gis større valgfrihet innenfor det offentlige systemet eller er dere særdeles skeptisk til å utvide helsetilbudet med behandlinger som mangler tilstekkelig dokumentasjon?
Venstre: - Det er helt riktig at vi er skeptisk til å utvide et offentlig helsetilbud som mangler dokumentasjon. Akupunktur utført på en god kvalitativ måte er eksempel på behandling som i større grad kan inkluderes i det offentlige helsetilbudet.
SV: - Det er ikke rimelig å integrere ikke-godkjent behandling i den tradisjonelle behandlingen, fordi dette skaper uklare ansvarsforhold, og også utvisker skillet mellom godkjent helsepersonell, og paramedisinske miljøer, der de ikke-medisinske behandlerne ikke har formalkrav til sin utdannelse, slik at det vil være uklart hvilken behandling, og med hvilken effekt, de faktisk tilbyr.
Det som derimot kan ha noe for seg er å kunne gjennomføre kontrollerte studier av alternativ behandling innefor spesialistmiljøer for å vurdere mulig effekt og bivirkninger av behandlingen. SV støtter de forsøkene som har vært gjort med dette, eksempelvis ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i regi av NAFKAM.
KrF: - Alternativ behandling bør integreres i de offentlige helsetjenestene når det kan dokumenteres effekt, og det innebærer en god utnyttelse av helseressursene samlet sett.
SP: - Senterpartiet er positiv til at alternative behandlingsformer tas i bruk i det offentlige helsevesenet. Vi mener at det helsetilbudet som gis innenfor det offentlige helsetilbudet skal være tilstrekkelig dokumentert, og at utprøvende behandling skal skje under særlig streng kontroll. Vi ønsker at stadig mer av den kunnskap og erfaring som utvikles innen alternativ behandling skal bli så godt dokumentert at de kan inkluderes i det offentlige helsevesenet.
Høyre: - Høyre er positive til å inkludere alternativ behandling i den offentlige helsetjenesten, dersom dette er trygt og behandlingen har god effekt. Det er imidlertid en faglig vurdering som må ligge til grunn for hvilke behandlingsformer som tas i bruk, og hvilke tilbud pasientene kan velge mellom innenfor den offentlige helsetjenesten.
FrP: - FrP er fremdeles skeptisk til helsetilbud som mangler effektiv dokumentasjon, men vil at enkelte grupper behandlere som har drevet lenge i Norge og kan vise til gode resultater bør kunne integreres i det offentlige helsetilbudet.
Arbeiderpartiet (v/ Vigdis Henriette Nilsen, Konsulent, Arbeiderpartiets stortingsgruppe) svarte generelt på spørsmålene vi stilte:
- Arbeiderpartiet respekterer at mange mennesker velger alternative behandlingar og naturmedisin, mange synes dette hjelper dem og det er det viktigste for den det angår. Vi må likevel som et ansvarlig parti velge å prioritere sårt pressede helsekroner på behandlingsmetoder som er forsket frem med etterprøvebare og gyldige metoder, som også må holde høy internasjonal standard. Før naturmedisin og alternative metoder kan skilte med den samme evidensbaserte bakgrunn er det vanskelig å forsvare å bruke penger frå offentlige budsjetter eller å innføre refusjonsordningar på slik behandling.
NAFKAM gleder seg over positive svar
I Norge er det Nasjonalt Forskningssenter innen Komplementær og Alternativ Medisin (NAFKAM) som er den største aktøren på forskning på alternativ behandling. Direktør Vinjar Fønnebø gleder seg over at de politiske partiene er samstemte i sin støtte til videre forskning på feltet.
- Det er svært gledelig at det er tverrpolitisk støtte i Norge til forskning på alternativ behandling. Det er også fullt forståelig at politikerne vektlegger at det skal ligge kunnskap til grunn for de behandlingene som gis til syke mennesker.
På dette området er Norge et foregangsland. Politikerne har innsett at man må ha fokus både på forskning, informasjon og regulering av det alternative feltet.
På NAFKAM ser vi på den tverrpolitiske støtten til forskning på området som et tydelig tegn på at vi kan fortsette å være en viktig bidragsyter, avslutter Fønnebø.
