Lightning Process | NAFKAM

Lightning Process

Lightning Process (LP) er en selvhjelpsteknikk. Den bygger på stressmestring ved å tenke positivt og fokusere på vilje til endring.

Teknikken ble utviklet av engelskmannen Phil Parker rundt år 2000. Den brukes med mange ulike mål og hensikter. For helserelaterte mål og hensikter legges det til grunn at helseproblemer kan skyldes og forverres av stress, og at bevisst innsats mot dette kan bedre helsen og livskvaliteten.

Det er vanlig å delta på kurs for å lære seg teknikken, der man får opplæring og veiledning fra en LP-instruktør i hvordan teknikken skal brukes riktig. I kurset bevisstgjøres deltakerne om hvordan problemene deres arter seg og hva de ønsker å oppnå, og de instrueres i hvordan de bør bruke sine tanker og følelser for å oppnå den ønskede endringen. Målet er at deltakerne skal lære seg å mestre stress og at de skal kunne bruke metoden etter kurset på egenhånd for å minske de problemene de oppsøkte kurset for.

Det er hittil ikke gjort mye forskning på LP. Fra det som er gjort, finner vi at teknikken er brukt av pasienter for MS, CFS/ME, smertesyndromer, kroniske smerter, fibromyalgi, angst og depresjon, så vel som problemer så som dysleksi og dyspraksi (DCD). Ifølge det norske forbundet for instruktører i teknikken oppsøkes kursene deres for helserelaterte hensikter ofte av personer med symptomer som utmattelse/ fatigue, men også smerter, mageproblemer, intoleranser, immunforsvaret, stress, uro, nedstemthet, dårlig selvtillit og søvnproblemer.

Virker det?

Parker tar utgangspunkt i hva han kaller en «destruktiv spiral» hvor man a) gjennomgår en hendelse som skaper et helseproblem, b) helseproblemet i seg selv fører til bekymring og stress, og c) stresset igjen fører til forverring av helseproblemet. Ifølge Parker er det sentralt å bryte slike destruktive spiraler.

I LP presenteres man for en valgmulighet, der vilje og bevisste tanker kan endre helsesituasjonen. Dette kalles «prosessen».

Instruktører i LP forklarer gjerne metoden ut fra stressteorien CATS. Denne går i korte trekk går ut på at mennesker reagerer ulikt på stress. Ifølge denne teorien er tillærte, ugunstige reaksjoner grunnen til at noen utvikler helseplager av stress. Teorien tilsier også at endringer i holdning og handling kan påvirke helsa positivt.

LP-instruktører viser også til «Fear-avoidance»-modellen. Denne går ut på at smertepasienter fanges i et mønster der frykt for smerte gjør at smerteterskelen deres senkes og at de i økende grad unngår situasjoner som kan gi dem smerter. Ifølge denne modellen kan «korrigerende informasjon» om at smerte er forbigående og ufarlig motvirke slike mønster; være til hjelp som en mestringsstrategi, og bidra positivt til livskvaliteten hos slike pasienter.

Det er faglig enighet om at negative følelser og tanker kan føre til stress og påvirke kroppen negativt, og at bevisste endringer i hvordan man tenker og håndterer situasjonen man er i, kan ha positiv innvirkning på livet og til en viss grad helseproblemer.

«Stress» er imidlertid et vidt og upresist begrep, og det er vanskelig å trekke grensen for hvilke helseproblemer som kan sies å skyldes stress og ikke. Dermed er det også vanskelig å påvise en klar grense for når stressreduserende tiltak kan være til hjelp. De fleste tåler en god del stress, men man vet at over tid kan stress føre til helseproblemer eller forverre situasjonen for den som allerede er syk. 

Det er generelt lite solid dokumentasjon på effekten av kurs i spesifikke selvhjelpsteknikker. Ved søk i kildene våre i november 2020 fant vi én kunnskapsoppsummering av forskningen på LP. Denne tok for seg 14 studier som hver for seg undersøkte mulige effekter av LP ved ulike helseproblemer så som utmattelse (fatigue), utmattelse, nedsatt fysisk funksjon, smerter, angst og depresjon.

Forfatterne av oppsummeringen rapporterte at studiene viste varierende helseutvikling blant de som hadde brukt LP: noen opplevde forbedring og andre opplevde ingen endringer i helsetilstanden. Forfatterne skrev at studiene de undersøkte, viste en økning i dokumentasjonen for effekt ved de nevnte helseproblemene, men de vurderte forskningen til å være av varierende kvalitet.

Dette gjør det generelt vanskelig å trekke sikre konklusjoner om endringer i studiedeltakeres helsetilstand kan tilskrives behandlingen eller andre faktorer. Forfatterne dro ingen tydelig konklusjon om effekt av LP, men skrev at det trengs mer forskning for å se om de positive effektene som de observerte kan gjenfinnes og generaliseres til større grupper.

Etter våre kriterier har man per november 2020 ikke solid nok dokumentasjon som støtte for eventuelle påstander om helseeffekt ved bruk av LP mot helseproblemer.

Er det trygt?

En studie fra 2018 på LP for barn (12-18 år) med CFS/ME rapporterte om noen få, uønskede effekter blant studiedeltakerne. Forskerne vurderte disse til å ikke være alvorlige, og til å ikke skyldes LP. De påpeker likevel at de ikke vet om LP er effektivt eller trygt ved alle grader av CFS/ME.

Forskningen viser forøvrig til ulike undersøkelser pasienters egne erfaringer med bruk av LP. Disse viser i grove trekk at pasienter har ulike erfaringer: Noen har opplevd bedring, andre ingen bedring og noen har opplevd forverring. Ifølge èn forskningsartikkel  forklarte pasientene sine dårlige forløp med aktiv undertrykkelse av symptomer, og en annen artikkel råder til mer oppmerksomhet på kommunikasjonen mellom kursdeltaker og instruktør. En gjennomgang av CFS/ME-pasienters egenrapporterte forløp etter bruk av LP, viste at de som opprinnelig rapporterte bedring etter å ha brukt LP, på oppfølgingstidspunktet fremdeles følte seg bedre enn før de prøvde LP. De som opprinnelig rapporterte om forverring etter LP, sa ved oppfølgingen at de fremdeles følte seg like dårlige som før de prøvde LP, eller verre.  

Generelle forsiktighetsregler

Vi anbefaler at du snakker med legen din før du bruker selvhjelpsteknikker eller andre former for alternativ behandling mot konkrete helseproblemer. Les mer om dette i vår pasientveiledning.

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: