Alexanderteknikken | NAFKAM

Alexanderteknikken

Alexanderteknikken er en selvhjelpsteknikk med fysiske øvelser som er ment å bli innarbeidet i de dagligdagse bevegelsene og å øve opp oppmerksomheten for spenninger i kroppen.
  • Alexanderteknikken konsentrerer seg om fysiske reaksjoner og bevegelser. Brukt helserelatert, er målet å bli kvitt uvaner i måten man beveger seg på. Teknikken er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, fortrinnsvis muskel- og skjelettlidelser.
  • Teknikken brukes også av idrettsutøvere, sangere og skuespillere for å forbedre sine prestasjoner.
  • Det foreligger ikke solid dokumentasjon på at Alexanderteknikken har effekt av betydning ved noen helseproblemer.
  • Alexanderteknikken regnes som trygg dersom den utføres riktig. Noen grupper bør imidlertid være varsomme med å bruke den.

Fra forskningen som er gjort, vet man at teknikken brukes med helserelatert hensikter, for eksempel ulike typer smerter og funksjonsnedsettelser (ryggsmerter, nakkesmerter, smerter ved overbelastning/ skjevbelastning, TMD (temporomandibulær dysfunksjon), karpaltunnel-syndrom, hodepine/ migrene), stress, utmattelse/ fatigue, stamming, dårlig kroppsholdning, stemme/ taleproblemer, prestasjonsangst/ evner, fysisk utholdenhet, ubalanse og ustødighet, symptomer ved Parkinsons sykdom, astma og andre pusteproblemer.

Forskningsstatus ved disse varierer.

Virker det?

Det er generelt lite solid dokumentasjon på effekten av kurs/ opplæring i spesifikke selvhjelpsteknikker.

Ved et søk i våre kilder i mai 2020 fant vi følgende om helseeffekter av Alexanderteknikken:

Astma og andre pusteproblemer: En Cochrane-oppsummering fra 2012 om Alexanderteknikken fant ingen studier å undersøke for spørsmålet om teknikken gjør det lettere å puste for pasienter med astma. De konkluderte dermed at man ikke har vitenskapelig grunnlag til å avgjøre om det virker eller ikke. 

En oppsummering fra 2014 av forskning på pusteproblemer hos utøvende musikere fant ikke resultater av betydning, mens en annen oppsummering (2012) av personer med konstaterte pustevansker fant en viss bedring etter innlæring og bruk av Alexanderteknikken.

Fall/ balanse/ stødighet: En oppsummering fra 2018 av forskning på effekten av trening med Alexanderteknikken mot fall og for bedre balanse/ stødighet hos voksne med nedsatt syn, fant at var en viss effekt av dette, men forfatterne påpekte at det var få studier som kunne sammenlignes, og at "fall" ikke var klart nok definert og rapportert. De påpeker også at selv om bevissthet på og trening av balanse generelt kan forbedre fysiske funksjoner hos eldre, er det ingen spesifikke metoder som kan sies å virke bedre enn andre.

Kroppsholdning: Ifølge en oppsummering fra 2014 så Alexanderteknikken ikke ut til å bedre kroppsholdningen hos utøvende musikere. En oppsummering fra 2012 fant derimot at kroppsholdningen hos eldre personer ble bedre.

Parkinsons: En oppsummering fra 2012 undersøkte studier av teknikken brukt av personer med Parkinsons sykdom, og fant at de økte sin funksjonsdyktighet i å utføre dagligdagse ting og gjøremål når de hadde lært seg å bruke teknikken. Det var imidlertid for få og små studier til at forfatterne ville konkludere om effekt.

Prestasjonsangst/ evne: Ifølge en oppsummering fra 2014 så Alexanderteknikken ut til senke prestasjonsangst hos utøvende musikere, men påvirket ikke kvaliteten på prestasjonene deres nevneverdig.

Smerter: En oppsummering fra 2017 av studier på smertebehandling fant at trening og øvelser etter kurs i Alexanderteknikken så ut til å lindre smerter like godt som standardbehandling, men ikke like godt som lokal varmebehandling. Ifølge denne oppsummeringen viste trening med Alexanderteknikken betydelig lindring av nakkesmerter.

Oppsummeringen bekreftet også funnene i en oppsummering fra 2012, som fant at personer med kroniske ryggsmerter rapporterte om betydelig smertelindring og økt funksjonsevne etter trening med øvelser fra Alexanderteknikken.

Stamming: En oppsummering fra 2012 fant en viss positiv effekt ved bruk av Alexanderteknikken hospersoner som stammer, men forfatterne ville ikke konkludere fordi det var for små og få studier til å kunne si dette sikkert.

Er det trygt?

Forskningen som er gjort, rapporterer ikke om vesentlig risiko. Ut over sjansen for de vanlige milde og forbigående bivirkninger som er rapportert for manuelle/ fysikalske behandlinger regner man risikoen ved Alexanderteknikken generelt som lav.  

I Norge kan alle som vil kan kalle seg "lærer i Alexanderteknikken" og gi opplæring/ instruksjon uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i Alexanderteknikken gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har

Ikke alle som tilbyr/ utøver Alexanderteknikken i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved Alexanderteknikken er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere dersom lærer feiltolker eller overser symptomer, og slik unnlater å oppfordre pasienten til å oppsøke nærmere undersøkelse. Da kan viktig behandling bli forsinket eller utelatt. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

Alexanderteknikken forklares som en teknikk man kan lære å bruke i sine daglige aktiviteter, med mål om å gradvis bevege seg mer uanstrengt og naturlig. 

De som tar imot klienter til opplæring i Alexanderteknikken kaller seg lærere, og konsultasjonen for undervisning. De observerer og veileder klienten gjennom ulike bevegelser, og gir muntlige tilbakemeldinger.

Samtidig bruker de hendene til å avdekke spenninger og stivhet hos klienten, og til å veilede til nye bevegelesesmønstre gjennom lett berøring og lette trykk og løft. Klientene blir ofte bedt om å gjøre dagligdagse bevegelser, som å sette seg, reise seg, stå, gå og snakke.

Læreren kan også føre klientens hode, armer og ben gjennom bevegelser som er ment å forbedre fleksibilitet og kroppsbevissthet. Deler av behandlingen foregår gjerne mens klienten ligger på en benk. Det blir også brukt speil, for at klienten skal bli klar over eventuelle motsetninger mellom opplevd og faktisk bevegelse/posisjon. Opplæring i Alexanderteknikken gis oftest enkeltvis, men noen ganger også i grupper.

I forlengelsen av dette mener noen at lærerne ikke er underlagt lovverket om alternativ behandling, fordi de ikke tilbyr helserelatert behandling ihht alternativ behandlingsloven §2, men underviser i en selvhjelpsteknikk uten det behandleransvaret som følger av denne loven.

NAFKAM mener at at loven likevel gjøres gjeldende når pasienter oppsøker lærere i Alexanderteknikk for og med helseproblemer: Utøverne fortolker symptomer så som smerter, nedsatt funksjon i ledd mv ut fra anatomiske og biomekaniske prinsipper. De gir så opplæring i metoden innenfor en behandler-klientsituasjon, der hensikten med instruksjonen er å påvirke helseproblemer. Så langt NAFKAM kjenner til foregår dette hovedsaklig utenfor helsevesenet. NAFKAM mener derfor at lærere i Alexanderteknikken omfattes av lovens rammer for ytelse av tjenesten.

Alexanderteknikken ble utviklet av den australske skuespilleren Frederick M. Alexander rundt år 1900. Han fikk problemer med at stemmen sviktet under forestillinger. For å finne ut hva dette skyldtes studerte han seg selv i et speil mens han øvde. Han konkluderte med at problemene skyldtes ubevisste anstrengelser og uvaner når han skulle fremføre replikkene sine. For å kvitte seg med disse "uvanene" utviklet han sin egen teknikk, som han baserte på tre teoretiske prinsipper:

  1. Ifølge Alexander er vaner og uvaner i måten du bruker kroppen, avgjørende for hvor godt den fungerer. Ved å bli bevisst på uvaner i måten du beveger deg på, mener utøverne av Alexanderteknikken derfor at du kan forbedre dine prestasjoner og minske belastninger. Kroppen påvirkes av hvordan vi bruker den.
  2. I følge Alexanderteknikken legger du lite merke til slike uvaner, fordi du er blitt så vant med dem at de føles "riktige". Forsøker du å endre en uvane, mener utøverne at du vil tolke den nye bevegelsen som "ikke riktig", fordi den bryter med de bevegelsene kroppen er vant til. 
  3. Et mål i Alexanderteknikken er å identifisere bevegelser og arbeidsstillinger som kan virke negative på kroppen generelt, og disse kroppsdelene spesielt. På denne måten hevdes Alexanderteknikken å forebygge slitasje, skader og problemer. Å bli kvitt spenninger i kroppen er, i følge Alexanders teori, gunstig for helsen generelt. Forholdet mellom hode, nakke og rygg er avgjørende for at kroppen skal fungere optimalt. 

Alexanderteknikken er en metode som er ment å bli brukt i hverdagen, ved at man innarbeider den i de dagligdagse bevegelsene.

Ifølge utøverne brukes Alexanderteknikken blant annet ved ryggsmerter, nakkesmerter, belastningsskader, karpaltunnel-syndrom, stress, tretthet, stamming, stemmetap, prestasjonsangst, Parkinsons sykdom, astma, migrene, plager i forbindelse med graviditet og fødsel, samt en rekke andre helseproblemer. Alexanderteknikken brukes også av sangere, skuespillere, dansere og idrettsutøvere med mål om å forbedre prestasjonene sine.

Varianter/ andre navn: Alexander Proprioception, AT, F.M. Alexander Technique, Technique Alexander, Técnica Alexander.

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: