Kosttilskudd og legemidler

Kosttilskudd og legemidler er forskjellige typer helseprodukter, både med hensyn til hva de inneholder og hvor mye, anbefalte bruksområder og -formål, samt regelverkene rundt markedsføring og omsetning av dem.

Undersøkelser viser at folk flest har vanskelig for å skille mellom disse produktene: hva de skal være godt for; hvordan dette presenteres, samt hva de brukes for og hvordan, flyter ofte over i hverandre og kan være vanskelig å forstå.

Kosttilskudd markedsføres ofte med "naturlighet" utfra de innholdsstoffene som er utvunnet fra naturlige vekster (såsom bær, urter, frukt og grønnsaker med mere); mens legemidler ofte forbindes med noe som er syntetisk framstilt. 

Denne artikkelen gir en oversikt over de vesentligste særtrekk og forskjeller på slike produkter:

Kosttilskudd (tilskudd) er definert som produkter som er beregnet til å supplere - men ikke erstatte - et vanlig kosthold. Kosttilskudd regnes som næringsmidler og reguleres av Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), samt Forskrift om kosttilskudd.

Typiske tilskudd er for eksempel mineraler (for eksempel jerntabletter), vitaminer (for eksempel gjennom piller, tran eller ølgjær) og omega-3-fettsyrer (for eksempel gjennom tran). 

Antidoping Norge deler inn tilskudd i fire kategorier, ut fra hva de skal kunne brukes ved/ for:

• Sportsprodukter (for å kunne opprettholde treningsintensitet, fremme restitusjon og lignende)
• Vitamin- eller mineralprodukter (tran, omega-3 fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer, brukt for å dekke næringsstoffbehov/ behandle mangeltilstander)
• Ergogene tilskudd (for å øke prestasjonsevnen eller utholdenheten, så som koffein, kreatin og lignende)
• Naturpreparater (tilskudd med ingredienser fra naturen som ikke er klassifisert som næringsstoffer; for eksempel røtter såsom ginseng, urter som solhatt, eller alger som chlorella eller spirulina)
• Blandingsprodukter (kombinasjoner fra kategoriene nevnt over, for å oppnå flere effekter samtidig, for eksempel både fettforbrennende og muskeloppbyggende effekt) 

Kosttilskudd trenger ingen forhåndsgodkjenning hos myndighetene for å komme ut på markedet: Produsent eller importør må kun levere en erklæring til Mattilsynet om sikkerhet i innholdet og renhet i produksjonen av tilskuddet.

Kosttilskudd får ikke markedsføres med helsepåstander (påstander om helseeffekt ved konkrete helseplager/ sykdom). I Norge selges kosttilskudd reseptfritt, både over disk i apotek, helsekostbutikker og dagligvarehandelen.

Som privatperson kan du importere (innføre/ bestille) kosttilskudd i henhold til regelverket for næringsmidler. Det medfører at det tilkommer merverdiavgift, og på endel også tollavgift. Vær også oppmerksom på ansvaret dersom kosttilskuddet du importerer er klassifisert i Norge som et legemiddel, eller inneholder ulovlige stoffer (for eksempel dopingmidler, narkotiske stoffer, innhold fra truede plante- eller dyrearter med mere). I slike tilfeller beslaglegger Tolletaten kosttilskuddet, og du risikerer straffeforfølgelse. Kosttilskudd kan også inneholde animalske ingredienser (honning, fiskeolje etc). Import av slike varer fra tredjeland/utenfor EUS skal grensekontrolleres og godkjennes ved en grensekontrollstasjon før de kan tas inn i Norge.

Legemidler er enkelt sagt det som ofte kalles "medisiner": helseprodukter som beviselig har fysiologisk effekt, og som derfor kan brukes til å forebygge eller behandle konkrete helseplager og sykdom. 

Legemidler kan deles grovt i reseptbelagte og reseptfrie. Det fins flere kategorier og begreper på legemidler, så som syntetiske, biologiske, homøopatiske og antroposofiske legemidler, samt plantebaserte legemidler og naturlegemidler. Disse begrepene signaliserer noe om hva de er framstilt av og hvordan, men også om den juridiske reguleringen av dem.

Legemidler krever markedsføringstillatelse fra myndighetene for å få komme ut på markedet. Dette innebærer at det er gjort forskning som viser at produktet er effektivt og trygt å bruke. Godkjenning og tilsyn med legemidler ivaretas i Norge av Statens Legemiddelverk.

Markedsføring av legemidler kan inneholde helsepåstander, så lenge de er dokumenterbare gjennom tilgjengelig forskning. Det er imidlertid ikke lov å reklamere for reseptpliktige legemidler til allmennheten (kun til helsepersonell), og da etter særlig strenge regler og krav.

Lov- og regelverket rundt legemidler består hovedsaklig av Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven), Forskrift om legemidler til mennesker (legemiddelforskriften) men flere andre forskrifter berører temaet. 

Som privatperson kan man kun importere (innføre/ bestille) legemidler fra EU/ EØS-land, og de må være reseptfrie og godkjente i Norge, samt ha norsk pakningsvedlegg og norsk tekst på pakningen. Legemidler som ikke oppfyller disse kravene eller inneholder stoffer som er ulovlige i Norge, beslaglegges av Tolletaten, og den som har bestit dem risikerer straffeforfølgelse.

Hva er forskjellen på kosttilskudd og legemidler?

Generelt kan man si at regelverket rundt og forarbeidet bak et legemiddel er strengere og mer omfattende enn for kosttilskudd.

• Det er først og fremst innholdet (mengden virkestoff) i produktet som avgjør om det skal regnes som kosttilskudd eller legemiddel: Det fins øvre grenser for hvor mye virksomme stoffer et kosttilskudd kan inneholde, før det må klassifiseres som et legemiddel.  
• Merkingen av produktet kan også være avgjørende for om det er et kosttilskudd eller legemiddel. Hvis produktet har helsepåstander ved seg, defineres og klassifiseres det som et legemiddel. Har produsent/ importør da ikke tilstrekkelig dekning for disse påstandene, vil myndighetene reagere på dette.
• Regelverket for privat import (innføring/ bestilling) fra utlandet av legemidler er strengere enn for kosttilskudd.

Er det "alternativ behandling" å bruke kosttilskudd og legemidler?

Bruk av kosttilskudd og legemidler i tråd med pakningsvedlegget regnes generelt ikke som alternativ behandling. Hvis man bruker dem "off-label" - på andre måter, f.eks i høyere doser enn anbefalt, eller for andre formål enn de er ment for  - regner vi det som alternativ behandling (Det fins også flere alternative behandlingsformer som bygger på ideen om teraputisk effekt av tilskudd, såfremt man tar dem i større doser enn anbefalt).

I våre faktaark kan du lese hva forskningen sier om effekten og sikkerhet ved råstoff (urter med mere) som brukes i mange tilskudd og legemidler.