Kosttilskudd og legemidler

Image
Gul johannesurt. Bildet er hentet fra colourbox.com

Kosttilskudd og legemidler er forskjellige typer helseprodukter, både med hensyn til innholdsstoffer, mengde, brukshensikt og regelverk for salg av dem. Hva de skal være godt for og hvordan dette presenteres, og hvordan folk bruker dem, flyter ofte over i hverandre og kan være vanskelig å forstå. Her følger en forklaring av dette:

  • Kosttilskudd er definert som produkter som er beregnet til å supplere et vanlig kosthold, gjennom konsentrert tilførsel av visse næringsstoffer.

Noen vanlige tilskudd er blant annet mineraler (for eksempel jerntabletter), vitaminer (for eksempel gjennom piller, tran eller ølgjær) og omega-3-fettsyrer (for eksempel gjennom tran). Kosttilskudd selges reseptfritt. 

Kosttilskudd krever ingen godkjent søknad for å få være på markedet; kun en erklæring til Mattilsynet om sikkerhet i innholdet og i produksjonen. Kosttilskudd får ikke markedsføres med påstander om effekt ved konkrete helseplager/ sykdom.

  • Legemidler omfatter generelt helseprodukter som kan brukes til å forebygge eller behandle sykdom, eller som påstås å virke på denne måten. Det vil si at også produkter som ikke har fysiologisk effekt kan klassifiseres som legemiddel, dersom det har medisinske påstander. Legemidler kan deles grovt i reseptbelagte og reseptfrie.


Det fins ulike typer legemidler, så som homøopatiske legemidler og urter (plantebaserte legemidler og naturlegemidler).

Legemidler krever markedsføringstillatelse for å få være tilstede på markedet. Dette innebærer at det er gjort forskning som viser at produktet er effektivt og trygt å bruke. Godkjenning og tilsyn med legemidler ivaretas av Statens Legemiddelverk.

Hva er forskjellen på kosttilskudd og legemidler?

Enkelt sagt er legemidler det som ofte benevnes "medisin". Generelt kan man si at regelverket rundt og forarbeidet bak legemidler som fins på markedet er langt strengere og mer omfattende enn for kosttilskudd.

  • Det er først og fremst innholdet i produktet som avgjør om det regnes som kosttilskudd eller legemiddel. Det er grenser for hvor mye virksomme stoffer et tilskudd kan inneholde før det må klassifiseres som et et legemiddel.  
  • Merkingen av produktet kan også være avgjørende for om det er et kosttilskudd eller legemiddel. Hvis produktet har påstander om effekt, defineres det som et legemiddel - uavhengig av innholdet.
  • Homøopatiske legemidler skiller seg fra andre legemidler, ved at de verken trenger å dokumentere effekt - eller kan utstyres med påstander om effekt.

Her er en illustrasjon som viser hvor stor forskjell det er på kravene til godkjennelse, kontroll og tilsyn av legemidler og kosttilskudd.  

Er det "alternativ behandling" å bruke kosttilskudd og legemidler?

Bruk av kosttilskudd og legemidler i tråd med pakningsvedlegget regnes generelt ikke som alternativ behandling.

Hvis du bruker dem på andre måter (f.eks i høyere doser enn anbefalt, mot annet enn de er ment for, el.l.) regner vi det som alternativ behandling - uansett om du har fått råd om det hos en lege/ behandler eller ikke. Flere alternative behandlingsformer bygger på ideen om teraputisk effekt ved større doser enn tilrådd.

våre faktaark kan du lese hva hva våre kilder sier om effekten og sikkerheten ved bruk av råstoffene bak ulike behandlingsprodukter.

Våre øvrige artikler om emnet

Intravenøs bruk av kurkumin-produkt forårsaket dødsfall
Kosttilskudd kan være farlig for mennesker med demens
Bestiller du kosttilskudd eller helseprodukter basert på god omtale på nett?

Er det trygt?

Legemidler kan medføre bivirkninger av ulik art og grad. Kosttilskudd kjøpt over disk i Norge kan generelt regnes som trygge så lenge de brukes i tråd med pakningsvedlegget. 

Samtidig bruk av flere tilskudd eller legemidler, eller kombinasjon av kosttilskudd og legemidler kan gi uventede og uheldige virkninger.

Barn og unge kan reagere annerledes enn voksne på helseprodukter, fordi kroppene deres ikke ferdig utviklet. Forskning på helsemessig nytte av naturprodukter er oftest gjort på voksne, og kan derfor ikke sies å gi like mye kunnskap om evt nytte og risiko for barn/ unge som for voksne.

Er du usikker på om nettopp din kombinasjon av helseprodukter er trygg, kan legen din kontakte RELIS, hvor det jobber leger og farmasøyter som svarer på slike spørsmål. På sine nettsider har RELIS også en åpen, søkbar database over besvarte spørsmål.

Vi anbefaler alltid å snakke med legen din på forhånd, hvis du vurderer egenbehandling med kosttilskudd å bruke flere midler samtidig, og hvis du opplever

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
  • Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
  • Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende sådanne. Les mer om dette her.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: