Alexanderteknikken

Redaksjonen | Published 19/01/2021

Virker det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Alexanderteknikken er en selvhjelpsteknikk med fysiske øvelser som skal lære deg å bli bevisst på spenninger i kroppen, og for å bli innarbeidet i de dagligdagse bevegelsene dine.

Ifølge det internasjonale fagforbundet Society of Teachers of the Alexander Technique, søker teknikken å gjøre deg bevisst på uønskede og unødvendige bevegelser, fysiske reaksjoner og mønstre i disse. Målet er å oppnå mer effektiv bruk av kroppen. Den skal forbedre ytelsen din ved å koble tankene og bevegelsene dine på nytt. 

Forbundet Alexander Technique International (ATI) lister fire hovedområder for bruk av teknikken: Daglig liv og aktivitet; kunstnerisk utøvelse; håndtering av helse og smerter; sport og trening. I denne artikkelen fokuserer vi på helseaspektet ved Alexanderteknikken; det vil si når teknikken brukes med helseformål.

Norske alexander-lærere synes å fokusere mindre på helse- og behandlingsaspektene ved teknikken. Eksempelvis er fagforbundet Norsk Forening for Lærere i Alexanderteknikk (NFLAT) tydelige i vedtektene sine på at "selv om undervisningen i alexanderteknikk kan frembringe effekter som er velgjørende, helsebringende eller av terapeutisk karakter, skal alexanderlæreren informere alle elever om at undervisningen er en læringsprosess som forbedrer det generelle funksjonsnivå hos den enkelte (...) eleven skal gjøres oppmerksom på at alexanderlærere ikke er utdannet helsepersonell, og ikke under noen omstendighet stiller medisinske diagnoser eller foreskriver medisinske remedier".

Helserelatert bruk av Alexanderteknikken er undersøkt gjennom forskning (Se kap. Bakgrunn, eller det åpent tilgjengelige forskningsbiblioteket PubMed).

I Norge krever opplæring/ instruksjon i Alexanderteknikken verken helsefaglig autorisasjon, offentlig lisens, spesialistgodkjenning eller lignende. Tilbud og utøvelse av Alexanderteknikken  skjer så vidt vi vet, hovedsakelig utenfor helsevesenets regi og ordinære behandlingstilbud.

Dersom en pasient får opplæring eller veiledning for helseplager/ formål fra en instruktør i Alexanderteknikken, anser NAFKAM dette for å være i tråd med definisjonen som følger av alternativ behandlingslovens §2.

Virker det?

Det er i forskning vist at helseplager kan dempes og motvirkes gjennom bevisstgjøring, øvelser og trening generelt.

Ved et søk i våre kilder i mai 2020 fant vi følgende oppsummeringer av forskningen på helseeffekter av Alexanderteknikken:

Astma og andre pusteproblemer

I en Cochrane-oppsummering fra 2012 undersøkte Dennis med flere om Alexanderteknikken gjør det lettere å puste for pasienter med astma. De fant imidlertid ingen studier som de kunne analysere og sammenligne, og konkluderte derfor at man ikke har vitenskapelig grunnlag til å avgjøre om teknikken har effekt eller ikke mot astma.

Klein med flere gikk i 2014 gjennom forskningen på pusteproblemer spesifikt hos utøvende musikere. De fant ikke resultater av betydning ut fra de 12 studiene som de inkluderte i sin gjennomgang.

Woodman med flere gikk i 2012 gjennom forskningen på Alexanderteknikken for flere helserelaterte forhold. De fant ut fra atten studier at teknikken så ut til å gi en viss bedring hos personer med konstaterte pustevansker, men vurderte imidlertid ikke dokumentasjonen som tilstrekkelig til å kunne si dette sikkert.  

Fall/ balanse/ stødighet

En oppsummering av Chen med flere fra 2018 av syv studier av trening med blant annet Alexanderteknikken mot fall og for bedre balanse/ stødighet hos voksne med nedsatt syn, fant en viss effekt. Forfatterne påpekte at det var få studier, og at "fall" ikke var klart nok definert og rapportert i de ulike studiene. Dermed fant de grunnlaget fra studiene som ikke tilstrekkelig til å kunne si det sikkert. De påpekte også at selv om bevissthet på og trening av balanse generelt kan forbedre fysiske funksjoner, var det ingen spesifikke metoder som ut fra studiene kunne sies å virke bedre enn andre.

Kroppsholdning

Ifølge Woodmans oppsummering fra 2012 så Alexanderteknikken også ut til å forbedre kroppsholdningen hos generelt friske. Forfatterne vurderte imidlertid ikke dokumentasjonen som tilstrekkelig til å kunne si dette sikkert. 

Klein med flere gikk i 2014 også gjennom forskningen på Alexanderteknikken spesifikt for kroppsholdningen hos utøvende musikere. De vurderte ikke dokumentasjonen fra de 12 studiene til å kunne gi noen overbevisende støtte til dette.

Parkinsons

Ifølge Woodmans oppsummering fra 2012 viste studiene som var gjort, også at personer med Parkinsons sykdom økte sin funksjonsdyktighet i å utføre dagligdagse ting og gjøremål når de hadde lært seg å bruke Alexanderteknikken. Forfatterne mente imidlertid at det var for få og små studier til å dra konklusjoner og si dette sikkert.

Prestasjonsangst/ -evne

Ifølge Kleins oppsummering fra 2014 så Alexanderteknikken også ut til senke prestasjonsangst hos utøvende musikere, men dette så ikke ut til å øke kvaliteten på prestasjonene deres nevneverdig.

Smerter

En oppsummering fra 2017 av studier på smertebehandling fant at trening og øvelser etter kurs i Alexanderteknikken så ut til å lindre smerter like godt som standard behandling, men ikke like godt som lokal varmebehandling. Ifølge denne oppsummeringen viste trening med Alexanderteknikken betydelig lindring av nakkesmerter. Forfatterne mente imidlertid at det trengs mer forskning før man kan si dette sikkert.

Stamming

Woodman med flere fant i sin oppsummering fra 2012 også at teknikken så ut til å hjelpe ved stamming, men forfatterne kunne ikke si det sikkert fordi det var for små og få studier til å kunne avgjøre dette.

Er det trygt?

Forskningen som er gjort, rapporterer ikke om vesentlig risiko. Ut over sjansen for vanlige milde og forbigående bivirkninger som er rapportert for manuelle/ fysikalske behandlinger generelt, regner man risikoen ved Alexanderteknikken generelt som lav. Natural Medicines opplyser at det ikke er noen kjente sikkerhetsaspekter ved metoden, og vurderer den som sannsynligvis trygg å bruke for folk flest.

For gravide og ammende

Natural Medicines vurderer dokumentasjonen av sikkerheten ved bruk av alexanderteknikken for disse gruppene som ikke tilstrekkelig. I slike tilfeller råder de generelt gravide og ammende til å være på den sikre siden, og ikke bruke den aktuelle metoden før mer er kjent; men her påpeker de at de ikke finner grunn til å mistenke noen spesifikk risiko ved alexanderteknikken, verken for den gravide eller ammende kvinnen, eller for fosteret/ babyen.

LactMed inneholdt på søkedatoen ingen opplysninger om sikkerheten for ammende ved bruk av alexanderteknikken.

Generelle forsiktighetsregler

Bakgrunn

Alexanderteknikken forklares som en teknikk som man kan lære å bruke i sine daglige aktiviteter, med mål om å gradvis bevege seg mer uanstrengt og naturlig, uten unødvendige hindringer og smerter. 

De som tar imot klienter til opplæring i Alexanderteknikken kaller seg "lærere", og konsultasjonen for "undervisning". De forklarer sin rolle som å observere og veilede klienten gjennom ulike bevegelser, og at de gir klientene muntlige tilbakemeldinger ut fra sine kunnskaper om hvordan bevegelsene kan forbedres. Klientene blir ofte bedt om å gjøre dagligdagse bevegelser, som å sette seg, reise seg, stå, gå og snakke.

Lærerne bruker også hendene sine til å avdekke spenninger og stivhet hos klienten, og til å veilede til nye bevegelsesmønstre gjennom lett berøring, lette trykk og løft. Læreren kan også føre klientens hode, armer og ben gjennom bevegelser som er ment å forbedre fleksibilitet og kroppsbevissthet. Opplæringen opplyses til oftest å gis enkeltvis, men noen ganger også i grupper. Det er også kjent at undervisning i teknikken tilbys over nettet.

Fra forskningen som er gjort, vet man at teknikken brukes med helserelaterte hensikter, for eksempel ved astma (Dennis et al 2000), kneartrose (Preece 2016), kraniomandibulær dysfunksjon (Knebelman 1982), livskvalitet hos synshemmede (Gleeson 2017) nakkesmerter (Lauche et al 2016, MacPherson et al 2015), symptomer ved Parkinsons sykdom (Stallibrass et al 2006, Stallibrass et al 1997), ryggsmerter (Little et al 2008, Cacciatore et al 2005, Cottingham et al 1997, Elkayam et al 1996), skoliose (Bettany-Saltikov et al 2014), stamming (Schulte et al 2006), søvnproblemer (Levrini 2014), talevansker (Moore 2012, Emerich 2003), tap av muskelmasse (Kelly et al 2017), ubalanse, mobilitet og stødighet (Dennis et al 1999, Gleeson et al 2015), 

Alexanderteknikken ble utviklet av den australske skuespilleren Frederick M. Alexander rundt år 1900. Han fikk problemer med at stemmen sviktet under forestillinger. For å finne ut hva dette skyldtes studerte han seg selv i et speil mens han øvde. Han konkluderte med at problemene skyldtes ubevisste anstrengelser og uvaner når han skulle fremføre replikkene sine. For å kvitte seg med disse "uvanene" utviklet han sin egen teknikk, som han baserte på tre teoretiske prinsipper:

  1. Ifølge Alexander var vaner og uvaner i måten du bruker kroppen, avgjørende for hvor godt den fungerer. Ved å bli bevisst på uvaner i måten du beveger deg på, mener man innen Alexanderteknikken derfor at du kan forbedre dine prestasjoner og minske belastninger. Kroppen påvirkes av hvordan vi bruker den.
  2. I følge Alexanderteknikken legger du lite merke til slike uvaner, fordi du er blitt så vant med dem at de føles "riktige". Forsøker du å endre en uvane, mener utøverne at du vil tolke den nye bevegelsen som "ikke riktig", fordi den bryter med de bevegelsene som kroppen er vant til. 
  3. Et mål i Alexanderteknikken er å identifisere bevegelser og arbeidsstillinger som kan virke negative på kroppen generelt, og visse kroppsdeler spesielt. På denne måten mener man innen Alexanderteknikken at man kan forebygge slitasje, skader og problemer. Å bli kvitt spenninger i kroppen er i følge Alexanders teori gunstig for helsen generelt. Forholdet mellom hode, nakke og rygg er avgjørende for at kroppen skal fungere optimalt. 

Varianter/ andre navn: Alexander Proprioception, AT, F.M. Alexander Technique, Technique Alexander, Técnica Alexander.

Kilder

Les også

Taksonomi
Trening og bevegelse

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: