Hva er alternativ behandling? | NAFKAM

Hva er alternativ behandling?

Dette er en redegjørelse for hva som regnes som alternativ behandling i Norge.

Image

Alternativ behandling er helserelaterte behandlinger som i hovedsak gis utenfor helsevesenet, av ikke-autoriserte helsearbeidere ("alternative behandlere"). Dette følger av lovverket. Der favner begrepet «helserelatert behandling» et bredt spekter av tjenester som mener å kunne forebygge, behandle eller lindre sykdom, plager og lidelser, så vel som å styrke immunforsvaret eller kroppens selvhelbredende evner.

Det er en utbredt oppfatning at en behandlingsform defineres og reguleres som "alternativ" fordi den ikke er dokumentert effektiv. Det stemmer at påstander om effekt av alternative behandlinger som oftest mangler solid vitenskapelig støtte, men det er altså ikke dette som definerer dem som alternative - lovverket favner ikke forskningsstatus på verken effekt eller sikkerhet.

Alternativ behandling kan også omfatte andre tiltak enn å oppsøke og få behandling fra en alternativ behandler; såsom bruk av forskjellige helseprodukter, selvhjelpsteknikker, dietter og livsstilsprogrammer. Det er mange forhold som spiller inn her, og det kan være vanskelig å forstå og holde oversikten. I denne artikkelen vil vi derfor redegjøre for hva som regnes som alternativ behandling i Norge.

Hva er helserelatert behandling?

"Helserelaterte behandlinger" er tiltak som har som hensikt å behandle et helseproblem. Det er dermed målet med behandlingen, og ikke behandlingsformens eventuelle effekt i seg selv, som avgjør om den skal regnes som alternativ eller ikke.

I Norge vet man for eksempel at yoga brukes både som behandling og som treningsform. Ut fra definisjonen vil en som bruker yoga mot for eksempel migrene eller diabetes, regnes som en bruker av alternativ behandling, mens det å bruke yoga for treningens eller velværets skyld ikke bli regnet som bruk av alternativ behandling. 

Uheldige situasjoner kan oppstå dersom for eksempel en yogainstruktør ikke er tydelig på sin rolle og hva hun/ hun mener yoga kan bidra med, og klientens hensikt med yogaen er i å ville påvirke et helseproblem. 

Les mer om yoga og andre alternative behandlingsformer

Hva regnes som innenfor og utenfor helsevesenet?

For å avgjøre om en helserelatert behandling skal regnes som alternativ eller ikke, må man også se på om den i hovedsak utføres innenfor eller utenfor helsevesenet (den offentlige helsetjenesten).

En behandling regnes som innenfor helsevesenet når den gis innenfor primærhelsetjenestenspesialisthelsetjenesten, og tannhelsetjenesten. Dette gjelder både når behandlingen gis i det offentliges regi, og når helsepersonell i privat eid virksomhet gir tilsvarende behandling.  Alle andre behandlinger enn disse telles som utenfor.

Presiseringer

Så lenge en helserelatert behandling i hovedsak gis utenfor helsevesenet, regnes den som alternativ behandling, uavhengig av hvem som gir den. Selv om akupunktur i dag gis på mange sykehus, regnes behandlingsformen derfor fremdeles som alternativ behandling, uavhengig av om akupunkturen gis av en akupunktør, jordmor eller lege.

Man kan imidlertid ikke snu dette på hodet og si at behandlinger som i hovedsak gis innenfor helsevesenet dermed aldri kan regnes som alternativ behandling. Behandling eller behandlingsråd gitt av en person uten autorisasjon vil som nevnt regnes som alternativ behandling, uavhengig av hvilket middel som brukes i behandlingen. Eksempler på dette er hvis en alternativ behandler gir deg råd om jerntilskudd mot din jernmangel, eller foreslår reseptfrie legemidler ment for egenbehandling av et konkret problem. Selv om den alternative behandleren her foreslår det samme som legen og helsevesenet trolig ville gjort, regnes behandlingen som alternativ - fordi behandleren ikke har autorisasjon, og rådet gis utenfor helsetjenesten.

Nedre grense

Loven har også en nedre grense for når man kan snakke om at det gis en behandling eller et behandlingsråd. Den personen man oppsøker for dette, må kunne sies å ha en annen rolle enn familie, venner, eller bekjente som kommer med uforpliktende forslag, tips og velmente råd mot et helseproblem.

Det må være et tydelig profesjonelt forhold, der begge kjenner seg igjen i rollen som klient/ pasient og behandler. Derfor faller for eksempel massasje i hjemmet gitt av partneren utenfor definisjonen av alternativ behandling. Et klassisk «kjerringråd» gitt av den alternative behandleren under konsultasjonen, vil derimot anses som alternativ behandling.

Faktorer som styrker oppfatningen av at alternativ behandlings-loven gjelder

I tillegg til de nærmest selvsagte forhold der den profesjonelle part bruker en yrkestittel som reflekterer en behandling eller terapi, og at vedkommende er medlem av et utøverforbund/ står i det offentlige Utøverregisteret, følger her noen eksempler på forhold som kan styrke oppfatningen av at tjenestene som ytes regnes som alternativ behandling, og at lovens ansvar og rammer gjelder:

  • Betaling for tjenesten: Klienten betaler den profesjonelle parten for tjenesten/ konsultasjonen.
  • Den profesjonelles status: Den profesjonelle innehar ikke autorisasjon som helsepersonell.
  • En-til-en konsultasjon: Hvis kontakten/ konsultasjonen foregår i enerom mellom klienten og den profesjonelle part, signaliserer det en sterkere behandler-klientrelasjon enn om klienten deltar i en gruppekonsultasjon.
  • Sted: Hvis konsultasjonen foregår i et tydelig profesjonelt og forretningsmessig lokale, signaliserer det mer enn hvis den foregår i uformelle/ private omgivelser.
  • Diagnostisering: Den profesjonelle parten vurderer klientens situasjon og begrunnelse for å ta kontakt; samt klientens helsemessige ønsker/ hensikter som klienten har opp mot sine tilbud, og foreslår hvordan han/ hun kan bistå klienten. Dette er ikke alltid gjort like tydelig.
  • Journalføring: Den profesjonelle parten dokumenterer konsultasjonene, klientens utvikling og eventuelle endringer i tjenestene som han/ hun yter til klienten.

Er egenbehandling alternativ behandling?

Med "egenbehandling" menes tiltak man gjør på eget initiativ for å bekjempe et helseproblem, uten råd fra en helsearbeider. Slik behandling reguleres ikke av lov om alternativ behandling, fordi man da er "sin egen behandler". Men når egenbehandlingen skiller seg vesentlig fra hvordan helsevesenet normalt ville behandlet problemet, kan vi snakke om alternativmedisinsk egenbehandling. 

Det fins flere slike typer egenbehandling: 

Selvhjelpsteknikker

Én variant av egenbehandling av helseproblemer er bruk av selvhjelpsteknikker. Slike kan du lære fra bøker, instruksjonsfilmer, eller av en instruktør.

Opplæring i en selvhjelpsteknikk kan innebære at instruktøren favnes av behandleransvaret i alternativ behandlingsloven, fordi vedkommende fortolker helseproblemet ditt og vurderer om og hvordan teknikken kan være gunstig for deg. "Behandlingen" vedkommende da gir, er opplæring i teknikken.

Urter (plantebaserte legemidler), kosttilskudd og kostholdsråd

Også når helseprodukter som legemidler, vitaminer og andre kosttilskudd anbefales og/ eller brukes på annen måte enn anbefalingene fra for eksempel fastlegen og instruksene i pakningsvedlegget, regnes det som alternativ behandling. Alternativmedisinsk bruk av slike midler vil for eksempel være å bruke dem i høyere doser enn anbefalt, eller mot andre helseproblemer enn de er ment for.  

Kostholdsendringer for å forebygge eller behandle et helseproblem, regnes også som alternativ behandling dersom man gjør endringer som ikke ville bli anbefalt innenfor helse-og omsorgstjenesten. Eksempler på dette er råd om eller på eget initiativ kutte ut visse matvarer eller næringsstoffer, eller å øke inntaket av enkelte råvarer dramatisk. Slike dietter bryter ofte med myndighetenes generelle anbefaling om å spise variert, og regnes derfor som alternativ behandling.

Hva faller utenfor?

Skjønnhetspleie og religiøs virksomhet faller i utgangspunktet utenfor lov om alternativ behandling av sykdom mv. Slik virksomhet kan likevel falle inn under og håndteres av lovverket rundt alternativ behandling. Forhold som vil spille inn i vurderingen, er om og eventuelt hvordan det tas betaling, hva tjenesten koster, samt hvor og når dette foregår.

Andre forhold som kan spille inn er om det gis løfter eller påstander om bedring av helse og sykdom. Det samme gjelder om det gis negative utsagn og frarådning om bruk av helsevesenet og skolemedisinsk behandling. Basert på dette vil f.eks enkelte typer religiøs virksomhet kunne betraktes som alternativ behandling, andre ikke. Dette kan du lese mer om i ot. prop. nr. 27 (2002-2003) om lov om alternativ behandling av sykdom mv.

Les mer

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: