Meditasjon

Image
Hvit kvinne som mediterer, sittende på brun stein utendørs, i sola. Himmelen i bakgrunnen er blå med hvite skyer.
Foto: Colourbox.com

Ordet meditasjon kommer av det latinske ordet «meditatum», som betyr «å tenke på». Målet med meditasjon er å øke samhandlingen mellom hjerne, tanker, kropp og atferd. Teknikken antas å stamme fra India, og blir jevnlig brukt i mange ulike religioner og kulturer.

Meditasjon blir forklart som «øvelser for å oppnå fysisk og psykisk avslapning».

Teknikken brukes ved en rekke sykdommer og helseproblemer, som stress, fatigue, depresjon, angst, søvnproblemer og høyt blodtrykk. Man vet også at meditasjon blir brukt for å motvirke og redusere fysiske smerter, diabetes, fibromyalgi, revmatiske lidelser, irritabelt tarmsyndrom (IBS), ulcerøs kolitt og tinnitus.

Hvordan utføres meditasjon?

Det skilles mellom to hovedtyper meditasjon; der du skal fokusere din oppmerksomhet mot noe spesifikt (som for eksempel pust eller et mantra) – og der du ikke skal gjøre det (bare la tankene flyte fritt).

De fleste typer meditasjon har dette til felles:

  1. Det utføres på et sted hvor det er så få distraksjoner som mulig.
  2. Personen skal være i en komfortabel stilling (sitte, ligge etc.).

Dette fordi personen skal ha best mulige forutsetninger for å unngå forstyrrelser og dermed klare å slappe av.

De mest vanlige formene for meditasjon er mindfulness, sittende meditasjon, stående meditasjon, hatha yoga (den mest vanlige typen yoga) og innsiktsmeditasjon (oppmerksomhetstrening i buddhistisk tradisjon).

Meditasjon kan utføres både alene og sammen med andre. Det finnes skoler som utdanner folk i å bli instruktører i meditasjon, men utdannelse er ikke et formelt krav for å kunne praktisere som instruktør.

Hva vet man egentlig om hvordan meditasjon kan virke?

Forskere sier at psykologisk stress og tretthet bidrar betydelig til mange sykdomsprosesser. Derfor er det antatt at meditasjon, ved å redusere stress og tretthet, kan være nyttig for behandling og forebygging av en rekke forhold.

Gjennom meditasjon antas hjernen å bytte fra hvilende hjernebølger (alpha) til avslappende hjernebølger (theta). Kort forklart betyr dette at hjernen går over i mer langsomme og synkroniserte hjernebølger. Denne prosessen antas å frigi endorfiner, og redusere stoffskiftet. Man har funnet at åndedrett, hjertefrekvens og blodtrykk senkes.

Det er vanskelig å si noe generelt om effekt av meditasjon, da det fins så mange varianter, og fordi grensen mellom velvære og terapeutisk behandling av et konkret helseproblem kan være flytende.

Fakta om meditasjon

Avslapningsteknikker er i seg selv ikke å regne som alternativ behandling. NAFKAM vil regne det som alternativ behandling dersom pasienter bruker en meditasjonsteknikk bevisst mot et helseproblem som egenbehandling. Dersom alternative behandlere anbefaler deg å bruke meditasjon mot plagene dine, og/eller noen lærer deg å bruke meditasjon mot dine helseproblemer, mener NAFKAM at de fortolker helseproblemet og utviklingen i lys av teknikkens forståelse av sykdom og helse. Da vil de kunne komme i ansvar etter loven og forskriftene rundt alternativ behandling.

Les også våre faktaartikler om beslektede behandlinger:

Meditasjon blir i hovedsak vurdert som trygt å bruke for de fleste.

Sikkerheten ved bruk av spesifikke teknikker - som for eksempel mindfulness - oppgis imidlertid å være lite undersøkt. Derfor kan man ikke helt utelukke risiko, selv om den trolig er lav.

Et unntak fra dette er ifølge amerikanske NCCIH noen rapporter om tilfeller der meditasjon antas å ha forårsaket eller forverret symptomer hos folk med angst og depresjon.

Generelle forsiktighetsregler

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: