På disse sidene finner du informasjon om bransjen alternativ behandling. Aktørene i denne bransjen er utøverne; de faglige forbundene/ organisasjonene deres, samt skoler som tilbyr utdanning iinnen alternativ behandling.
Hvor mange alternative behandlere fins det i Norge?
Det vet vi ikke. Hovedgrunnene til dette er at pr dato trenger man ikke å registrere behandlingsvirksomheten sin noe sted, være organisert i et faglig forbund/ organisasjon, eller ha noen offentlig bekreftelse/ tillatelse for å tilby/ utøve slik behandling. Utøverorganisasjonenes medlemstall og antallet utøvere som har valgt å føres opp i Utøverregisteret i Brønnøysund gir bare en viss pekepinn. De som ikke er medlem i noe utøverforbund, kommer i tillegg til disse. Derfor er det vanskelig både å telle dem, ha oversikt over hva som tilbys hvor, med mere.
Hva kjennetegner alternative behandlere i Norge?
Norske alternative behandlere er ingen ensartet gruppe: Noen av dem har heltidspraksis med kontorer eller klinikker, mens andre tilbyr behandling på fritiden hjemmefra eller i kombinasjon med annet yrke.
Vi vet lite om hvor mange av dem som har utdanning i helserelaterte fag. Det fins ulike utdanningstilbud innen mange av behandlingsformene som tilbys i markedet, og noen behandlere har flere forskjellige utdanninger.
Er alternative behandlere autorisert?
Autorisasjon for yrkesutøvelse av et fag innebærer generelt også at yrkestittelen deres er beskyttet; det vil si at man må tilfredsstille visse offentlig fastsatte krav. Siden det ikke stilles krav om autorisasjon for å tilby alternativ behandling, er ingen yrkestitler innen alternativ behandling beskyttet. Dermed kan hvem som helst kalle seg akupunktør, homeopat, healer, sjaman mv.
Dersom en alternativ behandler sier at hen er autorisert helsepersonell, må dette være knyttet til en gruppe helsearbeidere som er autorisert (for eksempel sykepleier, lege, fysioterapeut oa). En liste over disse yrkene/ titlene finner du i Helsepersonelloven §48.
Alternative behandlere som ikke har helsefaglig autorisasjon, reguleres kun av Lov om alternativ behandling. Behandlerens faglige bakgrunn har derfor betydning for pasientenes juridiske stilling og rettslige vern. Mer om autorisasjon kan du lese hos Helsedirektoratet.
Fagforbund og -organisasjoner for alternative behandlere
Faglige forbund/ yrkesorganisasjoner for alternative behandlere har ofte visse faglige krav og retningslinjer som medlemmene må tilfredsstille og overholde. Samtidig er det ikke organisasjonsplikt i Norge; man kan tilby og utøve alternativ behandling uten å være medlem i noe forbund. Om/ hvor behandleren er organisert, kan spille en rolle i pasientenes sikkerhet og rettigheter.
Det finnes mange ulike organisasjoner for alternative behandlere. Noen organiserer medlemmer som kun utøver én behandlingsform, mens andre favner flere terapiformer. Organisasjonene har ikke monopol eller enerett på utøvelse av behandlingene som tilbys. I det norske markedet er det ikke uvanlig at èn og samme behandler tilbyr flere behandlingsformer, men er sjelden medlem i mer enn èn utøverorganisasjon.
De ulike organisasjonene har forskjellige regler og prosedyrer for hvordan behandlingsformen skal praktiseres av sine medlemmer, samt ulike krav til sine medlemmer. Organisasjoner som for eksempel ønsker at medlemmene skal kunne registrere seg i det offentlige Utøverregisteret, må oppfylle endel formelle krav fra helsemyndighetene.
De fleste forbundene organiserer kun medlemmer som opererer i Norge, men det finnes også internasjonale organisasjoner som har medlemmer fra flere land. Disse kan ha ulike krav til medlemmenes utdanning og forretningsdrift. Noen fellestrekk mellom de fleste forbundene for utøvere av alternativ behandling er at de arbeider med:
- å ivareta medlemmenes interesser
- å spre kunnskap om behandlingsformen
- å bedre vilkårene for tilbud og utøvelse av behandlingen
- å øke faglig utvikling og kvalitet blant medlemmene
- å etablere en faglig yrkesetisk standard
- samarbeid med og påvirkning av skoler og utdanningssteder for fagutvikling
- å sette krav til utdannelse og annet for medlemmene i forbundet sitt
En oversikt over de faglige forbund innen alternativ behandling som vi kjenner til, finner du her (oppdateres en gang i året).
SABORG
Sammenslutningen av alternative behandlerorganisasjoner (SABORG) er bransjens samarbeidsorgan på tvers av utøvernes organisasjoner. Det er frivillig for utøverforbundene å være med i SABORG. For mer informasjon, besøke saborg.no.
Skoler og utdanning innen alternativ behandling
Det fins mange tilbud om kortere og lengre utdanning innen alternativ behandling - fra korte kurs, via deltidsutdanning over lengre tid, til flere års utdanning på heltid. Mange av utøverforbundene stiller spesifikke krav til bestått utdannelse, antall studiepoeng og dokumenterte praksistimer med mere. Disse kompetansekravene er i mindre grad felles på tvers av forbundene.
Alle norske skoler innen alternativ behandling er private. Enkelte av dem er offentlig akkreditert og godkjent for eksamensrett, tildeling av studiepoeng og rett til lån/ stipend i Lånekassen. Merk at slik akkreditering ikke betyr at studiet medfører autorisasjon som helsepersonell, eller at behandlingen som studeres er/ blir offentlig godkjent ved fullført studie.
Noen skoler uten slik offentlig akkreditering bruker likevel disse begrepene og forklarer akkrediteringen/ godkjenningen med at bestått studie kvalifiserer for medlemsskap i spesifikke utøverforbund. Dette kan skape forvirring og et feilaktig inntrykk av offentlig akkreditering/ godkjenning.
Se NOKUTs nettsider for en oversikt over akkrediterte utdanninger. For mer informasjon om utdanningstilbud innen alternative behandlingsformer, kan du søke på yrkestitler eller lete på behandlingsformers navn hos Utdanning.no.
Noen behandlere har utdanning fra utlandet, hvor behandlingsformen deres kanskje ikke er lovregulert som alternativ. For behandlingsvirksomhet i Norge er det imidlertid norske lover og regler som avgjør om vedkommende og behandlingstilbudet favnes av lovverket om alternativ behandling eller ikke.
Vi har ingen gode tall på fordelingen mellom skolerte og ikke-skolerte behandlere i Norge, eller på hvor mange som i tillegg har autorisasjon som helsepersonell. Ifølge noen skoler har opp mot 40% av søkerne til utdanning innen alternativ behandling oppgitt å ha erfaring fra den offentlige helsetjenesten.
