Koffein er det stimulerende stoffet folk bruker mest av. Vi drikker blant annet kaffe og energidrikker fordi det stimulerer sentralnervesystemet og gjør at vi føler oss mer våkne og konsentrerte. Koffein brukes også i legemidler mot blant annet hodepine, migrene og andre typer smerter.
Koffein stimulerer sentralnervesystemet, hjertet, muskler, og sentrene som kontrollerer blodtrykket. Koffein kan øke blodtrykket, men i mindre grad hos de som bruker koffein regelmessig. Koffein kan også virke vannlatende, men igjen er det ikke sikkert koffein har denne effekten hos de som bruker koffein regelmessig. Det er likevel lite sannsynlig at å drikke koffein under trening med moderat intensitet fører til dehydrering.
Det meste av forskningen på koffein, er på koffein som legemiddel og som middel for å bedre konsentrasjon og utholdenhet. Det er ikke forsket mye på koffein som alternativ behandling. Det eneste av forskning på koffein generelt som vi så langt har funnet som oppfyller våre kriterier, er en oppsummering på effekten av ulike smertestillende legemidler. I denne konkluderes det med at 200 mg av legemiddelet ibuprofen kan ha bedre effekt dersom det tas i kombinasjon med 100 mg koffein. De konkluderer med at det trolig ikke utgjør en forskjell om koffeinet er i form av en tablett, én kopp kaffe eller andre koffeinholdige drikker.
Vi har også skrevet artikler om flere matvarer som inneholder koffein. For forskningsstatus på disse, se de enkelte artiklene:
Å innta moderate mengder av koffein regnes som trygt, men dersom vi inntar for mye kan det gi oss helseproblemer.
Den generelle anbefalingen er at voksne ikke bør innta mer enn 400 mg koffein per dag. Det tilsvarer ca. 4 kopper (à 2 dl) kaffe. Det er viktig å ta høyde for at koffein også finnes i andre matvarer. Her er en oversikt over noen vanlige varer som inneholder koffein, og omtrent hvor mye av disse som utgjør det maksimalt anbefalte inntaket av koffein per dag. Husk at det faktiske innholdet av koffein i for eksempel en kopp kaffe eller te kan variere etter blant annet hvor råvarene er dyrket og hvilken tilberedningsmetode man bruker, inkludert tilberedningstid.
Grensen på 400 mg koffein per dag gjelder de fleste voksne. For noen grupper anbefales det at man inntar mindre koffein enn dette:
- Gravide og ammende anbefales å ikke innta mer enn 200 mg koffein per dag. Ved daglig inntak av større mengder koffein vil det være risiko for negative helseeffekter for barnet.
- Barn og ungdom bør ikke få i seg mer enn 1,4 mg koffein per kg. For et barn på 30 kg tilsvarer dette 42mg per dag. Dette for å unngå søvnforstyrrelser. Ved doser fra 90 mg per dag kan dette gi barnet andre og mer alvorlige bivirkninger. Hvis personen veier 50 kg regner man med at risikoen for søvnforstyrrelser oppstår ved 70mg koffein, og faren for mer alvorlige bivirkninger ved 150 mg koffein. For denne gruppen vil selv et lavt inntak av koffein kunne gi forbigående endringer i atferd som for eksempel uro, irritabilitet, nervøsitet, angst og søvnproblemer.
- Personer med angst bør være forsiktige med koffeininntaket fordi koffein kan forverre denne typen helseproblemer.
- Personer med bipolar lidelse bør være forsiktige og kun bruke koffein i mindre mengder, fordi koffein kan forverre tilstanden.
- Personer med blødersykdom bør være forsiktige med å innta koffein, fordi det er mistanke om at koffein kan forverre blødningsforstyrrelser.
- Personer med hjerteproblemer bør være forsiktige med å bruke koffein, fordi koffein kan gi uregelmessig hjerterytme hos sensitive personer.
