For å belyse dem fra ulike ståsteder ble det holdt foredrag fra pasientsiden, representert ved Kreftforeningen, Norsk Revmatikerforbund og Hvite Ørn; den organiserte bransjen, representert ved Akupunkturforeningen, Norsk Massasjeforbund og Norsk forbund for psykoterapi; samt fra helsevesenet, representert ved perspektiver fra allmennmedisin og psykiatri.
Kompetanse og faglighet er viktige trygghetsfaktorer
-Mitt inntrykk var at de fleste av foredragsholderne – både fra pasientsiden og behandlersiden - la vekt på åpenhet om behandlerens kompetanse og utdanning, samt evne til dialog og empati som trygghetsskapende, sier professor Miek Jong, som er leder for NAFKAM. -Dette faller sammen med hva befolkningen svarer når vi spør dem om det samme i Helsebarometeret.
I sin velkomst la hun vekt på at NAFKAM-konferansen om sikkerhet ved alternativ behandling er kommet for å bli, og at det er gledelig å se at dette temaet treffer så bredt i bransjen. Samtidig poengterte hun viktigheten av et felles og økt fokus på pasientsikkerhet og profesjonalitet i bransjen:
-Mens andelen i befolkningen som oppsøker alternativ behandler har økt fra 20-26% fra 2020-24, har Utøverregisteret mistet to av tre registrerte, og flere av utøverforbundene rapporterer om synkende medlemstall. Denne utviklingen kan svekke pasientsikkerheten, ved at stadig flere behandlere praktiserer utenfor bransjens egenjustis, mente Jong.
Registerordningen: Oppleves ikke lenger som relevant, oppdatert eller tillitsvekkende
Jong får støtte av konferansedeltaker Truls Isaksen: -Denne utviklingen kan påvirke pasientsikkerheten negativt indirekte, sier han. -Når stadig færre terapeuter velger å stå i Utøverregisteret eller være medlem av en godkjent utøverorganisasjon, kan noen av de mekanismene som skal bidra til kvalitet og ansvarlighet i feltet svekkes – slik som krav om ansvarsforsikring, etiske retningslinjer og klageordning, sier han.
Samtidig forstår Isaksen at mange ikke lenger ser noen hensikt med å stå i registeret. -Hovedproblemet ligger i registerets utforming og troverdighet, ikke i at terapeutene forlater det, mener han.
Bransjeundersøkelse: - hva sier behandlerne selv om sikkerhet og risiko?
I forkant av konferansen hadde NAFKAM gjort en spørreundersøkelse blant alle organiserte behandlere, via forbundene deres. Professor Arne Johan Norheim presenterte funnene, som utgjorde den siste fliken av bakteppe før plenumsdiskusjonen om vegen videre på disse områdene begynte.
- Behandlerne svarte blant annet at de bruker mye tid i konsultasjonen på pasientsikkerhet; at deres pasienter ikke opplever utrygghet, at de ikke opplever bivirkninger, eller at det oppstår andre uønskede effekter i behandlingen. Dette er på sett og vis betryggende å høre, forteller han.
Risiko? Bivirkninger?
-Men svarene vi fikk tyder også på at ulik forståelse av begreper som sikkerhet, risiko og bivirkninger eller utilsiktede virkninger, sier Norheim videre. -Flere av deltakerne poengterte for eksempel at de ikke forholder seg til begrepet «bivirkninger» fordi de assosierer dette kun med farmakologisk behandling, og at deres egen behandling ikke har risiko ved seg.
-Dette er en utfordring overfor helsevesenets forståelse av at all medisinsk behandling har potensiale for bivirkning. Trolig må en begrepsavklaring og felles forståelse vektlegges mer i arbeidet med å styrke pasientsikkerheten, og ikke minst i samarbeid mellom alternative behandlere og helsevesen, fortsetter Norheim.
- Å erkjenne at risiko finnes, betyr ikke å mistenkeliggjøre egen praksis
Ordene kommer fra Truls Isaksen, som har vært rektor ved Tunsberg Medisinske Skole siden 1998 og utdannet rundt tre hundre terapeuter.
-Ingen pasientmøter er helt uten risiko. Enhver form for helsehjelp innebærer et visst ansvar – og dermed også en viss risiko. Selv om mange av terapiformene i vår bransje regnes som skånsomme og ikke-invasive, er det for eksempel alltid en risiko for misforståelser, feilvurderinger og forsinket nødvendig behandling innen helsevesenet, mener han.
-Hvis terapeuter oppfatter sin egen praksis som risikofri, kan det utfordre viktige refleksjoner rundt ansvarlighet og faglig ettertanke. Et profesjonelt fagmiljø kjennetegnes nettopp av åpenhet overfor risiko ved å ta pasientens perspektiv på alvor, sier Isaksen.
Vegen videre
-Etter konferansen sitter vi igjen med at både pasienter og helsepersonell er opptatt av trygghet gjennom medisinske basiskunnskaper, sier informasjonssjef Ola Lillenes ved NAFKAM. -Også store deler av bransjen virker å være enig i dette, men mitt inntrykk fra konferansen er likevel at det er flere og ulike oppfatninger av nøkkelbegreper som risiko og bivirkninger blant utøverforbundene og skolene. For NAFKAM er det svært verdifullt at utøverne bidrar med kunnskapsdeling og er med i diskusjoner om pasientsikkerhet, og vi ser fram til neste års samling, avslutter han.
