Alexanderteknikken | NAFKAM

Alexanderteknikken

Alexanderteknikken er en selvhjelpsteknikk med fysiske øvelser som er ment å bli innarbeidet i de dagligdagse bevegelsene, og å øve opp oppmerksomheten for spenninger i kroppen.
  • Alexanderteknikken konsentrerer seg om bevissthet på fysiske reaksjoner og bevegelser. Grensen mellom når dette bunner i et helseproblem eller ikke, varierer. Noen instruktører i teknikken fremholder at de ikke tilbyr "helserelatert behandling".
  • Brukt helserelatert, er målet å bli kvitt uvaner i måten man beveger seg på, fordi disse uvanene gir symptomer. Man vet at teknikken er kjent brukt ved en rekke helseproblemer, fortrinnsvis mot smerter og funksjonsnedsettelse ved muskel- og skjelettlidelser.
  • Teknikken brukes også av for å forbedre sine prestasjoner, særlig av idrettsutøvere og utøvende kunstnere.
  • Det foreligger etter våre kriterier ikke solid dokumentasjon på at Alexanderteknikken har effekt av betydning ved noen helseproblemer.
  • Alexanderteknikken regnes som trygg dersom den utføres riktig. Noen grupper bør imidlertid være varsomme med å bruke den.

Fra forskningen som er gjort, vet man at teknikken brukes med helserelaterte hensikter, for eksempel ved ulike typer smerter og funksjonsnedsettelser (ryggsmerter, nakkesmerter, smerter ved overbelastning/ skjevbelastning, TMD (temporomandibulær dysfunksjon), karpaltunnel-syndrom, hodepine/ migrene), stress, utmattelse/ fatigue, stamming, dårlig kroppsholdning, stemme/ taleproblemer, prestasjonsangst/ evner, fysisk utholdenhet, ubalanse og ustødighet, symptomer ved Parkinsons sykdom, astma og andre pusteproblemer.

Virker det?

Det er generelt lite solid dokumentasjon på effekten av kurs/ opplæring i spesifikke selvhjelpsteknikker.

Ved et søk i våre kilder i mai 2020 fant vi følgende oppsummeringer av forskning på helseeffekter av Alexanderteknikken:

Astma og andre pusteproblemer

I en Cochrane-oppsummering fra 2012 undersøkte Dennis med flere om Alexanderteknikken gjør det lettere å puste for pasienter med astma. De fant imidlertid ingen studier som de kunne analysere og sammenligne, og konkluderte derfor at man ikke har vitenskapelig grunnlag til å avgjøre om teknikken har effekt eller ikke mot astma.

Klein med flere gikk i 2014 gjennom forskningen på pusteproblemer spesifikt hos utøvende musikere. De fant ikke resultater av betydning ut fra de 12 studiene som de inkluderte i sin gjennomgang.

Woodman med flere gikk i 2012 gjennom forskningen på Alexanderteknikken for flere helserelaterte forhold. De fant ut fra atten studier at teknikken så ut til å gi en viss bedring hos personer med konstaterte pustevansker, men vurderte imidlertid ikke dokumentasjonen som tilstrekkelig til å kunne si dette sikkert.  

Fall/ balanse/ stødighet

En oppsummering av Chen med flere fra 2018 av syv studier av trening med blant annet Alexanderteknikken mot fall og for bedre balanse/ stødighet hos voksne med nedsatt syn, fant en viss effekt. Forfatterne påpekte at det var få studier, og at "fall" ikke var klart nok definert og rapportert i de ulike studiene. Dermed fant de grunnlaget fra studiene som ikke tilstrekkelig til å kunne si det sikkert. De påpekte også at selv om bevissthet på og trening av balanse generelt kan forbedre fysiske funksjoner, var det ingen spesifikke metoder som ut fra studiene kunne sies å virke bedre enn andre.

Kroppsholdning

Ifølge Woodmans oppsummering fra 2012 så Alexanderteknikken også ut til å forbedre kroppsholdningen hos generelt friske. Forfatterne vurderte imidlertid ikke dokumentasjonen som tilstrekkelig til å kunne si dette sikkert. 

Klein med flere gikk i 2014 også gjennom forskningen på Alexanderteknikken spesifikt for kroppsholdningen hos utøvende musikere. De vurderte ikke dokumentasjonen fra de 12 studiene til å kunne gi noen overbevisende støtte til dette.

Parkinsons

Ifølge Woodmans oppsummering fra 2012 viste studiene som var gjort, også at personer med Parkinsons sykdom økte sin funksjonsdyktighet i å utføre dagligdagse ting og gjøremål når de hadde lært seg å bruke Alexanderteknikken. Forfatterne mente imidlertid at det var for få og små studier til å dra konklusjoner og si dette sikkert.

Prestasjonsangst/ -evne

Ifølge Kleins oppsummering fra 2014 så Alexanderteknikken også ut til senke prestasjonsangst hos utøvende musikere, men dette så ikke ut til å øke kvaliteten på prestasjonene deres nevneverdig.

Smerter

En oppsummering fra 2017 av studier på smertebehandling fant at trening og øvelser etter kurs i Alexanderteknikken så ut til å lindre smerter like godt som standard behandling, men ikke like godt som lokal varmebehandling. Ifølge denne oppsummeringen viste trening med Alexanderteknikken betydelig lindring av nakkesmerter. Forfatterne mente imidlertid at det trengs mer forskning før man kan si dette sikkert.

Stamming

Woodman med flere fant i sin oppsummering fra 2012 også at teknikken så ut til å hjelpe ved stamming, men forfatterne kunne ikke si det sikkert fordi det var for små og få studier til å kunne avgjøre dette.

Er det trygt?

Forskningen som er gjort, rapporterer ikke om vesentlig risiko. Ut over sjansen for vanlige milde og forbigående bivirkninger som er rapportert for manuelle/ fysikalske behandlinger generelt, regner man risikoen ved Alexanderteknikken generelt som lav. Natural Medicines opplyser at det ikke er noen kjente sikkerhetsaspekter ved metoden, og vurderer den som sannsynligvis trygg å bruke for folk flest.

I Norge kan alle som vil kan kalle seg "lærer i Alexanderteknikken" og gi opplæring/ instruksjon uten krav til utdanning. Eventuell utdanning i Alexanderteknikken gir ikke samme kompetanse, formelle kvalifikasjoner og ansvar som autorisert helsepersonell har.

Ikke alle som tilbyr/ utøver Alexanderteknikken i Norge er oppført i Utøverregisteret eller er medlem i noe utøverforbund, og trenger derfor verken ha skadeforsikring eller å forholde seg til noen bransjekrav og -regler.

Den største risikoen ved Alexanderteknikken er trolig indirekte, ved at tilstanden kan bli dårligere dersom læreren feiltolker eller overser symptomer, og slik medvirker til forsinket viktig behandling. Denne risikoen gjelder ved alle typer alternativ behandling.

Ved eventuell skade som følge av instruksjon i Alexanderteknikken, kan uenighet om hvorvidt dette er å anse som alternativ behandling eller ikke, få konsekvenser for eventuelle erstatningskrav.

For gravide og ammende

Natural Medicines vurderer dokumentasjonen av sikkerheten ved bruk av Alexanderteknikken for disse gruppene som ikke tilstrekkelig. I slike tilfeller råder de prinsipielt gravide og ammende til å være på den sikre siden, og ikke bruke den aktuelle metoden før mer er kjent.

LactMed inneholdt på søkedatoen ingen opplysninger om sikkerheten for ammende ved bruk av Alexanderteknikken.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

Alexanderteknikken forklares som en teknikk som man kan lære å bruke i sine daglige aktiviteter, med mål om å gradvis bevege seg mer uanstrengt og naturlig. 

De som tar imot klienter til opplæring i Alexanderteknikken kaller seg "lærere", og konsultasjonen for "undervisning". De forklarer sin rolle som å observere og veilede klienten gjennom ulike bevegelser, og at de gir klientene muntlige tilbakemeldinger ut fra sine kunnskaper om hvordan bevegelsene kan forbedres. Klientene blir ofte bedt om å gjøre dagligdagse bevegelser, som å sette seg, reise seg, stå, gå og snakke.

Lærerne bruker også hendene sine til å avdekke spenninger og stivhet hos klienten, og til å veilede til nye bevegelsesmønstre gjennom lett berøring, lette trykk og løft. Læreren kan også føre klientens hode, armer og ben gjennom bevegelser som er ment å forbedre fleksibilitet og kroppsbevissthet. Opplæringen opplyses til oftest å gis enkeltvis, men noen ganger også i grupper. Det er også kjent at undervisning i teknikken tilbys over nettet.

Noen norske lærere i Alexanderteknikken sier at det de tilbyr ikke er alternativ behandling, og at de ikke er underlagt lovverket om alternativ behandling. De forklarer dette med at de ikke tilbyr "behandling" i henhold til alternativ behandlingsloven §2, men undervisning i en selvhjelpsteknikk uten det behandleransvaret som følger av loven.

NAFKAM mener at loven likevel gjøres gjeldende når pasienter oppsøker lærere i Alexanderteknikk for og med helseproblemer: Lærerne fortolker pasientenes symptomer (så som smerter, nedsatt funksjon i ledd med mere) ut fra anatomiske og biomekaniske prinsipper, og Alexanderteknikkens teorigrunnlag. De gir så pasienten opplæring i en metode som skal motvirke disse symptomene innenfor en behandler-klientsituasjon. Så langt NAFKAM kjenner til, gis undervisningen i teknikken hovedsaklig utenfor helsevesenet, av personer uten autorisasjon som helsepersonell. NAFKAM mener derfor at når undervisningen gis for helserelaterte formål, omfattes lærere i Alexanderteknikken av alternativ behandlings-loven, og undervisningen kan betraktes som "alternativ behandling".

Alexanderteknikken ble utviklet av den australske skuespilleren Frederick M. Alexander rundt år 1900. Han fikk problemer med at stemmen sviktet under forestillinger. For å finne ut hva dette skyldtes studerte han seg selv i et speil mens han øvde. Han konkluderte med at problemene skyldtes ubevisste anstrengelser og uvaner når han skulle fremføre replikkene sine. For å kvitte seg med disse "uvanene" utviklet han sin egen teknikk, som han baserte på tre teoretiske prinsipper:

  1. Ifølge Alexander var vaner og uvaner i måten du bruker kroppen, avgjørende for hvor godt den fungerer. Ved å bli bevisst på uvaner i måten du beveger deg på, mener man innen Alexanderteknikken derfor at du kan forbedre dine prestasjoner og minske belastninger. Kroppen påvirkes av hvordan vi bruker den.
  2. I følge Alexanderteknikken legger du lite merke til slike uvaner, fordi du er blitt så vant med dem at de føles "riktige". Forsøker du å endre en uvane, mener utøverne at du vil tolke den nye bevegelsen som "ikke riktig", fordi den bryter med de bevegelsene som kroppen er vant til. 
  3. Et mål i Alexanderteknikken er å identifisere bevegelser og arbeidsstillinger som kan virke negative på kroppen generelt, og visse kroppsdeler spesielt. På denne måten mener man innen Alexanderteknikken at man kan forebygge slitasje, skader og problemer. Å bli kvitt spenninger i kroppen er i følge Alexanders teori gunstig for helsen generelt. Forholdet mellom hode, nakke og rygg er avgjørende for at kroppen skal fungere optimalt. 

Varianter/ andre navn: Alexander Proprioception, AT, F.M. Alexander Technique, Technique Alexander, Técnica Alexander.

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: