KST inn i forskningen på alternativ behandling

Kvantitative sansetester (KST) er en veletablert metode innenfor smerteforskning og undersøkelser av smertepasienter. NAFKAM skal nå begynne å bruke metoden i forskning på alternativ behandling og smerter.

Bildeserie av kvalitative sansetester. Foto: NAFKAM
Bildeserie av kvalitative sansetester. Foto: NAFKAM

Hva er KST? 

KST utføres ved at man påvirker huden til pasienten med ulike instrumenter, og så registrerer når pasientene sier ifra når eller i hvilken grad de føler smerte.

Testene kan deles inn i to hovedtyper. Den ene typen test går ut på å måle i hvilken grad pasienten kjenner temperaturendringer og eventuelle smerter relatert til disse. Dette gjøres ved at man legger en liten datastyrt metallplate på huden, som enten blir varmere eller kaldere.

Den andre typen test går ut på å måle om pasienten kjenner smerte eller ikke, når man påvirker huden til pasienten med berøring, vibrering, trykk og prikking. 

Basert på tallene fra testene lages det en såkalt smerteprofil:

Illustrasjon av følsomhet. Laget av NAFKAM.
Illustrasjon av følsomhet for person med nakkesmerter. Laget av NAFKAM.

Dette er et eksempel på hvordan profilen til en person med nakkesmerter kan se ut. Punktene markerer resultatet fra hver av de 11 målingene som ble gjort under KSTen.

Fordi smertepasienter vanligvis også har endret følsomhet i huden, vil man på profilen til disse pasientene se at noen av målingene er utenfor «normalområdet».

Ser man derimot på profilen til en person uten smerter, vil man se at alle målingene er innenfor normalområdet:

Illustrasjon av normal følsomhet. Laget av NAFKAM.
Illustrasjon av normal følsomhet. Laget av NAFKAM.

Hvorfor bruke KST i forskning på alternativ behandling?

Ved å bruke KST i forskning på en behandling, kan man studere om behandlingen virker på smerter eller ikke. Man bruker da KST før og etter behandlingsopplegget man ønsker å forske på, og ser om det er noen endringer i pasientens profil. Hvis pasienten rapporterer en bedring, og at målingene beveger seg innenfor eller nærmer seg normalområdet, tyder det på at behandlingen virker.

Hvis pasienten ikke rapporterer om en bedring, og det ikke er noen vesentlige endringer i profilen, tyder det på at behandlingen ikke er effektiv.

Et langsiktig mål er at man ut fra smerteprofilene før og etter behandlingsopplegg skal kunne si noe om hvilke type behandling som virker best for ulike smertepasienter, og slik kunne gi dem et bedre tilpasset behandlingsopplegg.

Kan jeg delta?

NAFKAMs forskningsprosjekter med KST vil omfatte personer med langvarige smerter, som nakkesmerter, ryggsmerter eller leddsmerter.

Om du kan delta på et av NAFKAMs forskningsprosjekt på smerte, vil selvsagt avhenge av om du har den typen smerte som det forskes på.  I tillegg vil alle som melder sin interesse til disse prosjektene bli undersøkt av lege, som avgjør om hvem som oppfyller kriteriene for den aktuelle studien. 

Et vanlig spørsmål fra folk som vurderer å delta i forskning på smerte, er om KST-målingene er smertefulle. For de aller fleste er svaret på dette nei. «Dette er ikke noe å snakke om, sammenlignet med smertene mine», sier mange pasienter etter at de har vært gjennom en KST. I tillegg ser vi at smertepasienter vanligvis opplever KST-målingene som mindre smertefulle, enn hva smertefrie personer gjør. Du trenger altså ikke bekymre deg for å delta i forskningen vår på grunn av at vi bruker KST.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: