Denne utgaven av undersøkelsen av nordmenns bruk av alternativ behandling ble gjennomført av Ipsos MMI i månedsskiftet november/desember 2016.
Analysen av tallene ble foretatt av Vinjar Fønnebø ved NAFKAM, som også har skrevet denne rapporten sammen med Ola Lillenes. Den ble opprinnelig publisert 24.03.2017, men er i 2022 teknisk og visuelt oppgradert i henhold til krav om tilgjengelighet i utformingen.
2016-undersøkelsen gav oss kunnskap fra telefonintervjuer med totalt 1011 innbyggere i alderen 15 år og eldre. Det totale befolkningstallet for denne aldersgruppen var ved utgangen av året 2016 ifølge Statistisk Sentralbyrå 4 280 030 personer, fordelt på 2 146 762 menn (50,2%) og 2 133 268 kvinner (49,8%). I undersøkelsen vår var andelen menn litt høyere (52,8%) og kvinneandelen tilsvarende lavere (47,2%) enn de faktiske andelene i befolkningen.
Hovedresultater fra 2016
I 2016 oppga 36% å ha brukt én eller flere av følgende former for alternativ behandling: Mottatt én eller flere alternative terapier fra en utøver; brukt urter/naturmidler; og/eller brukt selvhjelpsteknikker med terapeutisk hensikt for å behandle (forebygge, lindre, kurere) et konkret helseproblem. Gjennomsnittlig kostnad for brukerne var 4975 kroner (NOK).
Overført til befolkningsnivå tilsvarte dette 1,54 millioner nordmenn over 15 år som brukte alternativ behandling, til en samlet kostnad på nesten 7,67 milliarder kroner. En nærmere titt på dataene viser at:
Behandling fra utøvere i 2016
24% av alle respondentene oppga å ha mottatt en eller flere alternative terapier fra en utøver; innenfor eller utenfor det offentlige helsevesenet. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 2749 kroner per bruker.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 1,01 millioner personer og en samlet kostnad på 2,82 milliarder kroner på behandling fra utøver.
Mest brukte alternative terapier i Norge 2016 (Tabell)
Forskjellene i bruken av de forhåndsdefinerte terapiene var små, bortsett fra for massasjeterapi, som også i 2016 utgjorde en vesentlig høyere andel enn de andre. Dette kan du lese mer om i vår generelle artikkel om NAFKAMs befolkningsundersøkelse, eller i rapporten fra 2014-undersøkelsen.
Bruk av urter/ naturmidler i 2016
11% oppga å ha brukt urter/naturmidler (for eksempel ginseng, hvitløk, ingefær eller lignende) for helserelaterte formål. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 1446 kroner per bruker.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette nesten 471 000 personer og en samlet kostnad på nesten 681 millioner kroner.
Bruk av selvhjelpsteknikker i 2016
15% rapporterte å ha brukt selvhjelpsteknikker (for eksempel yoga, mindfulness, meditasjon eller lignende) for helserelaterte formål. Gjennomsnittlig kostnad for dette var 780 kroner per bruker.
Overført til befolkningsnivået tilsvarte dette 642.000 personer og en samlet kostnad på vel 500 millioner kroner.
Brukernes erfaringer i 2016 (Tabell)
De 36% som hadde brukt en eller flere av de tre hovedformene for alternativ behandling, fikk også to oppfølgingsspørsmål om sine erfaringer med dette relatert til eventuell forverring og/ eller forbedring:
Nesten seks av ti brukere (58%) mente at helsen deres ble bedre av slik behandling. Tallene viser at det i 2016 bare var 4% av brukerne som rapporterte om dårligere helse etter bruk av alternativ behandling. Omregnet til antall i befolkningen 15 år eller eldre, representerte dette likevel 61 600 individer. Dette tilsier etter vårt syn at pasientsikkerhet fortsatt må tas på alvor innen alternativ behandling.
Kun 1% rapporterte begge deler, altså å ha merket både forbedring og forverring. Dette kan tolkes til å gjelde flere, ulike behandlingssituasjoner (ulike terapier, utøvere og/ eller forskjellige episoder med samme behandling)
Kjønnsforskjeller i bruk av alternativ behandling i 2016
Undersøkelsens 1011 respondenter besto av 534 menn og 477 kvinner. 2016-tallene viste at kvinner fremdeles brukte alternativ behandling mer enn menn:
Det var også kvinnelige brukere som brukte mest penger på slik behandling i 2016:
Respondentenes helsemessige utgangspunkt i 2016
Vi spurte alle respondenter om hvordan de vurderte sin egen helsesituasjon, og ba dem rangere den fra "meget god" til "meget dårlig".
Nesten 80 % av respondentene vurderte helsa som god eller meget god, uavhengig av om de brukte alternativ behandling eller ikke. Brukere av alternativ behandling vurderte generelt helsa si litt dårligere enn ikke-brukere.
Nordmenns bruk av kosttilskudd i 2016
Ordinær bruk (i tråd med pakningsvedlegget) av kosttilskudd for å styrke helsa anses ikke som alternativ behandling, men måles på oppdrag fra helsemyndighetene.
I likhet med bruk av alternativ behandling, var det flere kvinner enn menn som brukte kosttilskudd i 2016, som tabellen under viser:
Overført til befolkningsnivå, tilsvarte dette at 2,82 millioner individer brukte kosttilskudd i 2016: 1,33 millioner av disse var menn, og 1,49 var kvinner. Kvinnenes pengebruk på kosttilskudd var noe høyere enn menns dette året:
Overført til befolkningsnivået, tilsvarte kostnadene på kosttilskudd i 2016 nesten 2,7 milliarder kroner.
Tolkninger
Mens den totale bruken av alternativ behandling hadde en beskjeden økning (+1,4 pp) fra 2014-16, økte brukernes kostnader med 14,3% i samme periode. I tillegg til den generelle prisstigningen, er det flere forhold ved dette som kan kommenteres:
- Mens andelen som hadde fått behandling fra utøver sank med 4,1 pp fra 2014-16, steg denne brukergruppens kostnader med hele 19,2% i samme periode. Bruken av slik alternativ behandling har hatt en synkende trend siden 2012. Samtidig steg antallet behandlere i Utøverregisteret fra 2014-16 med 19% til 3240. Registrerte behandlere var på tidspunktene for begge undersøkelsene fritatt for MVA på sine behandlingstjenester, og kunne således holde lavere priser ut til kunde enn ikke-registrerte. Vi vet dog ikke i hvilken grad disse brukergruppene oppsøkte registrerte eller ikke-registrerte behandlere. Forholdet mellom utviklingen i pris og bruk kan tyde på ekstraordinære prisøkninger.
- Andelen som brukte urter/ naturmidler for helseformål var uendret (11%) fra 2014-16. Brukergruppens kostnader var imidlertid 22% høyere i 2016 enn 2014. Forskjeller og variasjoner i disse tallene kan delvis forklares med at innkjøpsvolum og markedstrender kan variere fra en undersøkelse til den neste (brukerne oppgir verken type urter, stykkprisen eller mengden de kjøper). En tilnærmet uforandret andel i bruk og en samtidig økning i kostnader, kan dermed tyde på at urte-brukerne kjøpte flere og/ eller dyrere urter enn tidligere.
. - Andelen som brukte selvhjelpsteknikker for helseformål var uendret (15%) fra 2014-16. Brukergruppens kostnader var imidlertid 13% lavere i 2016 enn 2014. Sprik eller misforhold mellom utviklingen i bruk og kostnader til dette kan skyldes at kostnadene er knyttet til instruksjon/ opplæring; ikke til bruk i etterkant av det man har lært på kurs. En nedgang i kostnader men ikke i bruken, kan tyde på at bruken av selvhjelpsteknikker i 2016 var mer knyttet til bruk av allerede innlærte teknikker enn til deltakelse på nye kurs.
Oppsummert
Nedgangen i befolkningens totale bruk av alternativ behandling som vi så fra 2012-14, ser ut til å ha stoppet opp i 2016-undersøkelsen.
Trenden med nedgang i bruken av behandlere fortsatte, mens bruken egenbehandling med urter og selvhjelpsteknikker var uendret fra 2014. Kostnadene til behandling fra en utøver og til urter økte, mens kostnaden til selvhjelpsteknikker gikk tilsvarende ned. Egenbehandling syntes å fortsette sin dominans av befolkningens bruk av alternativ behandling, på bekostning av behandling fra utøver. Bortfall av behandleransvaret kan medføre nye momenter å vurdere i pasientsikkerhetsarbeidet.
Sett under ett, og i et utviklingsperspektiv, var bruken av alternativ behandling i 2016 fremdeles høy og på linje med det vi finner i sammenlignbare land. Alternativ behandling utgjorde fremdeles en stor del av norske pasienters totale helsetjeneste.
Det samme kan sies for befolkningens bruk av kosttilskudd. Nordmenns bruk av dette er fremdeles trolig knyttet mest til tran, vitaminer, fiskeolje og lignende som her til lands har lange tradisjoner som strategi for å generelt opprettholde god helse; ikke for å forebygge eller behandle spesifikke helseproblemer.
Les mer