Hydroterapi | NAFKAM

Hydroterapi

Hydroterapi er et vidt begrep, der den store fellesnevneren er at utvortes bruk av vann er til stede for terapeutisk effekt.
Image
Bilde av et par føtter i vann

 

Hydroterapi favner også tilbud i grenselandet mellom behandling av konkrete helseproblemer og velvære, så som floating/ IKYA-terapi, der man gjennom avslapning i en flytetank med høyt innhold av salt i vannet også skal kunne oppnå bedring av konkrete helseproblemer og forebygge nye.

Hydroterapien har mange varianter der varmt/ kaldt vann også kombineres med spesifikke mineraler eller salter, eteriske oljer (aromaterapi) eller stoffer som gir vannet spesielle farger (fargeterapi) for en antatt økt terapeutisk effekt. Begrepene som brukes om de mange teknikkene og variantene, er lite standariserte.

Balneoterapi ser ut til å favne det å bade i varmt vann, både med og uten bruk av tilsetningsstoffer i vannet. I varianten Thalassoterapi bades det i sjøvann, basert på ideen om at saltet, mineralene og andre stoffer i sjøvannet trenger inn i kroppen gjennom porene og gir en avgiftende, rensende effekt (detox). Spabad (crenobalneotherapy) assosieres ofte med bade i naturlige varme kilder, eller med opphold i anlegg som henter vann fra slike kilder. Vannet i slike er ofte rikt på mineraler.

Vannets temperatur står også sentralt: Både varmt og kaldt vann brukes. Grovt sagt bygger ideene om helseeffekt av varmt vann og vanndamp på varmens beroligende og avslappende effekt, til å lindre smerter og løse opp stive/ ømme muskler og ledd.

Tankene om terapeutisk effekt av kaldt vann (kryoterapi) har dårligere støtte i forskningen. Disse er ofte knyttet til lindring av ømme muskler, en avslappende effekt etter stimulering av vagusnerven og sentralnervesystemet, men også til at nedkjøling stimulerer betennelsesresponsen, og til antakelser om indirekte helsebringende effekter fra et økt endorfin-nivå. 

I noen varianter av hydroterapien skal det praktiseres hyppige skifter mellom kaldt og varmt vann. Forklaringene som gis på dette, er blant annet at det hurtige temperaturskiftet skal stimulere både sentralnervesystemet, blodomløpet og immunforsvaret, og slik er helsebringende ved å både skulle forebygge mot sykdom generelt og mot konkrete sykdommer som man mener skyldes svikt i disse systemene.

Flere av teknikkene innen hydroterapi innebærer aktivitet, øvelser eller trening i vann, og er således ikke ulikt de som man finner i skolemedisinen/ helsetjenesten er tilstede (eksempelvis innen fysikalsk behandling og rehabilitering/ opptrening; eller nedsenking i vann ved/ under fødsel for avslapning og smertelindring).

Vannfødsel omtales forøvrig i retningslinjer for den norske helsetjenesten som et relevant mulig tiltak for avslapning og smertelindring. Tilbudet om - og dermed også kriteriene for - vannfødsel varierer noe mellom de ulike fødestedene. Noen sykehus har informasjon om dette på sine hjemmesider. 

Virker det?

De mange begrepene og bruken av disse om hverandre, med lite standariserte teknikker, gjør analyse på tvers av studier og sammenligning av resultater fra disse generelt utfordrende.

Ved søk etter oppsummert forskning i kildene våre den 21.05.21 fant vi det følgende:

Hudproblemer

Timis med flere oppsummerte i 2021 på ulike alternative behandlinger ved psoriasis. For hydroterapi, fant de på bakgrunn av 34 studier at bading i varmt/ salt vann så ut til å gi en kortvarig bedring av tilstanden og reduserte symptomer hos denne pasientgruppen. Peinemann med flere konkluderte i en Cochrane-oppsummering i 2020 på basis av åtte studier at innendørs bading i saltvann som tillegg til behandling av psoriasis med kunstig ultrafiolett lys (UVB) så ut til å gi en tilleggseffekt, sammenlignet med UVB-bestråling alene. 

Gravelier med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på spabad ved brannsår. Forfatterne fant i de tre inkluderte studiene ingen overbevisende dokumentasjon av effekt i sårheling, men de mente at behandlingen kunne være fordelaktig for pasienter med brannsår når det gjaldt økt livskvalitet, kapasitet og i gjennomføringen av annen behandling for brannsårene.  

