Kokosolje

I likhet med andre matoljer består kokosolje av 100 % fett. Det meste av dette er mettet fett, fra ca 76% til 92%, og resten av innholdet enumettet fett og flerumettet fett. Du kan lese mer om forskjellene mellom disse fett-typene i artikkelen Fett, i Store medisinske leksikon. 

Et av argumentene til de som fremhever kokosolje som sunnere enn andre typer fett, er at kokosolje inneholder mer av mellomlange fettsyrer enn andre typer fett.

Det finnes imidlertid to definisjoner av mellomlange fettsyrer. Avhengig av hvilken definisjon man bruker, varierer innholdet av mellomlange fettsyrer i kokosolje fra ca 15% til 60%. Dette er høyere enn hva man finner i andre typer fett. 

Teorien om at kokosolje kan kurere helseproblemer på grunn av innholdet av mellomlange fettsyrer, mangler solid støtte i forskningen. Det finnes noe forskning på mellomlange fettsyrer som er fremkalt syntetisk, men denne forskningen er ikke automatisk overførbar til andre produkter som kokosolje. 

Blodsukkerregulering

I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Dhanasekara en oppsummering av 18 studier (RCT-er) som omhandlet effekten av fett fra kokos for regulering av blodsukkeret. De fant at fett fra kokos ikke ser ikke ut til å forbedre kroppens regulering av blodsukker. Forskerteamet fant imidlertid at kokosolje ser ut til å øke blodsukkeret etter måltidet ved å redusere insulinnivået, og at kokosolje ser ut til å være skadelig for kroppens evne til å opprettholde stabilt blodsukker over tid.

I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Jayawardena en oppsummering av forskingen på effekten av kokosolje for faktorer som kan øke risikoen for hjerte-karsykdom. Når det gjelder regulering av blodsukker fant de at kokosolje ikke forbedrer fastende blodsukker. Målinger av HbA1c tydet på at kokosolje kunne forbedre kontrollen av blodsukkeret, men forskerteamet fant ikke grunnlag til å si at kokosolje har en slik effekt.

I begge disse oppsummeringene legger forskerne til at det trengs flere studier av bedre metodisk kvalitet. De etterspør spesielt forskning blant personer med diabetes type 2. 

Forgiftning av aluminiumsfosfid

I 2024 publiserte to forskerteam, ledet av Hafez og De Santi, oppsummeringer av forskningen på effekten av oljebaserte løsninger i forbindelse med mageskylling (pumping) av pasienter forgiftet av aluminiumfosfid. I oppsummeringene inkluderte de forskning på både kokosolje og parafinolje.

Forskerteamet til Hafez fant at bruk av kokosolje økte tiden pasienter overlevde etter behandlingen og reduserte behovet for intubasjon (teknikk for å sikre frie luftveier). Imidlertid viste kokosolje ikke like gode resultater som parafinolje, som var forbundet med lavere risiko for å dø, økt overlevelsestid, og redusert behov for både intubasjon og vasopressorer (midler som øker lavt blodtrykk ved alvorlige hendelser som forgiftninger).

Forskerteamet til De Santi fant, i likhet med forskerteamet til Hafez, at parafinolje økte antallet overlevende og favoriserte parafinolje foran kokosolje når det gjelder behov for intubasjon. Begge forskerteamene legger til at det trengs flere studier av bedre kvalitet for å bekrefte disse funnene.

Fortidligfødte

Huden til fortidligfødte spebarn er ikke fullt utviklet og kan føre til større væsketap og økt risiko for infeksjoner. Et forskerteam ledet av Pupala publiserte i 2019 en oppsummering av forskningen på effekten av å smøre kokosolje på huden til fortidligfødte spebarn. De fant at samlet sett hadde spebarn som fikk smurt kokosolje på huden hadde færre infeksjoner, bedre vekst og bedre hud.  Forskerne legger til at det trengs flere studier med bedre metoder for å bekrefte disse funnene.

Hudsykdommer

I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Jones en oppsummering av forskning på alternativ behandling for vanlige hudsykdommer. De inkluderte de to studier på kokosolje for atopisk eksem som viste forbedring av denne hudsykdommen. Forskerteamet legger imidlertid til at det kvaliteten på studiene er begrenset, og at det derfor trengs flere studier med bedre metoder for å bekrefte dette.

Munnhygiene

I 2021 oppsummerte et forskerteam ledet av Upasana forskning på munnskyll med kokosolje. De så på 13 studier som fant at kokosolje kan redusere plakk, tannkjøttbetennelse og antallet av bakterien streptococcus mutans, som ofte forårsaker hull i tennene. Likevel var kvaliteten på studiene for lav til å trekke sikre konklusjoner, så forskerne anbefaler flere studier med bedre metoder.

Risikofaktorer for hjerte-karsykdom

Flere forskerteam har vurdert forskningen effekten av kokosolje på kroppsvekt og kolesterol, som begge er viktige faktorer når det gjelder risiko for hjerte-karsykdommer (Swarnamali 2023, Duarte 2022, Sekar 2022, Unhapipatpong 2021, Jayawardena 2020, Schwingshackl 2018).

Kokosolje og vektredusjon

Et av forskerteamene (Swarnamali 2023) fant at deltakerne i studiene de analyserte, hadde en liten reduksjon i kroppsvekt, BMI og prosentandel fett i kroppen. Men effekten var ikke stor nok til å at de kunne si at kokosolje hjelper ved vektnedgang.

Et annet forskerteam (Duarte 2022) fant at kokosolje ikke har effekt på kroppsvekt, midjemål og fettprosent, når man sammenligner med oljer som inneholder mer umettet fett. De sammenlignet kokosolje med  blant annet olivenolje, rapsolje, soyaolje solsikkeolje og maisolje.

Kokosolje og kolesterol

Flere av forskerteamene fant at kokosolje kan øke både HDL-kolesterol, LDL-kolesterol og totalkolesterol (Sekar 2022, Unhapipatpong 2021, Jayawardena 2020).

Én oppsummering (Schwingshackl 2018) fant at hvis man bytter ut litt av kaloriinntaket fra smør med kokosolje, kan det senke nivåene av LDL-kolesterol og totalt kolesterol. Men ikke like mye som hvis man bytter ut smør med oljer med mer umettet fett, som soyaolje eller olivenolje. Forskerteamet konkluderer derfor med at deres analyse er på linje med gjeldende helseanbefalinger om å bytte ut mettet fett med umettet fett.

Kokosolje og regulering av blodsukker

Regulering av blodsukker er også en faktor som tas med i vuderingen av risiko for hjerte-karsykdom. Se eget avsnitt over for informsjon om kokosolje og blodsukkerregulering.