Alexanderteknikken

Redaksjonen | 16. feb 2023

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Hensikten med Alexanderteknikken er å gjøre deg bevisst på ugunstige bevegelser og gi deg en bedre kroppsholdning. Dette skal redusere belastning og energibruk, fremme harmoni og lindre en rekke lidelser.

Alexanderteknikken er en selvhjelpsteknikk som Bruset og Poleszynski i 1994 oppsummerte til å ha som mål om "Bedre helse gjennom bedre holdning". Ernst, Pittler og Wider forklarer den slik: "En prosess med psykofysisk omskolering for å forbedre postural balanse og koordinasjon for å bevege seg med minimal belastning og maksimalt belastningsnivå" .

Det internasjonale utøverforbundet Alexander Technique International (ATI) lister opp fire hovedområder for bruk av Alexanderteknikken: dagligliv og aktivitet, kunstnerisk utøvelse, håndtering av helse og smerter; samt sport og trening.

Et annet utøverforbund – Society of Teachers of the Alexander Technique – forklarer teknikken nærmere med at den skal gjøre deg oppmerksom på ugunstige bevegelser, fysiske reaksjoner og automatiske mønstre som du har. Dette forbundet beskriver målet med teknikken til å være å korrigere disse slik at du bruker kroppen din mer effektivt: Du skal kunne yte mer og bedre ved å koble sammen tankene og bevegelsene dine på en ny og bedre måte. Ifølge dette er en naturlig kroppsholdning både utgangspunktet og målet for teknikken.

Helserelatert bruk av Alexanderteknikken

Denne artikkelen tar for seg helseaspektet ved Alexanderteknikken, det vil si når teknikken brukes for helserelaterte formål. Ifølge både Bruset og Poleszynski samt Ernst m.fl er teknikken kjent brukt ved blant annet disse: angst, astma, betennelse i tykktarmen, høyt blodtrykk, depresjon, hodepine, irritabel tarm, isjias, korsryggsmerter, luftveislidelser, magesår, revmatisme, slitasjegikt, stress og utmattelse (fatigue). Helserelatert bruk er også undersøkt i forskningen (se kapittelet Bakgrunn, eller det åpne forskningsbiblioteket PubMed).

Utøverne omtaler seg selv som lærere i Alexanderteknikken. Man oppsøker en slik utøver både for å få vurdert kroppsholdningen sin, for å få identifisert bevegelser, reaksjoner og mønstre som ifølge læren bak teknikken er feil eller ugunstige; å få forslag til øvelser for å korrigere disse, samt for opplæring slik at man husker og kan gjøre øvelsene riktig hjemme mellom timene.

Norske lærere i Alexanderteknikken virker i liten grad opptatt av direkte helserelaterte aspekter og formål med teknikken. For eksempel er reglene for medlemskap i fagforbundet Norsk Forening for Lærere i Alexanderteknikk (NFLAT) tydelige på at "selv om undervisningen i Alexanderteknikk kan frembringe effekter som er velgjørende, helsebringende eller av terapeutisk karakter, skal Alexanderlæreren informere alle elever om at undervisningen er en læringsprosess som forbedrer det generelle funksjonsnivået hos den enkelte (...) eleven skal gjøres oppmerksom på at Alexanderlærere ikke er utdannet helsepersonell, og ikke under noen omstendighet stiller medisinske diagnoser eller foreskriver medisinske remedier".

I Norge trenger man verken helsefaglig autorisasjon, offentlig lisens, spesialistgodkjenning eller lignende for å gi opplæring/instruksjon i Alexanderteknikken eller andre selvhjelpsteknikker. Opplæring i og bruk av Alexanderteknikken skjer, så vidt vi vet, hovedsakelig utenfor helsevesenets regi og det ordinære offentlige behandlingstilbudet.

Når pasienter får opplæring eller veiledning fra instruktører i selvhjelpsteknikker til bruk for helseplager/formål, regner NAFKAM dette for å være i tråd med definisjonen som følger av alternativ behandlingslovens §2.

Det er enighet om at dårlig kroppsholdning virker negativt på pust og kapasitet, og kan gi spenninger og skjevbelastning.  Det er også enighet om at målrettede øvelser og trening generelt kan gi smertelindring.

Forskningen støtter også at bevisst øvelse og repetisjon slik det anbefales i for eksempel Alexanderteknikken, kan endre fysiologiske reaksjoner i det autonome nervesystemet til en viss grad.

Et søk etter oppsummert forskning i kildene våre i februar 2023 ga grunnlag for følgende om helseeffekter av Alexanderteknikken:

  • Astma og andre pusteproblemer
    En Cochrane-oppsummering fra 2012 (Dennis m.fl.) fant ingen sammenlignbare studier og konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag til å kunne avgjøre om teknikken virker ved astma. Klein m.fl. (2014) fant i sin oppsummering heller ikke bevis for effekt på pusteproblemer hos musikere. Woodman m.fl. (2012) fant i sin gjennomgang noe støtte for effekt ved pusteproblemer, men etterlyste bedre studier før man kan si noe sikkert.
  • Fall/balanse
    Chen m.fl. (2018) fant at det var for få og for ulike studier av om Alexanderteknikken kan hindre fall og styrke balanseevnen, til å konkludere om effekt. Økt bevissthet og trening så ut til å hjelpe, men ingen metode var klart bedre enn andre.
  • Kroppsholdning
    Woodman m.fl. (2012) fant kortsiktig forbedring av kroppsholdningen hos generelt friske personer. Klein m.fl. (2014) tok for seg musikere spesielt, og fant ingen  overbevisende støtte for effekt.
  • Parkinsons
    Woodman m.fl. (2012) fant i sin forskningsgjennomgang at teknikken kunne øke funksjonsevnen hos personer med Parkinsons, men påpekte at studiene var for få og små til å dra sikre konklusjoner.
  • Prestasjonsangst og -evner
    Klein (2014) fant at teknikken kunne redusere prestasjonsangst hos musikere, men ikke at den forbedret kvalitet på prestasjonen nevneverdig.
  • Smerter
    Chen og Michalsen (2017) fant at teknikken kunne lindre smerter like godt som standard behandling, men ikke like godt som lokal varmebehandling. De fant spesielt god effekt ved nakkesmerter, men at flere studier måtte gjøres før konklusjoner kan dras endelig.
  • Stamming
    Woodman m.fl. (2012) fant mulig effekt på stamming, men mente at det var for få og små studier til å konkludere fra.

Forskningen som er gjort på Alexanderteknikken per februar 2023, rapporterer ikke om noen vesentlig helserisiko ved å bruke metoden.

Forskningsbiblioteket Natural Medicines opplyser at de ikke kjenner til noen usikre sider ved metoden, og vurderer den som mest sannsynlig trygg for de fleste å bruke. Utover muligheten for vanlige, milde og forbigående bivirkninger som er rapportert for manuelle/fysikalske behandlinger generelt, anses den direkte risikoen ved Alexanderteknikken som lav.

Indirekte risiko kan oppstå dersom nødvendig medisinsk behandling utsettes eller velges bort til fordel for bruk av Alexanderteknikken. Dette gjelder all behandling.

For gravide og kvinner som ammer

Natural Medicines vurderer dokumentasjonen for sikkerhet i disse gruppene som utilstrekkelig. I slike tilfeller anbefaler de derfor generelt at gravide og ammende bør være på den sikre siden og unngå å bruke metoden inntil man vet mer. De påpeker de imidlertid at det ikke er noen grunn til å mistenke spesifikk helserisiko verken for den gravide, den ammende eller for fosteret/babyen ved bruk av Alexanderteknikken.

Vurderer du alternativ behandling? Da bør du lese vår pasientveiledning, med generelle sikkerhetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.

Alexanderteknikken forklares på litt ulike måter som en teknikk man kan lære seg, øve på og automatisere inn i daglige aktiviteter, bevegelser og gjøremål. . Målet er å lære bedre holdning og bevegelser. Ifølge læren skal dette også kunne hjelpe ved en rekke helseplager og -problemer.

Norske instruktører i teknikken kaller seg "lærere", pasientene for "klienter" og konsultasjonene for "undervisning". De forklarer sin rolle som å observere og veilede klienten gjennom ulike bevegelser. De gir klientene muntlige tilbakemeldinger basert på sin kunnskap og læren etter teknikkens grunnlegger, Frederick M. Alexander, om hvordan bevegelsene generelt kan forbedres – også for å hjelpe mot ulike problemer som klientene forteller om.

Under konsultasjonen kan klienten bli bedt om å gjøre dagligdagse bevegelser som å sette seg, reise seg, stå stille, gå, puste og snakke.
Lærerne kan også ta på klienten. Da bruker de hendene sine til å søke etter muskelspenninger og stivhet hos klienten. De kan også føre klientens hode, armer eller bein gjennom øvelser for å lære bedre bevegelser og økt kroppsbevissthet.

Opplæring i teknikken gis både i grupper og som individuelle timer. Noen lærere tilbyr også konsultasjon/opplæring over internett. Ifølge forbundene kan det være nødvendig med opp mot 30 timer for å tilstrekkelig lære seg Alexanderteknikken.

Helserelatert bruk av Alexanderteknikken

Selv om norske lærere i Alexanderteknikken distanserer seg fra helserelaterte aspekter ved teknikken, vet man blant annet fra forskningen at teknikken er i bruk for en rekke helseproblemer og -formål, som for eksempel:

Historie

Alexanderteknikken ble utviklet av den australske skuespilleren Frederick M. Alexander rundt år 1900. Han opplevde at stemmen sviktet under forestillinger, og for å finne årsaken studerte han seg selv i speilet mens han øvde til forestilling.

Han konkluderte med at problemene skyldtes ubevisste anstrengelser og uvaner i måten han holdt hodet under fremføring av replikker på. For å bli kvitt dette utviklet han sin egen teknikk for å korrigere forholdet mellom hode, nakke og rygg. Etterhvert forsvant problemene hanse, og han formulerte derfor sin egen mtode basert på tre prinsipper:

  1. Funksjon påvirkes av bruk: Ifølge Alexander er vaner og uvaner i måten du bruker kroppen på avgjørende for hvor godt den fungerer. Bare ved å bli bevisst på uvaner i bevegelsesmønsteret, mente han at man kan forbedre prestasjoner, redusere belastninger samt å forebygge slitasje, skader og problemer.
  2. Organismen fungerer som en helhet, der de ulike funksjoner og organer påvirkes av hverandres prestasjonsevne. Fungerer noen dårligere enn optimalt, drar dette ned den helhetlige prestasjonen.
  3. Forholdet mellom hode, nakke og rygg er vitalt for organismens mulighet til å fungere optimalt. Å bli kvitt spenninger i disse er ifølge Alexander gunstig for helsen og førende for resten av kroppens funksjoner og prestasjoner.

Ifølge Alexander er menneskets bevegelser mest flytende og uanstrengte når hodet leder an og ryggen følger etter hodet. Dette er derfor en sentral og generell øvelse i teknikken med formål om å danne nye motoriske baner; forbedre kroppsholdningen og evnen til å oppfatte kroppens stilling og bevegelser i rommet (leddsansen/ muskel- og bevegelsessansen/ proprisepsjon). Dette skal føre til bedre koordinasjon og balanse.

Varianter/andre navn: Alexander Proprioception, AT, F.M. Alexander Technique, Technique Alexander, Técnica Alexander.

Beslektede metoder: Feldenkraismetoden, Rolfing, Tragerwork, Yoga

Søk i februar 2023 etter oppsummert forsking i PubMed, The Cochrane Library, Web of Science, Embase og CAM-Cancer, samt etter informasjon i Drugs and Lactation Database (LactMed) og Natural Medicines Comprehensive Database

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: