Kjerringrokk/åkersnelle (Equisetum arvense L) har lange tradisjoner som medisinplante, og tilhører snelleplantene. Blant kjente bruksområder finner vi urinveisinfeksjon, inkontinens og sårbehandling. Det finnes imidlertid ikke solid vitenskapelig dokumentasjon for at kjerringrokk har effekt mot disse plagene.
Selv om bruk av kjerringrokk i kortere perioder antakelig er trygt for de fleste, finnes det grupper som bør rådføre seg med lege før de eventuelt benytter kjerringrokk til behandling, eller unngå å bruke det.
Foreløbige undersøkelser tyder på at snelleplanteekstrakter (slik som kjerringrokkekstrakt) utblandet i vann (eller vann og sprit) motvirker betennelse.
Ekstrakter av kjerringrokk kan også ha gunstig effekt på blodåresystemet, samt ha smertelindrende, beroligende og krampestillende virkninger.
Kjerringrokk inneholder flavonoider (lenke til Store norske leksikon) som apigenin, luteolin (gult fargestoff), og kamferol og quercetinforbindelser (lenke til Store norske leksikon): Petrosin som onitin; koffeinsyrederivater; steroler, tanniner (lenke til Store norske leksikon), og saponiner. Kjerringrokk inneholder også betydelige mengder silisium (lenke til Sote norske leksikon) samt spor av nikotin (Store medisinske leksikon). Bestanddeler av flavonoid og petrosin kan ha gunstige virkninger på leveren, og foreløpige undersøkelser tyder på at kjerringrokk kan ha virusdrepende effekt. Råolje av kjerringrokk inneholder tiaminase, et enzym som ødelegger tiamin (vitamin B1, lenke til Store medisinske leksikon). Beslektede arter i snellefamilien reduserer sukkerinnholdet i blodet virker vanndrivende og øker urinproduksjonen. Hvorvidt kjerringrokk har disse effektene er uklar.
En undersøkelse gjort i 2018 (lenke til PubMed) antyder blant annet at ekstrakt av kjerringrokk har antibakterielle virkninger på grampositive kokker (lenke til Store medisinske leksikon), slik som f.eks. pneumokokker og stafylokokker.
Det er gjort én oppsummering av forskningen på kjerringrokk, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder beinskjørhet.
Kildene våre regner kjerringrokk som antakelig trygt for de fleste å bruke i kortere perioder. De utdyper imidlertid ikke hva "kortere perioder" er. Det er likevel noen grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av denne urten:
Unngå bruk
- Diabetikere: Det er kjent at andre arter av kjerringrokk kan senke blodsukkernivået i blodet. Det er uklart om åkersnelle har tilsvarende effekt. Se etter tegn på lavt blodsukker (hypoglykemi) og overvåk blodsukkeret nøye dersom du har diabetes og bruker kjerringrokk.
- Ved lavt kaliumnivå (hypokalemi): Andre kjerringrokk-arter har vanndrivende effekt; de kan skylle kalium ut av kroppen, og føre til at kalium-nivåene blir for lave. Det er uklart om åkersnelle har tilsvarende effekt. Hvis du er i faresonen for kaliummangel: bruk kjerringrokk med forsiktighet inntil mer dokumentasjon er kjent.
- Ved tiamin-mangel: Det antas at kjerringrokk teoretisk kan forårsake eller forverre mangelen av tiamin.
Gravide og ammende
Vår kilde Natural Medicines fraråder bruk fordi det ikke finnes tilstrekkelig kunnskap om sikkerheten.
Drøft bruk med lege
Følgende grupper bør drøfte eventuell medisinsk bruk av kjerringrokk med lege: Personer som bruker medisiner, eller andre urter/kosttilskudd i sin egenbehandling.
Bivirkninger
Ved langvarig bruk kan kjerringrokk føre til tiamin-mangel. Kjerringrokk kan også gi kryssallergi (lenke til Norsk helseinformatikk) med gulrøtter. Kjerringrokk inneholder små mengder nikotin, og kan forårsake nikotinallergi. Ved inntak av store mengder kjerringrokk kan dette i teorien medføre nikotinforgiftning. Ved utvortes bruk kan kjerringrokk gi seboreisk eksem (lenke til Store medisinske leksikon).
Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Bruk av kjerringrokk bør ikke komme i stedet for nødvendig medisinsk hjelp i den offentlige helsetjenesten.
Interaksjoner
Kjerringrokk kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler. Les mer om våre forbehold og grenser for NAFKAMs virksomhet.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Kjerringrokk er en flerårig urt med stiv, rett og grenet jordstengel med ledd og furer. Bladene er sammenvokste og skjellformede, og vokser ut fra leddene. Kjerringrokk fins i den norske faunaen som åkersnelle, som blir 10-20 cm høy. Åkersnelle må ikke forveksles med engsnelle eller skogsnelle, som begge inneholder giftige stoffer og kan være farlig. Kjerringrokk er i følge urtelisten ikke klassifisert som legemiddel, og selges blant annet i apotek som handelsvare.
Blant de tidligste kildene til opplysninger om kjerringrokk brukt med medisinsk hensikt, finner man at den greske legen Dioskorides ca år 100 år e.Kr. anbefalte kjerringrokk mot hoste, indre og ytre blødninger, samt som urindrivende middel. I middelalderen anbefaltes kjerringrokk i nordiske legebøker for de samme plagene.
I ayurvedisk medisin har kjerringrokk blitt brukt ved betennelser, godartet prostataforstørrelse, inkontinens og sengevæting hos barn. Også indianerne har tradisjonelt brukt kjerringrokk for å behandle urinveisplager og andre helseproblemer. I tradisjonell kinesisk medisin (TKM) har planter av Equisetum-slekten vært brukt i behandling av blodig urin og avføring, ved sår hals og ved sår på huden.
På 1700-tallet var kjerringrokk registrert i den danske offisielle legemiddelfortegnelsen. Amerikanske leger forsøkte på 1900-tallet kjerringrokk mot gonore, prostatitt og sengevæting, og i Tyskland ble kjerringrokk anbefalt som behandling ved urinveisplager.
Te av kjerringrokk er en kjent fra både norsk og samisk folkemedisin som vanndrivende, ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Slik te ble brukt mot gikt, diaré, dårlig fordøyelse, forstoppelse, som bloddempende middel ved større menstruasjoner og indre blødninger. Til utvortes bruk har kjerringrokk vært brukt i disse kulturene som omslag på sår og hevelser, ved brannskader, blodforgiftninger og til pleie av utslett og hudsykdommer.
Planten har også hatt et rykte som "universalmiddel" for mange andre plager: fra slapphet og fedme, til kreft, gulsott, vannansamling i kroppen, ved hårløshet, glansløst hår, tuberkulose, frostskader, neseblødning, hemoroider, sprø negler, slitasjegikt, og åreforkalkning.
Andre navn
Andre norske navn: snelle, reverumpe, kattrumpe, jordnøtt, stukk.
Samiske navn: Njoammilsuoidni (haregras), savzarassi (sauegras).
Latinsk navn: Equisetum arvense L.
Engelske navn: Horsetail, Horse Herb, Horse Willow, Shave Grass, Toadpipe.
Familie: Snellefamilien (Equisetaceae)
- Equisetum arvense L. Extract Induces Antibacterial Activity and Modulates Oxidative Stress, Inflammation, and Apoptosis in Endothelial Vascular Cells Exposed to Hyperosmotic Stress (lenke til PubMed)
- Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
- Jensen, Cecilie (1993): Urter. Krydder, medisin, duft og smak. Statens fagtjeneste for landbruket. Ås.
- Mørkved, Brynhild (1998): Fra Kvinne til kvinne I OTTAR: Medisinplanter, nr.220. Tromsø Museum, Universitetsmuseet.
- Natural Medicines: Equisetum Arvense (HORSETAIL)
- Store Norske Leksikon
