Kvantitativ sensorisk testing (KST) brukes innen smerteforskning og til å undersøke smertepasienter. Nå skal NAFKAM bruke denne metoden i forskning på alternativ behandling og smerter.
Hva er KST?
KST er en test der det måles smerteterskel på huden på et eller flere utvalgte steder etter strengt fastlagte prosedyrer. Pasientens hud påvirkes med ulike instrumenter, mens pasienten rapporterer om, når eller i hvilken grad de opplever smerte.
Pasienten blir ikke utsatt for ubehagelig smerte, da det er pasienten selv som enten trykker på en stoppknapp eller sier fra når terskelen for smerte er nådd, og testingen stoppes, måles og registreres. Pasienten har alltid øynene lukket under testingen.
Testene deles inn i to hovedtyper: temperatur – og mekanisk følsomhet.
Måling av temperaturfølsomhet:
Her undersøkes pasientens evne til å kjenne temperaturendringer og overgangen til eventuell smerte relatert til disse. Dette gjøres ved hjelp av en liten datastyrt metallplate som legges på huden og gradvis blir varmere eller kaldere.
Måling av mekanisk følsomhet:
Under denne testen undersøkes pasientens opplevelse av ulik type berøring, vibrasjon, trykk eller prikking på huden. Dette gjøres ved bruk av hår i ulike tykkelser/stivhet for berøring, metallstaver av ulik tyngde for prikking på huden, i tillegg til algometer for trykk på muskel og stemmegaffel for vibrasjonsmåling på knokkel.
Basert på tallene fra testene lages det en såkalt smerteprofil.
Smerteprofil: Hva viser den?
En smerteprofil gir en visuell fremstilling av pasientens følsomhet. Punktene markerer resultatet av hver av de 11 målingene som ble gjort med KST. For eksempel kan profilen til en person med nakkesmerter vise at enkelte målinger ligger utenfor det som regnes som «normalområdet», fordi smertepasienter ofte har endret følsomhet i huden.
Eksempel på smerteprofil for en person med nakkesmerter:
Til sammenligning vil profilen til en person uten smerter vise at alle målingene ligger innenfor normalområdet.
Eksempel på smerteprofil for en person uten smerter:
Hvorfor bruke KST i forskning på alternativ behandling?
Ved å bruke KST kan forskere undersøke om en behandling har effekt på smerte. Dette gjøres ved å sammenligne pasientens smerteprofil før og etter behandlingen(e).
Hvis pasienten rapporterer bedring, og målingene beveger seg mot eller innenfor normalområdet, tyder det på at behandlingen(e) har effekt.
Dersom det ikke er vesentlige endringer i profilen, og pasienten ikke opplever bedring, tyder det på at behandlingen(e) ikke er effektiv.
På sikt kan slike smerteprofiler bidra til å identifisere hvilke behandlinger som fungerer best for ulike typer smertepasienter, og slik kunne gi dem et bedre tilpasset behandlingsopplegg.
Kan jeg delta i denne forskningen?
NAFKAM skal høsten 2025 starte opp to studier ved bruk av KST. Felles for begge studiene er at deltakerne må være mellom 21 og 75 år. Mer informasjon om disse kommer.
