Kokosolje

Image
Delt kokosnøtt og to blankeflasker med kokosolje.
Foto: Colourbox.com

Kokosolje markedsføres som sunnere enn andre typer fett. Det påstås blant annet at kokosolje styrker immunforsvaret, bedrer hjernefunksjonen, virker slankende, motvirker hudproblemer og forebygger hjerte- og karsykdom. Stemmer dette?

I likhet med andre matoljer består kokosolje av 100 % fett. Det meste av dette er mettet fett, fra ca 76% til 92%, og resten av innholdet enumettet fett og flerumettet fett. Du kan lese mer om forskjellene mellom disse fett-typene i artikkelen Fett, i Store medisinske leksikon

Et av argumentene til de som fremhever kokosolje som sunnere enn andre typer fett, er at kokosolje inneholder mer av mellomlange fettsyrer enn andre typer fett.

Det finnes imidlertid to definisjoner av mellomlange fettsyrer. Avhengig av hvilken definisjon man bruker, varierer innholdet av mellomlange fettsyrer i kokosolje fra ca 15% til 60%. Dette er høyere enn hva man finner i andre typer fett. 

Teorien om at kokosolje kan kurere helseproblemer på grunn av innholdet av mellomlange fettsyrer, mangler solid støtte i forskningen. Det finnes noe forskning på mellomlange fettsyrer som er fremkalt syntetisk, men denne forskningen er ikke automatisk overførbar til andre produkter som kokosolje. 

Ved søk i våre kilder i februar 2019 fant vi ikke forskning som møter våre kriterier, og som viser at det er sunnere å spise kokosolje enn andre typer fett.

Vi fant én kunnskapsoppsummering i våre kilder om effekten av kokosolje mot konkrete helseproblemer. Den konkluderer med at det muligens er effektivt å smøre kokosolje på huden til for tidlig fødte barn, for å unngå problemer som væsketap og infeksjoner. Men den sier også at det må mer forskning til på barn som er født veldig tidlig.

Ut over dette regner ikke NAFKAM dokumentasjonen på effekten av kokosolje som solid nok til å si om det virker eller ikke.

Kokosolje inneholder mer mettede fettsyrer enn andre typer fett. Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd at man bytter ut mettet mett med umettet fett, fordi mye mettet fett kan øke risikoen for høyt kolesterol og hjerte- og karsykdom. Så lenge man følger kostrådene, og modererer det samlede inntaket av mettet fett, kan det regnes som trygt for de fleste å innta kokosolje.

Pasienter med høyt kolesterol eller hjerte-karsykdom bør generelt være forsiktige med bruk av mettet fett, og dermed også med kokosolje.

Gravide og ammende

Det finnes ikke nok kunnskap om medisinsk bruk (høye doser) av kokosolje hos gravide og ammende. Inntak av kokosolje øker mengden laurinsyre i morsmelken og man vet ikke nok om hvorvidt dette påvirker barnet.  

Barn

Det regnes som mulig trygt å bruke kokosolje på huden til barn i korte perioder, opptil én måned, ifølge Natural Medicines. Det finnes ikke tilstrekkelig kunnskap om sikkerheten ved inntak av kokosolje. 

Generelle forsiktighetsregler

Flere av kildene fører til eksterne nettsider:

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: