En betydelig andel av den norske befolkningen søker å ta ansvar for egen helse ved at de i tillegg til å oppsøke helsetjenesten, også oppsøker alternative behandlere eller driver egenbehandling med urter eller selvhjelpsteknikker.
- Våre funn viser også i 2021-utgaven at befolkningen har forventninger til at tjenester som tilbys på dette markedet, er trygge for dem å oppsøke, sier professor Miek Jong, som er leder for NAFKAM.
- Blant annet forventer nordmenn at den som står i et offentlig register og tilbyr helserelaterte tjenester i Norge, har et minimum av kunnskaper innen skolemedisin. Årets tall for dette viser en bred enighet på tvers av kjønn, alder og partitilhørighet, der hele 83% mener nå at det bør stilles minimumskrav til medisinsk kunnskap for å stå oppført i det offentlig Utøverregisteret, fortsetter hun.
- Tallene kan tyde på at folk flest knytter kvalitet og trygghet tett til medisinske kunnskaper, og at de har forventninger om dette til all helsebehandling som tilbys i Norge. Den fortsatte økningen fra tidligere kan tyde på en økt bevissthet om den faktiske situasjon, og som et ønske om mer substans i kravene som stilles for å stå i Utøverregisteret, mener Jong.
Dette registeret gir myndighetene muligheten til å stille konkrete krav, for eksempel om medisinske kunnskaper. Behandling fra utøvere i dette registeret var frem til nyttår unntatt MVA, og Jong er bekymret for at registerets formål og sikkerheten for de som oppsøker alternativ behandler nå kan svekkes: - Momsfritaket har trolig vært hovedgrunnen for mange behandlere til å registrere seg, og også en viktig faktor for mange pasienter ved valg av behandler. Man bør ikke bli overrasket dersom interessen for registeret nå vil falle hos både behandlere og pasienter.
- For å motvirke dette mener vi at myndighetene nå bør invitere brukere, klinikere og fagfolk til en bred gjennomgang av kriteriene for å stå i Utøverregisteret. For pasienter som i fremtiden vurderer å gå til alternativ behandler bør det da bli naturlig å velge registrerte fremfor ikke-registrerte, fordi en registrert behandler innehar mer medisinsk kunnskap. For behandlere som vil bli oppfattet som seriøse og profesjonelle, bør forskjellene mellom registrerte og ikke-registrerte bli mer synlige. Vi håper at myndighetene gjør noe med dette. Vi er klare til å bidra, avslutter Miek Jong.
