Nevralterapi

I nevralterapi set ein sprøyter med lokalbedøvande middel og saltvatn, ulike stadar på kroppen.
Image
Bilde av sprøyte mot blå bakgrunn
Foto: Colourbox.com

Nevralterapi tyder ”behandling av nervesystemet”. Middel med lokalbedøvande verknad vert nytta mot smerter og i behandling av ulike smertetilstandar. Fysiologisk saltvatn vert nokre gongar nytta i tillegg for å auka volumet og spreiinga av bedøvingsmidlet, eller for å  redusere konsentrasjonen av det.

Ifylgje utøvarar av nevralterapi har mange sjukdomar og helseproblem årsaka si i nervesystemet, spesielt i det autonome nervesystemet. Med nevralterapi prøver behandlaren å regulere dei livsprosessane som er knytt til desse nervefunksjonane. Dei forklarar soleis terapien som heilskapleg, ved at den famnar både høve ein sjølv kan gjere noko, og det som ikkje er viljestyrt. Dei forklarar og det autonome nervesystemet som "bindeleddet mellom kropp og sjel".

Nevralterapeuter injiserer smertedempande middel anten direkte i smertepunkt, som dei kallar "reflekssoner", eller i andre stadar på kroppen, som dei kallar "forstyrrande felt". Nokre forstår, finn og nemner desse andre stadane som korresponderande triggerpunkt, medan andre meiner at injeksjonane skal setjast i akupunkta som ein finn i den tradisjonelle kinesiske medisinen, og omtalar soleis nevralterapi som ei form for akupunktur.

Ein veit at bedøvingsmiddel betrar blodsirkulasjonen ved at det utvider blodårene, og at dei koplar ut det autonome nervesystemet ei stund og soleis demper smerte. Nevralterapeutar meiner at denne pausen "nullstiller" og gir kroppen høve til å regulere seg sjølv. Målet deira er å fjerne blokkeringar og å setje i gang kroppen sine eigne mekanismar for tilheling. Også denne forståinga av helse og sjukdom finn ein att i den tradisjonelle kinesiske medisinen. 

Dei bedøvande midla (prokain, novokain, lidokain) som vert nytta, krev rekvisisjon frå slikt personell. Sjølve injiseringa er ikkje regulert, og kan difor gjerast utan autorisasjon. Ein veit lite om behandlinga vert gitt mest utanfor eller innafor helsetenesta. Ifylgje enkelte utøvarar vert nevralterapi stort sett gitt av helsepersonell så som lækjarar og tannlækjarar.  Dette gjer det krevjande å avgjere om behandlinga i Noreg skal reknast som "alternativ" eller "skulemedisinsk".

Virkar det?

Smertelindrande verknad av bedøvingsmiddel er veldokumentert, ved at dei blokkerer signaloverføringa i autonome nerver og temperatur- og smertefibra. Ein veit og at slike medikament hemmar depolarisering av celler i andre situasjonar, som til dømes ved epilepsi, nevropatiske smerter og hjerterytmeforstyrring.

Det er imidlertid forska lite på om injeksjonar med slike medikament har verknad på alle helseproblema som terapien vert brukt for, og om det har verknad å injisere dei andre stadar på kroppen enn der ein har vondt.

Ved søk i mai 2021 fann vi èi oppsummering av forsking på nevralterapi i kjeldene våre. I denne gjennomgangen av forskinga per år 2000 fann Huntley og Ernst at nevralterapi kunne sjå ut til å ha ein viss, kortvarig verknad på fysiske symptom hjå personer med MS. Forfattarane peika likevel på at det trengs meir og betre forsking for å eventuelt kunne slå dette fast.

Utover dette ligg det ikkje føre dokumentasjon av god nok kvalitet til at NAFKAM kan seie noko om verknad eller ikkje.

Er det trygt?

Natural Medicines reknar dokumentasjonen om tryggleik ved behandlinga som ikkje tilstrekkeleg, og rår difor alle til varsemd. 

Bedøvingsmidlet Prokain (Novokain/ Novocaine) vert ikkje marknadsført i Noreg, og må rekvirerast på særskilt vis av lækjar eller tannlækjar. Lidokain og fysiologisk saltvatn til injeksjon er båe reseptbelagde lækjemiddel. Ein har relativt god oversikt over risikobiletet for desse midla, som fevnar vanlege biverknadar og interaksjonar med andre lækjemiddel, samt med visse urter og kosttilskot (til dømes produkt som er basert på revebjelle (digitalis).

Personar som er allergiske mot lokalbedøvande middel bør ikkje bruke slike middel, fordi desse kan gi alvorlege allergiske reaksjonar. Det same gjeld personar som tek blodfortynnande eller sterke smertestillande lækjemiddel (til dømes morfin). Personar  som manglar enzymet pseudokolinesterase (Pseudocholinesterase deficiency), eller som har systemisk lupus erythematosus (lenke til Norsk helseinformatikk) bør ifylgje kjeldene våre kilder heller ikkje nytte nevralterapi. Legemiddelhåndboken rår frå bruk av prokain og lidokain ved uregelmessig hjartertytme (ventrikkeltakykardi).

I Noreg er det ikkje restriksjonar på kven som kan gje sjølve injeksjonen. Tryggleiken ved nevralterapi vil og kvile mykje på terapeuten sin kompetanse og korleis han/ ho vurderer pasienten sin totale helsesituasjon. Injeksjonar byr generelt på ein viss helserisiko, både når det gjeld hygieniske høve, sjølve midlet som vert brukt, og feil under prosedyra. Ifylgje nokre av kjeldene oppmoder enkelte tilbydarar av nevralterapi å prøve dette først, før ein nyttar smertestillande lækjemiddel og operative inngrep. Dette kan generelt føre til forverring av tilstanden.

Av rapporterte biverknadar ved nevralterapi, vert auka sveitte og kroppstemperatur, samt uventa kjenslemessige (emosjonelle) reaksjonar knytt til behandlinga. Ifylgje utøvarar av nevralterapi kan ein og verte svimmel, og få blåmerke ved injeksjonsstaden. Dei rår og personar med blodlevringsproblem, alvorlege nyreproblem, kreft samt autoimmune sjukdomar (lenke til Norsk helseinformatikk) om å unngå å bruke nevralterapi.

Dersom du merkar at biverknadane vert alvorlege eller får andre biverknadar enn dei som er nemnt her, bør du kontakte lækjar.

For gravide og kvinner som ammer

Vi fann ingen særskilt informasjon i kjeldene våre for gravide og kvinner som ammer. 

Generelle tryggingsreglar

Bakgrunn

Nevralterapi er kjent brukt ved ulike typar smerte, men og ved allergi og astma, betenningar og infeksjon, fibromyalgi, slitasjegikt, depresjon, sirkulasjonsproblem, problem med galleblæra, hovudverk, kvalme og svimle, hjarteproblem, hormonforstyrringar, leverproblem, menstruasjonsproblem, hudproblem, idrettsskadar og muskelskadar.

Terapien vart utvikla av den tyske lækjaren Ferdinand Huneke på 1920-talet. Terapeutane er heilskapleg orienterte, og meiner at både fysiske og kjenslemessige traumer kan gje langsiktige forstyrringar (interferens) i den energiske og elektrokjemiske funksjonen i vevet. I tillegg kan arr eller endringar i nervebanane og skape slike langvarige forstyrringar. Vidare skal også stress, underernæring og pasienten sin medfødde kjenslemessige og fysiske "profil" og kunne forstyrre energien og krinslaupet. Sonar eller område på kroppen med slike forstyrringar skal ifylgje teorien og gje problemer i andre område av kroppen. Det forklarar kvifor nokre terapautar gir behandlinga i andre punkt på kroppen enn direkte over smertekjelda. 

Ferdinand Huneke meinte at injeksjonane naturleg ville fylgje bestemte "kanalar" i kroppen. Nevralterapeutane har minst tre ulike forklaringar på kva disse “kanalane” er:

  • Ein teori meiner at behandlinga verkar via nervesystemet: Kronisk sjukdom kan føre til at nervefibrane og den elektriske leiingsevna vert svekka slik at nervesignala vert unormale. Teoretisk kan dette forstyrre hormonreguleringa og nervesystemet. Nevralterapi skal då  motverke dette ved å korrigere. 
  • Ein annen teori går ut på at behandlinga verkar via lymfesystemet: Injeksjon av bedøvingsmiddel i ein lymfeknute eller lymfeåre kan utvide desse, og ifylgje teorien gje meir rom og plass for at dei kan verke slik dei skal, og slik betre immunforsvaret.
  • Ein tredje teori hevder at behandlinga verkar via bindevevet: Etter fysiske traume kan det bygge seg opp arr eller vedheft bindevevet kring bein, organ, blodkar, musklar og nerver. Ifylgje teorien kan slike arr eller vedheft endre vevet slik at varige muskel-skjelett-problem kan oppstå, og musklar og organ kan forskyvast. Injeksjonen skal kunne motverke og normalisere dette. Dette vert og kalla myofascial restriksjonsteori eller fascial kontinuitetsteori.

I dag nyttar behandlarane også det lokalbedøvande midlet lidokain samt fysiologisk saltvatn. Det finst og fleire variantar av nevralterapi:

I varianten størfeltterapi, prøver behandlaren å finne og behandle såkalla størfelt eller forstyrra område på kroppen. Ifylgje utøvarane av størfeltterapi, kan desse felta ligge heilt andre stadar på kroppen enn der klienten har smerter.

segmentterapi set utøvarane vanlegvis injeksjonar i huden og nerver i eller kring det smertefulle området, som utøvarane kallar triggerpunkt. Desse utøvarane forklarar smerte som konsekvensar av muskelknutar, og at injeksjon i desse løyser opp muskelknutane. 

Før injeksjonen intervjuar behandlaren pasienten både om no-situasjonen, og om tidlegare skader, sjukdom og medisinske problem. Behandlarane reknar dette som viktig informasjon, mellom anna for kvar på kroppen injeksjonen skal setjast. Ifylgje behandlarane er det vanleg å gi ein testinjeksjon, for å sjå om pasienten får nokon allergisk reaksjon på midlet. 

Hvis klienten ikkje reagerar negativt på injeksjonen, held behandlaren fram med å setje sprøyter. Punkta som behandlaren vel, kan vere heilt andre stadar på kroppen enn der klienten kjenner smerte. Stadar der det er vanleg å setje sprøytene, er nervar, kjertlar, arr, musklar, muskelknutar/triggerpunkt, ledd samt den kinesiske medisinen sine akupunkt.

Injeksjonane vert sett med ulik djupte: Rett under huda, eller djupare i musklar og ledd. Under behandlinga ligg klienten på ein benk eller sit på ein stol. Ei behandling kan vare mellom 15 og 30 minutt. Ifylgje behandlarane vil ein trenge frå 2-15 behandlingar, avhengig av kva slag helseproblem ein har og kor alvorleg terapeuten meiner det er. Behandlarane meiner og at det kan vere naudsynt med "oppfrisking" i form av ein ny runde med injeksjonar etter ei tid.

I 1925 prøvde Huneke å behandle migrene-pasientar med lokalbedøvande middel. Han meinte at dette påverka energiflyten i pasienten sin kropp, ikkje ulikt helseforståinga i tradisjonell kinesisk medisin. Han gjekk ut frå at all sjukdom skuldast blokkering av denne energiflyten, og meinte difor at injeksjonar med bedøvande middel kunne hjelpe ved ei rekkje helseproblem.

Variantar: størfeltterapi, segmentterapi
Engelsk namn: neural therapy, Huneke neural therapy

Kjelder

Fleire av kjeldene leier til eksterne nettstader: 

Les meir

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: