Synes du vi har skrevet mye om kosthold og kreft den siste tiden? Lurer du på hvorfor? Det gjør vi fordi kosthold er noe mange kreftpasienter er opptatt av, og fordi noen av rådene som eksisterer der ute potensielt kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Sammen med Kreftforeningen vil NAFKAM derfor tilby nøktern og kvalitetssikret informasjon om kosthold og kreft.
Mat og kosthold opptar kreftpasienter og pårørende. Det viser henvendelsene vi får, og det er også tilbakemeldingen fra helsepersonell. Det bekreftes også av undersøkelser gjort av Kreftforeningen, som viser at ca. halvparten av kreftpasienter ønsker kostholdsveiledning, og at ni av ti kreftkoordinatorer får spørsmål om kosthold og ernæring fra kreftpasienter.
Særlig sårbar gruppe
Kreftpasienter er en sårbar gruppe på flere måter. De opplever ofte spisevansker som redusert matlyst, tygge- og svelgeproblemer, diaré og forstoppelse. Dette gjør at de har en økt risiko for underernæring. Mange er svært mottakelige for råd, og ønsker å gjøre det beste de kan for egen helse og overlevelse. Dersom en kreftpasient velger bort konvensjonell behandling, kan det få alvorlige konsekvenser. Samtidig ser vi at de mest risikofylte alternative diettene og kostholdsrådene ofte retter seg mot kreftpasienter. Derfor trenger vi for gode og veldokumenterte kostholdsråd for denne gruppen.
«Alle» vet hva du bør spise
På nettet finner man mye informasjon. Noe er skrevet av tilhengere av diettene, mens annet av ukritiske journalister. Ulike kreftdietter, matvarer og produkter løftes frem som vidundermedisiner og den endelige, naturlige kuren mot kreft. Flere av disse «kreftkurene» påstås å være så effektive, at man bør velge å avstå fra konvensjonell behandling fordi det kan forstyrre kroppens «naturlige selvhelbredelse». Fagfolk med vitenskapelig bakgrunn er tydelige på at virkeligheten er langt fra så enkel.
Tør du la være?
- I en situasjon hvor man overlater hele sin kropp og helse til helsevesenet, er maten man velger å spise en av få ting kreftpasienter faktisk kan gjøre noe med selv, sier Henriette Walaas Krogh. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, og jobber daglig med å gi faktabasert og nøktern informasjon om mat og kosthold til kreftpasienter.
- Kreftpasienter er til enhver tid under enormt press fra media, venner, familie og bekjente. Det er ikke mangel på velmenende råd, snarere tvert imot. Samtidig er naturlig nok de færreste kreftpasienter eksperter på kosthold og ernæring. Når du som kreftpasient får høre at «venninnen min som gjorde x og y, ble frisk», eller at «kutter du ut z, så sulter du ut kreftcellene», står du i en vanskelig beslutningssituasjon: Tør du la være? En del som befinner seg i en situasjon hvor de ikke vet utfallet av behandlingen de får, vil være villige til å ta høy risiko ved egen helse, sier Walaas Krogh.
Men forskning viser jo…?
Ofte får vi høre: - Dere har ikke peiling. Forskning viser jo effekt!
- Det finnes flere stoffer som ser ut til å virke, om man tester de på forsøksdyr eller på celler i et laboratorium. Å bruke studier gjennomført på forsøksdyr kan gi en biologisk forståelse, men det gir ikke grunnlag til å endre rådene man gir til kreftpasienter. Dyr og mennesker er ikke like nok til at man direkte kan overføre kunnskap mellom dem. Det samme gjelder cellekulturforsøk; samme celler vil reagere annerledes på behandlingen de får når de er isolert i en cellekultur, sammenlignet med når de er en del av en hel organisme, forklarer Walaas Krogh.
- Heller ikke funn fra én enkelt studie av mennesker alene er tilstrekkelig til å gi anbefalinger til «alle». Studiene må reproduseres og etterprøves, og vurderes opp mot hverandre. Man må også vite at resultatene er overførbare. Det finnes over 200 ulike typer kreft. At et stoff kan være gunstig ved én type kreft, betyr ikke at den dermed er gunstig ved alle krefttyper. Kreftforeningen samarbeider med NAFKAM for å bidra til at god informasjon om kreft og kosthold skal nå ut til så mange som mulig, avslutter Walaas Krogh.
