Bruk av tradisjonelle helbredere i områder med samisk og norsk bosetting. | NAFKAM

Bruk av tradisjonelle helbredere i områder med samisk og norsk bosetting.

En helse- og levekårsundersøkelse basert på den første SAMINOR-undersøkelsen.

Image

Bakgrunnen for studien

Det har alltid vært mennesker med ulik etnisk bakgrunn i Nord-Norge. De snakker forskjellige språk og tilhører forskjellige kulturer, som samisk, kvensk (finsk avstamning) og nordmenn. Samene er en gruppe mennesker med finsk-ugrisk opprinnelse som bor i den nordlige delen av Norge, Sverige, Finland og Russland og er den eneste urbefolkningen i Skandinavia . Tradisjonelt levde samene som bønder og fiskere eller med et seminomadisk liv som reingjetere. Den største samiske befolkningen i dag finnes i Norge, men det finnes ingen eksakte opplysninger på antall samer bosatt verken i Norge eller i de andre tre landene. Samene har sine egne språk, sin egen kulturhistorie, rettigheter og et eget samisk parlament.  Samene har gjennom historien brukt egen tradisjonell helbredelse ved sykdommer og nedsatt helse. Ennå er en del av den tradisjonelle helbredelseskunnskapen i aktiv bruk og inngår det vi kaller alternativ behandling.

Alternativ behandling er definert som en behandling som brukes ved siden av konvensjonell behandling, men som ikke er ansett som standard medisinsk behandling [7]. De mest brukte alternative behandlingsformene i Norge er massasje, akupunktur, naprapati, soneterapi, osteopati, kopping og healing/helbredelse [8]. Blant de alternative behandlingsformene som tilbys i Norge, finner vi også tradisjonell folkemedisin som er ulike medisinske tiltak som er basert på den kultur, historie og tradisjon som er særegen for en folkegruppe. Den brukes til å vedlikeholde helse så vel som å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom. I alle førindustrielle samfunn og kulturer har folkemedisinen vært den dominerende form for medisin (nytt vindu).

I de nordlige delene av Norge er den tradisjonelle folkemedisinen formet både av kristendom og samers før-kristne religion med tilbedelse av naturen. De som utøver slik helbredelse har mange navn; håndspålegger, leser, blåser og guvllár. Ofte leses det bibelvers over sykdommen og dette kan brukes alene eller i kombinasjon med elementer fra naturen slik som vann, stein, planter, stål og ull. Tradisjonelle helbredere i nord er særlig kjent for å skulle kunne stoppe blod. Også kopping (en form for vakuumbehandling) brukes ennå i medisinsk øyemed. Evnen til å skulle kunne helbrede sies å bli overført fra en eldre helbreder til et yngre medlem i helbrederens nære familie eller en annen som viser seg å ha evne og styrke til å ha helbrede eller et kall til slikt arbeid. Behandling er derfor ofte tilgjengelig innenfor familien og den tilbys uten vederlag. Tradisjonell folkemedisin kan forstås som en helhetlig praksis som utøves for å forbedre menneskers helse på bakgrunn av utøverens kunnskap, erfaringer og tro.

Formålet med studien

Hensikten med studien var å undersøke utbredelsen av folkemedisin i områder som er kjent for å ha en større andel samisk befolkning og i hvilken grad etnisitet, religiøs tilknytning, geografi, kjønn, alder, utdannelse, inntekt og selvrapportert helse påvirker slik bruk.

Hvordan ble studien utført?

Studien er basert på data fra den første SAMINOR-undersøkelsen (SAMINOR 1) (nyttvindu), gjennomført i 2003/2004. Innsamlingen av dataene brukt i denne artikkelen ble gjort gjennom tre forskjellige spørreskjemaer som deltakerne fylte ut selv. Data ble samlet inn i 24 kommuner/kretser i Norge, som alle er kjent for å ha en betydelig andel samer i befolkningen. Alle som bodde i de utvalgte kommunene og som var 30 år eller i alderen 36–79 år (til sammen? 27 987 mennesker) ble invitert til å delta i studien; uavhengig av etnisk bakgrunn. 16 865 personer (60,3%) ønsket å delta og ga sitt samtykke til medisinsk forskning. Av disse oppgav 36 % å ha samisk bakgrunn.

Områdene ble delt i fire regioner:

Region 1: Innlandet i daværende Finnmark fylke, inkludert Karasjok og Kautokeino.

Region 2: Innland og kystområder i daværende Finnmark fylke, inkludert Porsanger, Tana og Nesseby.

Region 3: Kystområdene i daværende Finnmark fylke, og den nordlige delen av daværende Troms fylke - inkludert Lyngen,

Storfjord, Kåfjord, Kvænangen, Alta, Loppa, Kvalsund og Lebesby.

Region 4: Marka, Lule og sørsamiske områder i Sør-Troms, Nordland, daværende Nord- og Sør-Trøndelag fylker, inkludert Lavangen, Evenes, Skånland, Tysfjord, og Røyrvik. I tillegg ble noen utvalgte skolekretser inkludert: Vassdalen i Narvik kommune, Hattfjelldal i Hattfjelldal kommune, Trones og Furuly i Namsskogan, Majavatn i Grane, Vinje i Snåsa, og Brekken på Røros.

Bilde av de samiske områdene. Copyright: Senter for samisk helseforskning ved UiT
Copyright: Senter for samisk helseforskning ved UiT

Etnisitet

Deltakerne ble delt inn i tre grupper; samer, deltakere med samisk tilknytning og ikke-samer. Det er mange måter å definere etnisitet på, og i denne studien gjorde vi det slik:

Samisk:den som regnet seg selv som samisk eller rapporterte å ha samisk etnisk bakgrunn (foreldre/besteforeldre) i tillegg til at en selv, foreldrene eller minst en av besteforeldrene snakket samisk.

Samisk tilknytning den som krysset av for «samisk» for på minst ett av spørsmålene om samisk tilhørighet eller samisk språk hos deltaker, foreldre eller besteforeldre, uten å oppfylle alle kriteriene ovenfor.

Ikke-samer: Den som ikke var inkludert i de to ovennevnte kategorier inkludert nordmenn, kvener og andre.

Hva fant vi?

Av de som deltok i studien oppga 13,8 % (2276 deltakere) å ha gått til helbreder (guvllár, leser, blåser, håndspålegger) en eller flere ganger i løpet av livet.

Hvem var brukerne?

De som i størst grad hadde brukt helbredere var de av deltakerne som regnet seg selv som læstadianere (34,3 %) og de som bodde i indre Finnmark (31,1 %).

I tillegg hadde samer (25,7 %) i større grad enn nordmenn (9,1 %) oppsøkt helbreder og det hadde også kvinner (15,9 %) gjort i større grad enn menn (11,5 %). Vi fant også at de som hadde gått til helbreder hadde noe lavere inntekt enn de som ikke hadde gjort det, men ikke lavere utdannelse. Det var heller ingen forskjell på de som bodde alene og de som bodde sammen med en partner.

Helse og sykdom

Som vist i tabell 2 nedenfor hadde de fleste deltakerne god helse (68 %) til tross for at mange også rapporterte helseplager. De oftest nevnte plagene var smerter og stivhet i muskler eller ledd (42,7 %) etterfulgt av søvnløshet (35,3 %) og daglig hoste (16 %).

Flere deltakere med dårlig (17,5 %) enn god helse (11,7 %) hadde oppsøkt helbreder. Smerter og stivhet i muskler eller ledd (1006 personer), ensomhet (noen ganger eller ofte, 830) og søvnløshet (733) var de plagene som oftest ble oppgitt av de som hadde oppsøkt helbreder.

Når vi så på spesifikke sykdomsgruppen var andelen av brukere i hver gruppe høyest blant de med multippel sklerose (MS) der 26,3 % hadde oppsøkt helbreder, etterfulgt av deltakere med ulcerøs kolitt (22,3 %), deltakere som ofte følte seg ensomme (21,7 %) og deltakere psykiske problemer (20,7%) (tabell  nederst i artikkelen).

Diskusjon av funnene

Oppsummering av hovedfunn

Av de 16 544 personene som ble inkludert i studien, oppga 2276 (13,8 %) at de hadde oppsøkt helbreder en gang i livet. Den typiske brukeren av tradisjonell medisin var en samisk kvinne tilknyttet en læstadiansk menighet, som har relativt lav inntekt og er bosatt på innlandet i Nord-Troms eller Finnmark.

Våre funn sammenlignet med hva andre har funnet tidligere

Videre fant vi at 13,8 % av deltakerne hadde oppsøkt helbreder. Det er noe lavere enn tidligere funn gjort i mindre, kvantitative studier gjennomført i Nord-Norge, der man har mange deltakere og samler data for eksempel ved hjelp av spørreskjemaer og kvalitative studier der man har få deltakere og intervjuer hver enkelt. Disse studiene er imidlertid ikke direkte sammenlignbare med vår studie, da de har et mye mindre antall deltakere, og er gjennomført på andre deler av befolkningen med andre studiemetoder.

Vår studie var større og begrenset seg ikke til mennesker med helseproblemer eller erfaring med bruk av tradisjonell helbreder. Fordi bruk av helbredere ofte ikke snakkes om, kan vi ikke utelukke at slik bruk ikke ble oppgitt da deltakerne svarte på spørreskjemaet.  Også det at helbredere ofte blir kontaktet av folk i pasientenes nettverk og ikke av pasientene selv, kan ha ført til en underrapportering om slik bruk.

Taus kunnskap

Tradisjonell helbredelse er en taus kunnskap som sjelden deles med folk som oppleves som utenforstående, og slik er den bedre bevart innenfor de samiske samfunnene enn i de ikke-samiske. Grunnen til at denne kunnskapen ikke deles, kan delvis skyldes hekseprosessen som fulgte innføringen av kristendommen i Norge, der utøvere av tradisjonell helbredelse ble forfulgt og anklaget for trolldom. Siden det samiske folket hadde et språk som ikke var forståelig for nordmenn og levde i samfunn som ofte var adskilt fra norske lokalsamfunn, ble denne kunnskapen bevart bedre blant samene enn den norske befolkningen.

Tradisjonell helbredelse og religion

Et sted den ble godt bevart, var innenfor læstadianismen, basert på virket til den samiske presten Lars Levi Læstadius. I dette kirkesamfunnet var prekenene på samisk og den samiske kulturen ble verdsatt, noe som skapte et trygt sted for å fortsette helbredertradisjonene. I dag er det religiøs helbredelse, der bibelvers leses over sykdommen («læsing») som er den mest brukte formen for tradisjonell helbredelse i dette kirkesamfunnet. Dette er i tråd med religiøse tradisjoner over hele verden som tror på helbredelse ved bønn. Den sterke forbindelsen mellom bruk av tradisjonell helbreder og kulturell tilknytning for samer er i samsvar med bruk av folkemedisin funnet hos andre urfolk.

Helbredertradisjonen i nord

Det relativt høye antallet nordmenn som også gikk til helbreder kan skyldes deltakelse i kirkesamfunn der helbredertradisjonen står sterkt, samt en respekt for helbrederne og kunnskapen deres. Lange distanser og mangel på leger i Nord-Norge frem til nyere tid kan også ha bidratt til at tradisjonen har vært holdt levende da folk ofte har måttet hjelpe seg selv når skader og sykdom oppsto. Siden helbrederne som regel ikke tar betalt for sine tjenester har deres tjenester også vært tilgjengelig for personer med begrensede økonomiske ressurser. Dette kan være en av grunnene til at helbredere fortsatt er mye brukt, særlig blant deltakere med lav inntekt.

Det er også mulig at deltakere kategorisert som ikke-samisk i studien vår kan ha samisk opprinnelse. Den harde fornorskingspolitikken i Norge førte til at mange mennesker fornektet samisk språk og kultur og nå opplever seg som norske, til tross for at deres samiske bakgrunn (samisk kultur og praksis) fortsatt kan være til stede som en taus kunnskap.

Konklusjon

Denne studien viser at helbredere fortsatt er relativt mye brukt i Nord-Norge og at personer med samisk bakgrunn bruker dette mer enn ikke-samer som bor i de samme områdene. For å kunne si noe sikkert om omfang av bruk av tradisjonell helbredelse i Norge og i Sápmi er det nødvendig med flere studier slik at vi kan se utviklingen i Norge over tid og i områder med hovedsakelig norske innbyggere.

Helse og sykdom i den første SAMINOR-undersøkelsen
  Forekomst blant deltakerne   Andel som hadde oppsøkt helbreder Andel som ikke hadde oppsøkt helbreder
  % n   % n % n

Helsestatus

 

 

 

 

 

 

 

Dårlig helse

32,0

4983

 

17,5

874

82,5

4109

God helse

68,0

10565

 

11,7

1233

88,3

9332

Fysiske utfordringer

 

 

 

 

 

 

 

Daglig hoste

16,0

2134

 

15,0

320

85,0

1814

Hjerteinfarkt (så på hjertet)

4,1

614

 

13,5

83

86,5

531

Angina pectoris (hjertekrampe)

6,7

1006

 

17,4

175

82,6

831

Hjerneslag/hjerneblødning

2,5

369

 

14,6

54

85,4

315

Multippel sklerose (MS)

0,3

38

 

26,3

10

73,7

28

Brudd

11,5

1764

 

12,4

219

87,6

1545

Astma

10,7

1625

 

18,1

294

81,9

1331

Kronisk bronkitt/emfysem/KOLS

4,6

694

 

16,4

114

83,6

580

Diabetes (sukkersyke)

4,3

654

 

14,1

92

85,9

562

Fibromyalgi/kronisk smertesyndrom

9,7

1432

 

20,5

294

79,5

1138

Ulcerøs kolitt

1,2

175

 

22,3

39

77,7

136

Smerter og/eller stivhet i muskler og ledd som har vart i minst 3 mnd

42,7

6392

 

15,7

1006

84,3

5386

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykiske problemer

11,7

1741

 

20,7

361

79,3

1380

Nedtrykt, tungsindig

12,9

1699

 

20,3

349

79,7

1368

Søvnproblemer

35,3

4612

 

15,9

733

84,1

3879

Ute av stand til å takle egne vanskeligheter siste 14 dager

 

 

 

 

 

 

 

Nei

78,2

10298

 

12,3

1262

87,7

9036

Av og til

19,1

2516

 

18,5

466

81,5

2050

Ofte

1,9

249

 

23,7

59

76,3

190

Nesten hele tiden

0,8

108

 

26,9

29

73,1

79

 

 

 

 

 

 

 

 

Hender det at du føler deg ensom?

 

 

 

 

 

 

 

Nei

61,1

8104

 

12,3

995

87,7

7109

Av og til

35,3

4679

 

15,5

726

84,5

3953

Ofte

3,6

480

 

21,7

104

78,3

376

Kilder

Denne artikkelen er basert på den vitenskapelige artikkelen:

Prevalence and associations for use of a traditional medicine provider in the SAMINOR 1 Survey: A Population-based Study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations skrevet av Agnete E. Kristoffersen, Trine Stub, Marita Melhus og Ann Ragnhild Broderstad publisert i BMC Complementary Medicine and Therapies.

 

1. Om samepolitikken  , vol. 55. regeringen.no: Det kongelige kommunal- og regionaldepartement 2000.

2. Lund E, Melhus M, Hansen KL, Nystad T, Broderstad AR, Selmer R, Lund-Larsen PG: Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian populations--the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health 2007, 66(2):113-128.

3. Wikipedia om samer

4. Skogvang SF: Samerett Universitetsforlaget; 2009.

5. Josefsen E, Mörkenstam U, Saglie J: Different institutions within similar states: The Norwegian and Swedish Sámediggis. Ethnopolitics 2015, 14(1):32-51.

6. Urbefolkningen i tall - samisk statistikk. 2012, Accessed: 29th of August 2017.

7. Lovdata. Lov om alternativ behandling av sykdom mv., 2003

8. NAFKAM-undersøkelsen 2016, Bruk av alternativ behandling i Norge.

9. WHO: Traditional Medicine: Definitions

10. General Guidelines for Methodologies on Research and Evaluation of Traditional Medicine, 2000

11. NAFKAM: Faktaartikkel om samisk folkemedisin

12. Larsen A, Salamonsen A, Kristoffersen AE, Stub T: “The prayer circles in the air”: A qualitative study about traditional healers from Northern Norway. Int J Circumpolar Health In press.

13. Sexton R, Stabbursvik EA: Healing in the Sami North. Culture, medicine and psychiatry 2010, 34(4):571-589.

14. Miller BH: Connecting and correcting: a case study of Sami healers in Porsanger: CNWS publications, Research School CNWS, Leiden; 2007.

15. Kiil MS, A: Embodied health practices:The use of Traditional Healing and Conventional Medicine in a North Norwegian Community. Academic Journal of Interdisciplinary Studies 2013, 2(3):483 - 488.