- Personer med diabetes bør være forsiktige med koffein, fordi noe forskning tyder på at koffein kan påvirke hvordan kroppen tar opp sukker, og dermed forverre tilstanden. Det er imidlertid ikke forsket på effekten av koffein i drikker og tilskudd.
- Personer med diare bør regulere inntaket av koffein, fordi koffein, spesielt i store doser, kan forverre diare.
- Personer med epilepsi bør unngå å bruke koffein i store doser. De bør også bruke små doser med forsiktighet.
- Personer med grønn stær bør være forsiktige med inntaket av koffein fordi stoffet øker trykket i øyet. Økninger skjer innen 30 minutter og varer i minst 90 minutter etter at man har inntatt koffeinholdige drikker.
- Personer med høyt blodtrykk kan oppleve forverring hvis de inntar koffein, men denne effekten kan være lavere hos de som inntar koffein regelmessig.
- Personer med redusert blærekontroll som inntar koffein kan oppleve forverring ved at de må oftere på toalettet og kjenner en sterkere trang til å urinere.
- Personer med irritabel tarmsyndrom som inntar koffein, spesielt i store mengder, kan oppleve forverring.
- Personer med beinskjørhet (osteoporose) bør ikke innta mer enn 300 mg koffein per dag. Grunnen til dette er at koffein kan øke mengden kalsium som skylles ut med urinen. Eldre kvinner som har en arvet tilstand som påvirker opptaket av D-vitamin, bør bruke koffein med forsiktighet. D-vitamin virker sammen med kalsium for å bygge bein.
- Personer med Parkinsons bør bruke koffein med forsiktighet hvis de også tar kreatin. Grunnen til dette er at denne kombinasjonen kan forverre tilstanden.
- Personer med schizofreni kan oppleve forverring av symptomene på grunn av koffein.
Bivirkninger
Koffein kan forårsake søvnløshet (insomni), nervøsitet, rastløshet, urolig mage, kvalme, oppkast, hjerteklapp, raskere pust (kan igjen føre til respiratorisk alkalose), skjelving, sinnsforvirring, kramper og økt urinproduksjon. Andre symptomer er hodepine, angst, irritabilitet, ringing i ørene, for lite kalsium i blodet (hypokalsemi), brystsmerter og uregelmessig hjerterytme (arytmi). Store doser koffein kan utløse store mengder katekolaminer og påfølgende rask hjerterytme (sinustakykardi), overskudd av syre i blodet (metabolsk acidose) og ketose. 8-10 g koffein regnes for å være en dødelig dose.
Langvarig bruk av koffein, spesielt i store mengder, kan gjøre at man reagerer mindre på koffein og at man blir avhengig. Å slutte brått med koffein kan gi abstinenssymptomer som hodepine, utmattelse, døsighet, mindre energi, vanskeligheter med å konsentrere seg, depresjon, angst, irritabilitet og redusert oppmerksomhet.
Symptomer på forgiftning kan oppstå allerede etter 500-600 mg koffein, som tilsvarer 5-6 kopper kaffe. Barn og eldre kan være mer utsatt for bivirkninger av koffein. Om man får bivirkninger av inntaket av koffein kan også avgjøres av individuelle forskjeller. Noen er mer sensitive for koffein enn andre. Vaner og hvilke medisiner vi tar kan også påvirke hvordan vi reagerer på koffein. For eksempel vil de som røyker kunne reagere mindre på koffein, og de som bruker p-piller være mer sensitive til koffein.
Koffein kan også påvirke effekten av flere typer legemidler, urter og kosttilskudd. Vi anbefaler at du snakker med legen din dersom du vurderer å bruke koffein medisinsk, slik at du kan få en individuell vurdering basert på din helsesituasjon og de midlene du eventuelt allerede bruker.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende sådanne. Les mer om dette her.
Noen av kildene fører til eksterne nettsider:
- Forskning.no: Spør en forsker: Hvor lenge virker koffein?
- Matportalen: Mye koffein kan gi helseproblemer
- Natural Medicines: Caffeine
- NHI.no: Koffein
- Store medisinske leksikon:
- The Cochrane Library
