Av seniorforsker Agnete E. Kristoffersen og Trine Stub, forsker 1 (research professor), begge NAFKAM
NAFKAM intervjuet i perioden 2012–2024 syv tusen nordmenn om deres bruk av alternativ behandling. Vi har klarlagt hvilke alternative behandlingsformer folk har brukt, det være seg besøk hos alternative behandlere, bruk av urter og naturmidler eller selvhjelpspraksiser som meditasjon og yoga.
Hensikten med disse undersøkelsene har vært å få en bedre forståelse av hvem som bruker alternativ behandling, hvorfor og hvordan folk bruker dette, og ikke minst om denne bruken har endret seg over tid.
Vi fant ingen store endringer med hensyn til hvem som brukte alternativ behandling og hvor mange som benyttet seg av dette i den aktuelle perioden. Det vi derimot fant var hvordan bruken av forskjellige behandlingsformer har endret seg over tid.
Nordmenns bruk av alternativ behandling er stabil – men likevel i endring
I 2012 svarte 45 % av deltakerne at de har brukt minst én form for alternativ behandling de siste 12 månedene. I 2016 falt andelen til 36 % og vi tenkte at bruken i befolkningen var på vei ned, men så snudde denne trenden igjen. I 2024 var bruken steget til 46 %, nesten identisk med nivået tolv år tidligere.
Likevel har noe endret seg i løpet av disse årene. Tallene viser at færre oppsøker alternative behandlere mens flere bruker egenbehandling med natur(lege)midler samt selvhjelpsteknikker som meditasjon, mindfulness og yoga:
Kvinner bruker mest alternativ behandling
Kvinner benytter seg i større grad av alternativ behandling enn menn, og denne forskjellen har holdt seg uendret over tid. I 2012 rapporterte 36 % av mennene og 54 % av kvinnene at de hadde brukt alternativ behandling, mot 38 % av mennene og 56 % av kvinnene i 2024:
Kjønnsforskjellene i valg av alternativ behandling har derimot endret seg over tid. For eksempel har gapet mellom kvinner og menn som oppsøker alternative behandlere blitt redusert fra 18 prosentpoeng (46 versus 27 %) i 2012 til 6,9 prosentpoeng (30 versus 23 %) % i 2024. Denne reduksjonen skyldes en nedgang i bruken blant begge kjønn, med større nedgang blant kvinner enn blant menn.
En mulig forklaring på dette er den betydelige prisøkningen på behandling hos alternative behandlere etter innføringen av 25 % merverdiavgift i 2021. Denne effekten kan ha blitt forsterket av en generell kostnadsvekst på flere områder i samme periode. Som et resultat kan mange, særlig kvinner, ha valgt rimeligere alternativer for å ivareta og forbedre egen helse.
Denne utviklingen reflekteres i en økning i bruken av natur(lege)midler og selvhjelpsteknikker som har vært mer markant blant kvinner enn blant menn. For eksempel har kjønnsforskjellen i bruk av urter og natur(lege)midler økt fra 5 prosentpoeng (15% versus 9%) i 2012 til 16 prosentpoeng (36% versus 20%) i 2024. På samme måte har forskjellen i bruk av selvhjelpsteknikker økt fra 10 % til 17 % i samme periode.
Den generelt høyere bruken av alternativ behandling blant kvinner sammenlignet med menn kan sannsynligvis forklares med større helsebevissthet blant kvinner, samt en større åpenhet for helhetlige tilnærminger og forskjeller i helsebehov mellom kjønnene.
Vanligst blant unge voksne
Bruken av alternativ behandling avtok markant med økende alder i alle syv undersøkelsene, med høyest bruk blant personer under 50 år. Dette reflekterer et generasjonsskille i tilnærmingen til helse og behandling, til tross for at helseutfordringene ofte er større blant eldre.
Blant yngre voksne kan den høyere bruken reflektere en større åpenhet for nye trender innen behandlingstilbud og egenomsorg, samt en større vilje til å eksperimentere med alternative metoder. Lavere bruk blant de eldste deltakerne kan på sin side skyldes en sterkere tilknytning til skolemedisin, basert på tillit, kjennskap og en viss skepsis til alternative behandlingsformer. Begrenset tilgang til informasjon om alternative behandlingsformer kan også være en medvirkende årsak til den lavere bruken i denne aldersgruppen.
Utdanning spiller en rolle
Denne trenden har vært konsistent gjennom alle de tolv årene. En mulig forklaring kan være at personer med høyere utdanning ofte har større helsebevissthet, bedre økonomiske ressurser og lettere tilgang til informasjon. Dette kan gjøre det enklere for dem å utforske og benytte seg av alternative behandlingsformer.
I tillegg har personer med høyere utdanning ofte bedre helse, noe som delvis kan tilskrives deres interesse for forebyggende helsevalg og egenomsorg. Bruk av alternativ behandling, selvhjelpsteknikker og natur(lege)midler kan være en del av en helhetlig tilnærming for å opprettholde god helse og forebygge sykdom i denne gruppen.
Folk med god helse bruker minst
Folk som opplever at de har god helse, bruker sjeldnere alternativ behandling enn de som oppgir at de har middels eller dårlig helse. For personer med kroniske eller alvorlige helseplager kan alternativ behandling være et supplement til skolemedisin, spesielt når den skolemedisinske behandlingen ikke gir ønsket effekt, er vanskelig å få tilgang til, eller gir plagsomme bivirkninger.
Alternativ behandling har ofte en helhetlig tilnærming som tar hensyn til både livsstil, kosthold og mental helse. Dette kan være spesielt tiltalende for dem som har sammensatte helseplager og ønsker en helhetlig tilnærming i stedet for å behandle enkeltstående symptomer.
Samtidig har vi i 2024 sett en økning i bruken av alternativ behandling blant personer med god helse. Dette kan skyldes en voksende interesse for selvhjelpsteknikker og naturlige metoder som yoga, meditasjon og naturlige tilskudd. For mange handler dette om økt velvære og sykdomsforebygging snarere enn å behandle spesifikke sykdommer.
Inntekt uten betydning
Inntekt ser ut til å ha begrenset betydning for bruken av alternativ behandling, men kan likevel påvirke hvilke typer behandlinger som velges. Mange former for alternativ behandling, som meditasjon, yoga og bruk av medisinske urter, er enten gratis eller svært kostnadseffektive.
I tillegg har nettressurser og selvhjelpsmetoder gjort det enda enklere å benytte seg av slike behandlinger uten betydelige økonomiske utgifter. Dette bidrar til å gjøre alternativ behandling tilgjengelig for de fleste, uavhengig av økonomisk situasjon.
Hvor mye bruker nordmenn på alternativ behandling?
Våre analyser viser at nordmenn som benytter seg av alternativ behandling i gjennomsnitt bruker rundt 3 800 kroner årlig. Utgiftene til alternativ behandling har holdt seg relativt stabile over tid, med en indeksregulert kostnad på 3 713 kroner i 2012 og 4 671 kroner i 2024. Det har imidlertid vært variasjoner med et bunnivå på 3 049 kroner i 2020 og en topp på 5 133 kroner i 2022.
Konklusjon og veien videre
Studien viser at bruken av alternativ behandling i Norge har holdt seg stabil de siste tolv årene, samtidig som typen behandling som benyttes har endret seg. Besøk hos terapeuter har gått ned, mens egenbehandling har økt. Kvinner, yngre personer, høyt utdannede og personer med dårligere helse er de som oftest benytter seg av alternativ behandling. Dette tyder på at alternativ behandling har blitt en integrert del av nordmenns helsevaner.
Denne utviklingen understreker behovet for at helsepersonell tilegner seg kunnskap om pasienters bruk av alternativ behandling og dokumenterer dette i pasientjournalen, særlig for å avdekke mulige interaksjoner med annen medisinsk behandling.
Det er derfor viktig med tydelige retningslinjer og, der det er hensiktsmessig, en forsvarlig integrering av alternative behandlingsformer med dokumentert effekt i helsevesenet. NAFKAM på sin side har en viktig rolle i å overvåke og varsle om trender som kan true pasientsikkerheten
Lese mer?
Se tabellen vår over hvordan bruken av en rekke alternative terapier har utviklet seg - klikk her, eller les hele artikkelen her:
Kristoffersen AE, Stub T. Trends in prevalence and associations of complementary and alternative medicine use in Norway 2012-2024: Insights from seven biennial cross-sectional studies. BMC Complement Med Ther. 2025;25(1):444.
5 viktige punkter fra studien vår:
Bruken av alternativ behandling i Norge er stabil – men endrer form
Rundt 40–46 % av befolkningen brukte alternativ behandling i perioden 2012–2024. Totalnivået har holdt seg relativt stabilt, men typen behandling som brukes har endret seg over tid.Færre går til alternative behandlere – flere bruker urter og selvhjelp
Besøk hos behandlere som for eksempel akupunktører og massasjeterapeut gikk markant ned utover i perioden, særlig rundt pandemien. Samtidig økte bruken av urter og selvhjelpspraksiser (yoga, meditasjon, mindfulness og andre mentale teknikker) kraftig. Bruken av urter mer enn doblet seg.Kvinner, yngre voksne, høyt utdannede og personer med dårlig helse er de som bruker mest alternativ behandling
Disse gruppene er gjennomgående de mest aktive til å bruke alternativ behandling i perioden. Kvinner topper alle kategorier, særlig når det gjelder bruk av selvhjelpsteknikker og urter.Pandemien, media og samfunnsdebatten og digitalisering har påvirket utviklingen
COVID-19 førte til en reduksjon i bruk av alternative behandlere da nedstengningen hindret dette, men økte behovet for mental støtte og selvhjelpspraksiser. Digitaliserte tjenester som apper og sosiale medier har gjort selvhjelp og egenbehandling mer tilgjengelig og aktuelt.Pengebruken er stabil
Til tross for moms og økte priser, har gjennomsnittsbrukerens kostnader økt lite i perioden og utgjør i snitt 3800 kroner per år. Dette viser at alternativ behandling har fått en fast og synlig plass i befolkningens medisinske verktøykasse.
