Fem erfarne klinikere var hentet inn som innledere til å belyse behovet, muligheter og eventuell nytte av slik kontakt fra ulike perspektiver:
- Mari Jerstad, urtelaugsleder i KVANN (Kunnskap om og vern av nytteplanter i Norge) og tidligere naturterapeut
- Carina Holandsli, psykodramaterapeut og leder for Norsk Forbund for Psykoterapi
- Jan Ivar Røssberg, overlege og professor i psykiatri ved UiO
- Jill Hervik, akupunktør, fysioterapeut og forsker ved smerteklinikken på Sykehuset i Vestfold
- Einar Kristian Borud, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, professor emeritus ved Institutt for samfunnsmedisin UiT, tidligere fastlege og kommuneoverlege
Til å lede forsamlingen gjennom dagen og lede plenumsdebatten, var erfarne Aslak Bonde hyrt inn.
Dialog - hvorfor?
-Man kan vel kanskje si at behovet for kontakt om felles pasienter virket litt ulikt hos de alternative utøverne og helsepersonellet som var til stede, sier fastlege og NAFKAM-professor Arne Johan Norheim etter konferansen.
-Representantene fra skolemedisinen og helsetjenesten var relativt nøkterne i beskrivelsene sine av når og hvordan slik dialog kan være riktig og viktig for pasientbehandlingen, og hva alternative utøvere kan forvente seg etter kontakt og informasjonsutveksling. Representantene fra den komplementære og alternative bransjen virket samlet sett å ha større perspektiver her, som for eksempel ønske om økt samarbeid om pasientbehandlingen, fortsetter han.
-Ett fellestrekk som begge yrkesgrupper trakk fram, var behovet for informasjon om alternativ behandling som kan påvirke effekten av viktig medisin som pasienten tar, eller som kan farge prøveresultater. I disse tilfellene kan presis informasjon fra behandleren bidra til at legen raskere kan forstå forverringer og nye symptomer som kan skyldes interaksjoner, sier Norheim videre.
Også han vektla dette aspektet, utfra at det er veldokumentert at langt de fleste nordmenn som bruker komplementær og alternativ behandling, også mottar skolemedisinsk behandling fra helsepersonell og helsetjenesten samtidig. Slik bruk kan medføre en viss risiko.
Hva sier utøverne selv?
I forkant av konferansen hadde NAFKAM gjennomført en spørreundersøkelse om temaet, blant landets organiserte komplementære og alternative utøvere via deres forbund. -Tendensene vi kunne se her, var at kontakt og dialog mellom de ulike yrkesgruppene faktisk eksisterer, sier professor og NAFKAM-leder Miek Jong.
-Mer enn halvparten av utøverne hadde selv tatt kontakt med helsepersonell, og nesten 40% hadde blitt kontaktet av helsepersonell om deres felles pasienter. To av tre utøvere som hadde tatt slik kontakt, opplevde at initiativet ble positivt mottatt, og flere enn ni av ti som hadde blitt kontaktet av helsepersonell opplevde det som positivt, sier hun videre.
Ifølge Jong mente de fleste utøverne som svarte, at slik kontakt kan bidra til styrking av pasientsikkerheten, pasientens posisjon og følelse av å være i sentrum for sin behandling og sitt sykdomsforløp. -Mange av de som svarte, pekte på suksessfaktorer som det å begrense “stammespråket” sitt i kommunikasjonen med helsepersonell; å finne en god kommunikasjonskanal som ikke hviler på pasienten, og det å alltid ha pasientens beste som hovedmål - inkludert det å ha samtykke til å informere helsepersonell hvis man som utøver ser et slikt behov.
-For pasientsikkerheten er det viktig at alle som behandler pasienter, vet om hverandre og ulik behandling som gis. De profesjonelle parter bør ta initiativ til å spørre, fordi pasienter ikke alltid selv forteller om annen behandling de bruker. Fokus framover bør kanskje være å utvikle enkle og trygge verktøy som kan støtte slik kommunikasjon. Her kan NAFKAM bidra dersom det er ønskelig, avslutter Miek Jong.
