Øreakupunktur

Det er gjort endel forskning på å behandle helseplager med øreakupunktur og andre beslektede teknikker. Begrepsbruken i forskningslitteraturen er ikke konsistent, og detaljene om hva slags teknikk som faktisk er brukt, varierer en del. 

Ved søk i juni 2021 fant vi oppsummert forskning i kildene våre på følgende bruksområder:

Akutte smerter: Ifølge Jan mfl (2017) viste studiene på dette området  noe smertelindring, men det var usikkert om behandlingen reduserte behovet for smertestillende. Et annet forskerteam (Ifølge Murakami mfl) fant samme år en viss effekt mot akutte smerter såfremt behandlingen ble gitt innen 48 timer, men effekten var kortvarig. Begge forskerteamene mente det var for få studier til å kunne konkludere om øreakupunktur har effekt av betydning ved akutte smerter.

Elveblest (urticaria): Zhu mfl fant i 2018 at slik behandling dempet symptomer ved kronisk, spontan elveblest, men vurderte studiene som svake metodiske, og utilstrekkelige til å konkludere utfra.

Forstoppelse: Ifølge Yang mfl (2014) ser slik behandling ut til å virke ved forstoppelse. Men alle studiene de undersøkte var gjort i Kina, slik at geografiske og kulturelle forskjeller kan ha virket inn på resultatene slik at at de ikke kunne gjøres allment gyldige.

En annen oppsummering (Chen mfl., 2018) fant at aurikuloterapi så ut til å hjelpe på forstoppelse hos kreftpasienter med cellegift-indusert forstoppelse. Forskerne vurderte dokumentasjonen som ikke tilstrekkelig til å konkludere om effekt.

Kronisk spenningshodepine: Zhao mfl gikk i 2015 gjennom forskningen på området, og fant at behandlingen så ut til å dempe smerter under anfall, men hadde ikke forebyggende effekt på nye anfall. Forskerne vurderte kvaliteten på studiene som lav, og konkluderte derfor ikke om den smertelindrende effekten.

Høyt blodtrykk: Gao mfl fant i sin forskningsoppsummering fra 2020 at behandlingen så ut til å øke effekten av blodtrykksmedisin, og slik være et relevant supplement til medisinsk behandling av problemet.

Insomni og søvnproblemer: Vieira mfl fant i 2018 at slik behandling så ut til å kunne forsterke effekten av standardbehandlingen av slike plager, når den ble brukt som supplement.

Karpaltunnelsyndrom: I sin Cochrane-oppsummering fra 2018 fant Choi mfl liten eller ingen effekt av slik behandling for smerter og bevegelse ved karpaltunnelsyndrom når den ble gitt alene, og uklar betydning når man sammenlignet den med standardbehandlinger.

Kreftrelaterte smerter: I sin Cochrane-oppsummering fra 2015 fant Paley mfl at behandlingen hadde en viss effekt utover placebo ved kroniske nevropatiske smerter hos kreftpasienter, men forskerne mente at studiene var små og hadde betydelige metodiske svakheter ved seg til å kunne konkludere.

Kroniske ryggsmerter: Moura mfl. fant i 2019 lovende, positive resultater i form av mindre smerte og bedre funksjon med slik behandling, men metodiske mangler i studiene gjorde funnene usikre.

Livskvalitet ved nyresvikt: Melo mfl fant i 2020 at pasienter med nyresvikt rapporterte om bedre livskvalitet, søvn og mindre utmattelse ved bruk av slik behandling. De fant imidlertid ingen betydelig innvirkning fra behandlingen på målbare blodverdier.

Melkeproduksjon hos ammende kvinner: Boram mfl gikk i 2020 gjennom forskningen på dette området, og fant at resultatene sprikte for mye til å kunne dra konklusjoner utfra studiene som var gjort.

Nærsynthet (myopi): Gao mfl fant i 2020 at forskningen som var gjort på slik behandling, viste at den ga bedre effekt enn øyedråper og øvelser, men de vurderte dokumentasjonen som svak og ikke tilstrekkelig til å konkludere fra.

Postoperative smerter: Usichenko mfl fant i 2008 lovende resultater, men konkluderte med at dokumentasjonen fra studiene ikke var overbevisende.

PTSD og psykiske plager etter traumer: Kwon mfl gikk i 2020 gjennom forskningen på området, og fant få studier av varierende størrelse og kvalitet. Resultatene varierte så mye at de ikke kunne trekke sikre konklusjoner.

Rusavvenning: Baker & Chang fant i 2016 at behandlingen hadde liten effekt brukt alene opiatavhengighet, men at den kunne gi bedre effekt når den ble gitt som supplement til metadon.

I sin Cochrane-oppsummering fra  2006, fant Gates mfl ingen effekt av betydning ved kokainavvenning.

Vieira mfl. gikk i 2018 gjennom studiene som var  gjort på bruk ved røykeslutt, og fant at behandlingen økte effekten av røykesluttbehandling når den ble brukt som supplement.

Stress, angst og depresjon: Corrêa mfl fant i 2020 at forskningen på området rapporterte om positive resultater, men de kunne ikke bekrefte dette på oppsummert nivå fordi mange av studiene var små og svake metodisk.

Vektreduksjon: Mendonça mfl fant i sin forskningsoppsummering fra  2020 at behandlingen viste noe effekt, men vurderte den som usikker fordi mange av studiene hadde klare metodiske svakheter.

Placeboeffekten

Som med all annen behandling, kan også denne behandlingen ha en placeboeffekt. Dette er en effekt som settes i gang av pasientens forventninger. Dette kan du lese mer om i artikkelen vår om Placeboeffekten og alternativ behandling.