Multippel sklerose (MS)

Et forskerteam ledet av Corvillo undersøkte i 2017 ti studier på hydroterapi for rehabilitering av personer med MS. Noen av studiene de inkluderte, viste en viss økning i livskvalitet og velvære for pasientgruppen, men forfatterne påpekte at dokumentasjonen sprikte for mye slik at de ikke fant godt nok grunnlag for å kunne si dette sikkert.

Nakkesmerter

Corvillo med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på hydroterapi for langvarige (kroniske) nakkesmerter. Studiene viste at ulike former for hydroterapi reduserte smerte, forbedret bevegelseevnen og pasientenes livskvalitet. Forfatterne påpekte at de tretten studiene var tildels ulikt utformet, og at noen av dem hadde metodiske utfordringer ved seg. Til sammen gjorde dette at de mente at dokumentasjonen fra disse  indikerte en mulig effekt, men at dette må  bekreftes gjennom mer forskning som tar bedre hensyn til metodiske krav før man kan si det sikkert.

Revmatiske lidelser

Kamioka med flere gikk i 2010 gjennom forskningen på fysiske øvelser utført i varmt vann før bedre bevegelse og funksjon, uten smerter og fysiske begrensinger som følge av ulike revmatiske lidelser. De 7 kunnskapsoppsummeringene som de gikk gjennom, tilsa at slik trening i vann så ut til å ha en liten, kortvarig effekt, men at langsikte forbedringer ikke kunne fastslås.

Ankyloserende spondylitt (Bektherevs)

Liang med flere fant i en gjennomgang i 2019 av åtte studier på hydroterapi for pasienter med ankyloserende spondylitt (den inflammatoriske ryggsykdommen Bektherevs). Studiene viste at aktivitet og avslapning i varmt vann hadde smertelindrende effekt og muligens bidro til å bremse sykdomsutviklingen noe. De fant ikke evidens for at behandlingen forbedret pasientgruppens funksjon og bevegelighet i noen grad av betydning. En Cochrane-oppsummering fra 2008 av Dagfinrud med flere fant at hydroterapi som tillegg til fysiske øvelser ikke  så ut til å gi ekstra effekt for denne pasientgruppen.

Korsryggsmerter

Et forskerteam ledet av Bai gikk i 2019 gjennom forskningen på spabad (bad i vann varmere enn 20 grader Celsius, i 20-30 minutter) for personer med langvarige (kroniske) korsryggsmerter. De tolv studiene viste at slike tiltak kan ha kortsiktige gunstige effekter på smertelindring og forbedring av bevegelse/ funksjon i korsryggen. Forfatternes analyse viste at måten behandlingen var gitt på i studiene varierte stort, med innslag av mange andre kompenenter (sauna, kald dusj, varm gjørme, etc). Dette gjorde at forfatterne konkluderte med at mer forskning med strengere metode er nødvendig for å si om slik hydroterapi er et effektivt lindrende behandlingsalternativ for personer med kroniske korsryggsmerter.

Ved fibromyalgi

Naumann med flere oppsummerte i 2014 forskningen som var gjort på om hydroterapi med varmt vann er nyttig ved fibromyalgi. De 24 studiene som de evaluerte viste en kortvarig, smertelindrende effekt og økt bevegelighetsfunksjon, samt en økning i generell livskvalitet, men ikke noen betydningsfull reduksjon av  plager så som depresjon.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2015 forskningen på om trening i varmtvanns-basseng hadde innvirkning på sykefravær blant personer med fibromyalgiplager eller kronisk utbredt smerte. De fant at de med som fikk slik trening i kombinasjon med trening på land, kognitiv atferdsterapi og en
informasjons-brosjyre, hadde færre fraværsdager enn dem som kun fikk en brosjyre. De som fikk trening i varmtvannsbasseng i kombinasjon med opplæringsprogram var ikke mindre borte fra arbeid enn dem som kun fikk
tilbud om opplæringsprogram.  De betegnet funnene som usikre, blant annet på grunn av det lave antallet studier. 

Slitasjegikt og leddgikt

Verhagen med flere gikk i 2015 gjennom forskningen på hydroterapi som smertelindring for pasienter med leddgikt. I denne Cochrane-oppsummeringen av ni studier konkluderte de med at dokumentasjonen ikke ga dem grunnlag til å avgjøre om hydroterapi er mer effektiv enn ingen behandling, om noen hydroterapi-varianter viste bedre effekt enn andre, eller om slik terapi er bedre enn for eksempel varm gjørme (mudpack), treningsøvelser eller avspenningsterapi. 

Den samme forskergruppen tok i en Cochrane-oppsummering fra 2007 for seg forskningen på hydroterapi for pasienter med slitasjegikt (osteoartrose). De syv studiene som de undersøkte, ga dem dokumentasjon av middels høy kvalitet for at mineralbad lindrer smerter hos slike pasienter bedre enn ingen behandling. På grunn av et visst sprik i forskningsmetodene i studiene, konkluderte de med at de positive funnene burde tolkes med forsiktighet, inntil mer forskning eventuelt bekrefter disse.

Fraioli med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på forskjellige former av hydroterapi som behandling og sekundær forebygging av kne-artrose. De 12 studiene de som undersøkte, viste uavhengig av behandlingsteknikk en viss, kortvarig smertelindrende effekt og forbedret bevegelighet og funksjon i knærne. Forfatterne fant også at slik behandling kunne redusere pasientenes bruk av smertestillende noe, og at behandlingen hadde positiv innvirkning på livskvaliteten og aktivitetsnivået generelt for slike pasienter. Mangelen på likhet i måten studiene ble gjort på, og variasjonen i behandlingsteknikker gjorde at forfatterne konkluderte med at de lovende resultatene bør etterprøves i strengere studier før man kan si dette sikkert.

Trykksår

En forskergruppe ved Universitetet i York gikk i 2004 gjennom forskningen på hydroterapi for flere revmatiske lidelser, herunder trykksår. De fant ikke pålitelig dokumentasjon i studiene de undersøkte som ga tilstrekkelig støtte for å si at hydroterapi er effektiv behandling for trykksår.

Vedvarende svikt i blodårene (Kronisk venøs insuffisiens) i bena

I 2019 gikk de Moraes Silva med flere i sin Cochrane-oppsummering gjennom forskningen på hydroterapi for kronisk venøs insuffiens. I de syv studiene de undersøkte, fant de dokumentasjon av middels til kvalitet for at Vi slik behandling til en viss grad har smertelindrende effekt, kan øke livskvaliteten og bidra til endringer i hudpigmentering hos pasienter med denne tilstanden. Forfatterne fant ingen klar effekt av hydroterapi på sykdommens alvorlighetsgrad eller symptomer så som bensår og ødem, sammenlignet med ingen behandling. Forfatterne konkluderte med at dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig til å gi et pålitelig grunnlag for å dra konklusjoner om effekt eller ikke.

Smertelindring under fødsel

Cluett med flere fant i sin Cochrane-oppsummering fra 2018 av femten studier på mulig positive effekter av å føde i vann, at det varme vannet kan lindre smerte og muligens også redusere bruken av smertestillende noe. De fant ikke evidens  fra studiene for at det å føde i vann korter ned tiden på fødselen, eller bidrar til å unngå keisersnitt.

Stress og stressrespons

Antonelli med flere gikk i 2018 gjennom forskningen på om hydroterapi målbart kan senke ojektivt målbare faktorer på stress, så som serum- og kortisolnivå. De femten studiene de undersøkte, viste at hydroterapi kanskje kan påvirke kortisolnivåene hos friske personer, og evnen deres til å takle stress. Forfatterne påpekte at dokumentasjonen var for begrenset i mengde til å kunne dra bastante konklusjoner basert på de positive funnene.

Er det trygt?

Det finnes lite solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av hydroterapi, men risiko for noen uheldige virkninger er kjent fra forskningen. Visse grupper oppfordres derfor til varsomhet. Noen bivirkninger er kjent: 

Hudirritasjon (dermatitt) kan skyldes kontakt med forurensninger eller tilsetningsstoffer i vann (som essensielle oljer, klor eller andre stoffer). Hudinfeksjon kan oppstå ved bakterier i vannet, spesielt hos pasienter med åpne sår. Det er flere rapporterte tilfeller av dermatitt og bakterielle hudinfeksjoner som assosieres med bruk av boblebad/ jacuzzi/ spabad. 

Mot smerter, hevelser, nedsatt bevegelighet i ledd med mere fins det mange råd om bruk av varme og kulde, i form av varme/ kalde omslag, bad, pakninger med mere. Slike symptomer kan skyldes både betennelse (inflammasjon) og infeksjoner. Infeksjon og inflammasjon forveksles imidlertid ofte. Varme kan forverre betennelser og symptomene på dette, og frarådes derfor brukt ved betennelse. Les mer om dette hos SNL: Infeksjon og inflammasjon (betennelse).

For gravide

Høy temperatur i badevannet kan teoretisk medføre skadelig høy kroppstemperatur hos fosteret. Noe forskning tyder også på at risikoen for dette kan være høyere ved bruk av jacuzzi/ boblebad/ spabad enn ved vanlig badekar, fordi vanntemperaturen holdes stabilt høy av varmepumper. 

Ravanelli med flere med flere oppsummerte i 2019 forskningen på dette området til at det ser ut til å være trygt for gravide å være i 45 minutters aktivitet i vann (svømming, trening, vann-aerobic etc) som holder 33 graders varme, å ligge i badekaret i 20 minutter med 40 graders varmt vann, eller å sitte 20 minutter i badstu som holder 70 graders varme og 15% luftfuktighet; uten at farlig temperatur for fosteret ble nådd.

Fagmiljøer har rådet til at makstemperatur på badevann for gravide ikke bør overstige over 39 grader Celsius. Natural Medicines råder gravide til å unngå varmere bad. 

Dokumentasjonen av gravides bruk av kaldt vann omtales i forskningen som foreløpig begrenset, men tyder på at så lenge dette ikke medfører risiko for skadelig nedkjøling (hypotermi) av den gravide, er risikoen for fosteret liten.

LactMed inneholdt på søkedatoen ingen spesifikk sikkerhetsinformasjon om hydroterapi for gravide.
 

For fødende kvinner

En Cochrane-oppsummering fra 2018 skrevet av Cluett med flere fant ingen klar risiko ved for verken de fødende kvinnene eller de nyfødte ved nedsenking i vann under fødselen. 

Natural Medicines regner likevel ikke dokumentasjonen av sikkerheten ved slik fødsel som tilstrekkelig, og skriver at det er uenighet om fødsel i vann er like trygt som fødsel under vanlige forhold. De utdyper at fødsel i vann kan medføre risiko for infeksjon for mor og den nyfødte fra urenheter i vannet, så som avføring i fostervannet (mekonium) eller rester fra olje, såpe eller andre stoffer som er vanlig å tilsette badevann. De skriver avslutningsvis at det trolig er liten grunn til å forvente risiko, så lenge fødselen foregår under tilstrekkelig hygieniske forhold med kyndig personell til stede. De påpeker også at det fins noen rapporter om drukning / nesten drukning, og fraråder å føde i vann ved setefødsel, flerfødsel (tvillinger eller flere), for tidlig fødsel, risiko for økt blødning, svangerskapsforgifting, eller fødsel før termin. 

Hvem som kan føde i vann i Norge avhenger av fasiliteter og kompetanse på det aktuelle fødestedet, barnets og den gravides medisinske tilstand, samt av jordmors vurdering av dette.

LactMed inneholdt på søkedatoen ingen spesifikk sikkerhetsinformasjon om hydroterapi for fødende kvinner.

For ammende

Natural Medicines skriver at dokumentasjonen av sikkerheten ved terapeutisk bruk av varmt eller kaldt vann er mangelfull også for kvinner som ammer, slik at de ikke kan si om det er trygt eller ikke. I slike tilfeller råder de prinsipielt sårbare grupper (så som ammende) til å holde seg på den sikre siden og unngå bruk inntil mer er kjent.

LactMed inneholdt på søkedatoen ingen spesifikk sikkerhetsinformasjon om hydroterapi for ammende.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

Hydroterapi favner en rekke behandlingsmetoder som involverer bruk av vann. Dette kan være hele eller delvise bad, med konstant eller vekslende temperatur, vanndamp fra badstu/ sauna, aktivitet/ trening eller pasisivitet/ avslapninger, vann som er tilsatt olje, mineraler, urter med mere.

Behandlingen er kjent brukt ved en rekke ulike plager, blant annet ved revmatisme, hudinfeksjoner, eksem, psoriasis, stressrelaterte plager, luftvegsplager, astma og allergi,  og for å stimulere immunapparatet og blodomløpet. Fra forskningen vet man også at det har vært brukt ved kardiovaskulær sykdom (CVD), kronisk venøs insuffisiens (CVI), åreknuter, fibromyalgi, kronisk utmattelsessyndrom (CFS), angst og depresjon, søvnløshet, hodepine, muskelsårhet, skader på nerver, muskler og vev, muskel-skjelettplager (ryggsmerter, nakkesmerter, skuldersmerter , slitasjegikt, revmatoid artritt (RA), psoriasisartritt, ankyloserende spondylitt, ryggmargsskade, spastisitet, tendinopati, hjerneslag, kviser/ uren hud, psoriasis, atopisk dermatitt (eksem), lichen planus, sklerodermi og mange andre tilstander. I terapeutisk hensikt har hydroterapi vært brukt innenfor ulike kulturer siden Romertiden.

Andre navn/ varianter: akvatisk terapi, balneoterapi, crenobalneoterapi/ spabad, flyting/ floating, IKYA, cryo/ kryoterapi, mineralbad, terapeutisk vannbad, thalassoterapi, vannbasert treningsterapi mv.

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: