Kjerringrokk/åkersnelle (Equisetum arvense L) har lange tradisjoner som medisinplante, og tilhører snelleplantene.
Fra folkemedisinen er den særlig kjent brukt som vanndrivende og ved tuberkulose. Andre områder har vært problemer knyttet til nyre, blære og lever. Utvortes har den vært brukt til sårheling. Senere bruksområder kjent fra forskningen er kraftige menstruasjonsblødninger (menoragi), samt symptomer ved diabetes og leddgikt.
Det oppfordres til forsiktighet i bruk av rå kjerringrokk.
Man vet at kjerringrokk inneholder stoffer med antioksiderende og betennelsesdempende virkninger. Andre av innholdsstoffene virker vanndrivende og antibakterielt. Tilstedeværelse av slike stoffer betyr ikke at produkter som inneholder kjerringrokk automatisk gir slike effekter.
Ved søk i våre kilder i februar 2024 fant vi ingen systematiske kunnskapsoppsummeringer av forskning på kjerringrokk.
Det betyr at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for oss til å kunne si om det virker eller ikke. Det vi kan si i slike tilfeller er at påstander om helseeffekt ved konkrete plager ikke har solid støtte i forskningen.
Mengden kliniske studier som vurderer sikkerheten ved kjerringrokk er liten. Kildene våre regner likeve kjerringrokk som antakelig trygt for de fleste å bruke i kortere perioder. De utdyper imidlertid ikke hva "kortere perioder" er.
Kjente bivirkninger
Rapporterte bivirkninger favner forbigående mageplager og kvalme.
Rå kjerringrokk inneholder tiaminase. Dette enzymet kan forårsake tiaminmangel og sykdommer knyttet til dette.
Kjerringrokk kan også gi kryssallergi med gulrøtter. Kjerringrokk inneholder små mengder nikotin, og kan forårsake nikotinallergi. Teoretisk kan høyt inntak av kjerringrokk medføre nikotinforgiftning. Ved utvortes bruk kan kjerringrokk gi seboreisk eksem.
Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Bruk av kjerringrokk bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.
Varianten Equisetum palustre (myrsnelle) inneholder det giftige stoffet palustrin. Dette forårsaker forgiftninger hos storfe og sau, men dette er ikke påvist hos mennesker. Natural Medicines oppfordrer likevel alle til å holde seg på den sikre siden og unngå både råvaren og produkter av Equisetum palustre (myrsnelle).
Interaksjoner
Generelt kan samtidig bruk av ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal.
Man vet fra forskningen at kjerringrokk kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Alle som bruker medisiner fast eller bruker andre urter/kosttilskudd i sin egenbehandling, bør derfor drøfte bruk av kjerringrokk med lege.
Noen grupper bør utvise særlig forsiktighet ved medisinsk bruk av kjerringrokk:
- Diabetikere: Noen arter av kjerringrokk kan senke blodsukkernivået i blodet. Det er uklart om åkersnelle har tilsvarende effekt. Se etter tegn på lavt blodsukker (hypoglykemi) og overvåk blodsukkeret nøye dersom du har diabetes og bruker kjerringrokk.
- Ved lavt kaliumnivå (hypokalemi): Noen kjerringrokk-arter er funnet å ha vanndrivende effekt, og kan skylle kalium ut av kroppen. Dette kan føre til at kalium-nivåene blir for lave. Det er uklart om åkersnelle har tilsvarende effekt.
- Ved tiamin-mangel: Det antas at kjerringrokk kan forverre konstatert mangel av tiamin.
Gravide og ammende
Vår kilde Natural Medicines fraråder disse gruppene å bruke kjerringrokk, fordi det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om sikkerheten for gravide, ammende, foster og spedbarn.
Vurderer du alternativ behandling? Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.
Kjerringrokk er en flerårig urt med stiv, rett og grenet jordstengel med ledd og furer. Bladene er sammenvokste og skjellformede, og vokser ut fra leddene. Kjerringrokk fins i den norske faunaen som åkersnelle, som blir 10-20 cm høy. Åkersnelle må ikke forveksles med engsnelle eller skogsnelle, som begge inneholder giftige stoffer og kan være farlig. Kjerringrokk er i følge urtelisten ikke klassifisert som legemiddel, og selges blant annet i apotek som handelsvare.
Blant de tidligste kildene til opplysninger om kjerringrokk brukt med medisinsk hensikt, finner man at den greske legen Dioskorides ca år 100 år e.Kr. anbefalte kjerringrokk mot hoste, indre og ytre blødninger, samt som urindrivende middel. I middelalderen anbefaltes kjerringrokk i nordiske legebøker for de samme plagene.
I ayurvedisk medisin har kjerringrokk blitt brukt ved betennelser, godartet prostataforstørrelse, inkontinens og sengevæting hos barn. Også indianerne har tradisjonelt brukt kjerringrokk for å behandle urinveisplager og andre helseproblemer. I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) har planter av Equisetum-slekten vært brukt i behandling av blodig urin og avføring, ved sår hals og ved sår på huden.
På 1700-tallet var kjerringrokk registrert i den danske offisielle legemiddelfortegnelsen. Amerikanske leger forsøkte på 1900-tallet kjerringrokk mot gonore, prostatitt og sengevæting, og i Tyskland ble kjerringrokk anbefalt som behandling ved urinveisplager.
Te av kjerringrokk er en kjent fra både norsk og samisk folkemedisin som vanndrivende, ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Slik te ble brukt mot gikt, diaré, dårlig fordøyelse, forstoppelse, som bloddempende middel ved større menstruasjoner og indre blødninger. Til utvortes bruk har kjerringrokk vært brukt i disse kulturene som omslag på sår og hevelser, ved brannskader, blodforgiftninger og til pleie av utslett og hudsykdommer.
Planten har også hatt et rykte som "universalmiddel" for mange andre plager: fra slapphet og fedme, til kreft, gulsott, vannansamling i kroppen, ved hårløshet, glansløst hår, tuberkulose, frostskader, neseblødning, hemoroider, sprø negler, slitasjegikt, og åreforkalkning.
Andre navn
Andre norske navn: snelle, reverumpe, kattrumpe, jordnøtt, stukk.
Samiske navn: Njoammilsuoidni (haregras), savzarassi (sauegras).
Latinsk navn: Equisetum arvense L.
Engelske navn: Horsetail, Horse Herb, Horse Willow, Shave Grass, Toadpipe.
Familie: Snellefamilien (Equisetaceae)
Søk i februar 2024 etter systematiske kunnskapsoppsummeringar i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science;
samt etter informasjon i Drugs and Lactation Database (LactMed) og Natural Medicines:
- Natural Medicines: Equisetum Arvense (HORSETAIL) (hentet 16.02.24, krever abonnement)
- Store norske leksikon: Kjerringrokk (hentet 16.02.24)
- Equisetum arvense L. Extract Induces Antibacterial Activity and Modulates Oxidative Stress, Inflammation, and Apoptosis in Endothelial Vascular Cells Exposed to Hyperosmotic Stress (lenke til PubMed)
- Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
- Jensen, Cecilie (1993): Urter. Krydder, medisin, duft og smak. Statens fagtjeneste for landbruket. Ås.
- Mørkved, Brynhild (1998): Fra Kvinne til kvinne I OTTAR: Medisinplanter, nr.220. Tromsø Museum, Universitetsmuseet.
