Lightning Process

Parker tar utgangspunkt i hva han kaller en «destruktiv spiral» hvor man a) gjennomgår en hendelse som skaper et helseproblem, b) helseproblemet i seg selv fører til bekymring og stress, og c) stresset igjen fører til forverring av helseproblemet. Ifølge Parker er det sentralt å bryte slike destruktive spiraler.

I LP presenteres man for en valgmulighet, der vilje og bevisste tanker kan endre helsesituasjonen. Dette kalles «prosessen».

Instruktører i LP forklarer gjerne metoden ut fra stressteorien CATS. Denne går i korte trekk går ut på at mennesker reagerer ulikt på stress. Ifølge denne teorien er tillærte, ugunstige reaksjoner grunnen til at noen utvikler helseplager av stress. Teorien tilsier også at endringer i holdning og handling kan påvirke helsa positivt.

LP-instruktører viser også til «Fear-avoidance»-modellen. Denne går ut på at smertepasienter fanges i et mønster der frykt for smerte gjør at smerteterskelen deres senkes og at de i økende grad unngår situasjoner som kan gi dem smerter. Ifølge denne modellen kan «korrigerende informasjon» om at smerte er forbigående og ufarlig motvirke slike mønster; være til hjelp som en mestringsstrategi, og bidra positivt til livskvaliteten hos slike pasienter.

Det er faglig enighet om at negative følelser og tanker kan føre til stress og påvirke kroppen negativt, og at bevisste endringer i hvordan man tenker og håndterer situasjonen man er i, kan ha positiv innvirkning på livet og til en viss grad helseproblemer.

«Stress» er imidlertid et vidt og upresist begrep, og det er vanskelig å trekke grensen for hvilke helseproblemer som kan sies å skyldes stress og ikke. Dermed er det også vanskelig å påvise en klar grense for når stressreduserende tiltak kan være til hjelp. De fleste tåler en god del stress, men man vet at over tid kan stress føre til helseproblemer eller forverre situasjonen for den som allerede er syk. 

Det er generelt lite solid dokumentasjon på effekten av kurs i spesifikke selvhjelpsteknikker. Ved søk i kildene våre i november 2020 fant vi én kunnskapsoppsummering av forskningen på LP. Denne tok for seg 14 studier som hver for seg undersøkte mulige effekter av LP ved ulike helseproblemer så som utmattelse (fatigue), utmattelse, nedsatt fysisk funksjon, smerter, angst og depresjon.

Forfatterne av oppsummeringen rapporterte at studiene viste varierende helseutvikling blant de som hadde brukt LP: noen opplevde forbedring og andre opplevde ingen endringer i helsetilstanden. Forfatterne skrev at studiene de undersøkte, viste en økning i dokumentasjonen for effekt ved de nevnte helseproblemene, men de vurderte forskningen til å være av varierende kvalitet.

Dette gjør det generelt vanskelig å trekke sikre konklusjoner om endringer i studiedeltakeres helsetilstand kan tilskrives behandlingen eller andre faktorer. Forfatterne dro ingen tydelig konklusjon om effekt av LP, men skrev at det trengs mer forskning for å se om de positive effektene som de observerte kan gjenfinnes og generaliseres til større grupper.

Etter våre kriterier har man per november 2020 ikke solid nok dokumentasjon som støtte for eventuelle påstander om helseeffekt ved bruk av LP mot helseproblemer.