Man har generelt lite kunnskap om de som utøver alternativ behandling i Norge.
I all hovedsak er grunnen til dette at utøverne ikke trenger å være organisert i noe behandlerforbund eller å føres opp i noe offentlig register.
Statsbudsjettet for 2015 sa følgende om NAFKAMs arbeid: "Det er økende behov for kunnskap innen feltet alternativ behandling, da stadig nye aktører gjør seg gjeldende i markedet. Det er derfor viktig å sørge for at det er et solid og stabilt kompetansemiljø på feltet".
På bakgrunn av disse føringene, gjorde vi i 2015 en undersøkelse av og blant norske alternative behandlere. Etter våre kunnskaper, er dette den eneste undersøkelse som er gjort på tvers av de mange behandlerforbundene, og som åpnet for svar fra frittstående behandlere.
Mål
- Hensikten med undersøkelsen var å øke kunnskapen om de som tilbyr alternativ behandling i Norge.
- Vi ønsket å finne svar på hvem de alternative behandlerne er, hvilke behandlinger de utøver og hvilken kompetanse/utdanning de har.
- I tillegg ønsket vi å øke kunnskapen om driftsmessige forhold i bransjen; så som hvor og hvordan behandlingene gis, organisasjonstilknytning og oppføring i Utøverregisteret, samt arbeidsmengde og inntektsnivå.
- Vi spurte også om demografiske data så som kjønn, alder, bo/ arbeidssted, erfaring/ praksistid mm.
Hovedfunn
Med 631 svar, var svarprosenten var på under 10% av det estimerte totale antallet organiserte alternative behandlere, og en ukjent - trolig enda lavere - svarprosent blant uorganiserte behandlere. Dette gjør det viktig å understreke at denne rapporten med all sannsynlighet ikke gir et representativt bilde av de norske alternative behandlerne:
Det er rimelig å anta at de som svarte, muligens har høyere både formell og ”alternativfaglig” utdannelse; representerer de mest brukte og ”anerkjente” alternative behandlingsformer; og i høyere grad er både organisert og fyller minstekravene for oppføring i det offentlige Register for utøvere av alternativ behandling.
For norske helsemyndigheter er det viktig å forholde seg til at det fins et ikke ubetydelig antall personer med autorisasjon som helsepersonell som også praktiserer alternativ behandling, og at en del av disse praktiserer slik behandling innenfor helsevesenet. I likhet med brukerundersøkelser i den norske befolkningen, peker resultatene i denne undersøkelsen på at feltet alternativ behandling overlapper med skolemedisin. Pasientens helsetjeneste, i genuin forstand, forholder seg trolig lite til et slikt skille. Norge er internasjonalt et foregangsland i politikkutviklingen på området alternativ behandling, og har tatt både lovregulering, forskning og forbrukerinformasjon på alvor. Den foreliggende rapporten gir signaler om at helsemyndighetene bør satse sterkere i arbeidet med å inkludere alternativ behandling i alt pasientsikkerhetsarbeid.
Om undersøkelsen
- Nettbasert spørreskjema i Questback, utarbeidet i samarbeid med SABORG og Akupunkturforeningen.
- Invitasjon til å delta ble gjort kjent på NIFAB.no, og sendt ut via alle kjente behandlerforbund til deres medlemmer, med informasjon og lenke til spørreskjemaet.
- Skjemaet var aktivt 11. - 24. desember 2015, og ga svar fra 631 alternative behandlere.
Grafiske fremstillinger av resultatene
- Korte fakta om hvem de norske alternative behandlere er
- Hvor praktiserer de norske alternative behandlerne?
- Hvilken formell utdanning og kompetanse har norske alternative behandlere?
- Hvor mye tjener de norske alternative behandlerne, og hvor mye arbeider de?
- Hvilke behandlinger tilbyr norske alternative behandlere?