Kokosolje

I likhet med andre matoljer består kokosolje av 100 % fett. Det meste av dette er mettet fett, fra ca 76% til 92%, og resten av innholdet enumettet fett og flerumettet fett. Du kan lese mer om forskjellene mellom disse fett-typene i artikkelen Fett, i Store medisinske leksikon. 

Et av argumentene til de som fremhever kokosolje som sunnere enn andre typer fett, er at kokosolje inneholder mer av mellomlange fettsyrer enn andre typer fett.

Det finnes imidlertid to definisjoner av mellomlange fettsyrer. Avhengig av hvilken definisjon man bruker, varierer innholdet av mellomlange fettsyrer i kokosolje fra ca 15% til 60%. Dette er høyere enn hva man finner i andre typer fett. 

Teorien om at kokosolje kan kurere helseproblemer på grunn av innholdet av mellomlange fettsyrer, mangler solid støtte i forskningen. Det finnes noe forskning på mellomlange fettsyrer som er fremkalt syntetisk, men denne forskningen er ikke automatisk overførbar til andre produkter som kokosolje. 

Ved søk i våre kilder i februar 2019 fant vi ikke forskning som møter våre kriterier, og som viser at det er sunnere å spise kokosolje enn andre typer fett.

Vi fant én kunnskapsoppsummering i våre kilder om effekten av kokosolje mot konkrete helseproblemer. Den konkluderer med at det muligens er effektivt å smøre kokosolje på huden til for tidlig fødte barn, for å unngå problemer som væsketap og infeksjoner. Men den sier også at det må mer forskning til på barn som er født veldig tidlig.

Ut over dette regner ikke NAFKAM dokumentasjonen på effekten av kokosolje som solid nok til å si om det virker eller ikke.