16. Efskind L, Johansen AT: Folkemedisin og overnaturlig helbredelse. Tidsskr norske Leageforen 1976, 96:1582.

17. Sorlie T, Nergard JI: Treatment satisfaction and recovery in Saami and Norwegian patients following psychiatric hospital treatment: a comparative study. Transcult Psychiatry 2005, 42(2):295-316.

18. Bakken K, Melhus M, Lund E: Use of hypnotics in Sami and non-Sami populations in northern Norway. Int J Circumpolar Health 2006, 65(3):261-270.

19. Båk'te VA: Den samiske befolkning i Nord-Norge vol. 107: Statistisk sentralbyrå; 1978.

20. Naseribafrouei A, Eliassen BM, Melhus M, Broderstad AR: Ethnic difference in the prevalence of pre-diabetes and diabetes mellitus in regions with Sami and non-Sami populations in Norway - the SAMINOR1 study. Int J Circumpolar Health 2016, 75(1):31697.

21. Nergård JI: Det skjulte Nord-Norge: Ad Notam Gyldendal; 1994.

22. Wikipedia: Church of Norway 2019

23. SSB: Den norske kirke

24. Wikipedia: Læstadianerne

25. Minde H: Constructing ‘Laestadianism’: A case for Sami survival? 1. Acta Borealia 1998, 15(1):5-25.

26. Molland E, Bloch-Hoell NE: Læstadianere I Store norske leksikon; 2016.

27. Larsen A, Salamonsen A, Kristoffersen AE, Stub T: "We own the illness": A qualitative study about traditional network in two Sami communities in Northern Norway. Int J Circumpolar Health 2018, 77(1):1438572.28.    

28. Kiil MA: The Paradox of Home: Understanding Northern Troms as a therapeutic landscape. In: Idioms of Sami Health and Healing Patterns of Northern Traditional Healing. Volume 2, edn. Edited by Miller BH. Alberta: University of Alberta Press; 2015: 131-156.

29. Kiil MA: A Room with a view: Navigating continuity and rupture within the traditional healing repertoire of Northern Troms. In: Arctic Change and elderly exclusion: An Interdisciplinary Analysis. edn. Edited by Naskali P, Seppänen M, Begum S. London: Routledge; 2016: 231-247.

30. Larsen AIL: Fortellinger om læsing. Master Thesis. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet; 2012.

31. Hætta AK: Secret knowledge: the management and transformation of traditional healing knowledge in the Marka Sámi villages. Master Thesis. Tromsø: UiT Norges arktiske universitet; 2010.

32. Van Sickle D, Morgan F, Wright AL: Qualitative study of the use of traditional healing by asthmatic Navajo families. Am Indian Alsk Native Ment Health Res 2003, 11(1):1-18.

33. Kristoffersen AE, Norheim AJ, Fonnebo VM: Any difference? Use of a CAM provider among cancer patients, coronary heart disease (CHD) patients and individuals with no cancer/CHD. BMC Complement Altern Med 2012, 12:1.

34. Steinsbekk A, Rise MB, Johnsen R: Changes among male and female visitors to practitioners of complementary and alternative medicine in a large adult Norwegian population from 1997 to 2008 (HUNT-studien). BMC Complement Altern Med 2011, 11:61.

35. Myrvoll M: " Bare gudsordet duger": om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse ["Only Gods word works": continuity and rupture in Sami worldview]. PhD. 2011.

36. Andrade C, Radhakrishnan R: Prayer and healing: A medical and scientific perspective on randomized controlled trials. Indian J Psychiatry 2009, 51(4):247-253.

37. Aarbakkeutvalget: NOU 1998:21 Alternativ medisin. Helse og omsorgsdepartementet, vol. 21. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet; 1998.

38. Myrvoll M: Kunnskapstradisjon og samiske helbredere i: Samisk folkemedisin i dagens Norge: rapport fra seminar i regi av Institutt for sosiologi og Senter for samiske studier, Tromsø 26-27 nov 1998. Redigert av Inger Altern og Gunn Tove Minde. Tromsø: Senter for samiske studier; 2000: 35-46.

39. Kristoffersen AE, Stub T, Salamonsen A, Musial F, Hamberg K: Gender differences in prevalence and associations for use of CAM in a large population study. BMC Complement Altern Med 2014, 14:463.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: