Kelat-terapi

Redaksjonen | 23. jun 2020

Verkar det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Kelat-terapi finnes både som skolemedisin og som alternativ behandling.
Bilde av hånd med veneflon.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
  • Kelat-terapi fins både som skolemedisin og alternativ behandling. Intravenøs behandling med kelatorer mot tungmetallforgiftning er en veldokumentert og effektiv behandling, som gis ved sykehus. I den alternativmedisinske varianten mener man at dette også skal forebygge og virke mot en rekke andre lidelser og tilstander, både direkte og indirekte som detox.
  • I kelat-terapi tilføres kroppen et såkalt kelatormiddel, som binder tungmetaller til seg og følger med når kelatormiddelet skylles ut av kroppen igjen.
  • Ut fra våre kriterier foreligger det ikke solid vitenskapelig dekning for å hevde at alternativ kelat-terapi virker.
  • Det foreligger lite dokumentasjon om sikkerheten ved alternativmedisinsk kelat-terapi i kildene våre, men både intravenøs behandling midlene som brukes har kjent risiko. 
  • Å behandle noen med intravenøs kelatterapi kan forutsette autorisasjon som helsepersonell, fordi det regnes som et medisinsk inngrep med midler som har kjent risiko.

Det er godt dokumentert at en av forutsetningene for god helse er å unngå skadelig høye konsentrasjoner av tungmetaller i kroppen, og at kelatorer kan virke avgiftende ved konstatert forgiftning: de tar tungmetaller opp i seg, gjør dem vannløselige, og skiller dem ut i urinen. Les mer om kelatorer hos Store medisinske leksikon.

Hvilke nivåer av tungmetaller som er skadelige for kroppen, er derimot mer uklart. Innen flere alternativmedisinske behandlingsformer finner man teorier om høy skadelighet og forekomst av slike, som ifølge disse kan motvirkes ved detox og kelatering. Kroppens behov for og nytte av "hjelp" til å kvitte seg med tungmetaller når det ikke er konstatert forgiftning, anses som liten.

Forskningen som har blitt gjort på kelat-terapi, handler mye om eventuell effekt mot forkalkning i blodårene. Ved søk i kildene våre i juni 2020, fant vi flere kunnskapsoppsummeringer på kelat-terapi ved hjerte- og karsykdom, herunder mot åreforkalkning. I den nyeste av disse, fant Villarruz-Sulit med flere at kelat-terapi ikke så ut til å hjelpe mot forkalkning av årene hos slike pasienter. Forfatterne opplyste at studiene som var gjort, var for få og små til å kunne slå dette helt fast.

Generelt, har intravenøs behandling har noen kjente risiki ved seg:

  • Alvorlige infeksjoner dersom utstyr og miljø ikke er rent nok.
  • Skader på blodkar kan gi blødning i underhuden og risiko for inflammasjon.
  • Dersom kanylen blir liggende utenfor venen, kan slik behandling medføre nekrose (lenke til Store medisinske leksikon).

Kjente risiki ved EDTA og DMSA

Allergiske reaksjoner, nyreskade, underskudd av essensielle mineraler, arytmi (lenke til Norsk helseinformatikk), hjertesvikt, årebetennelse, lavt blodtrykk, lavt blodsukker, insulinsjokk (lenke til Sotre norske leksikon), feber, muskelsmerter, leddsmerter, utmattelse, hodepine, kvalme, diarè og kramper.

Kelat-terapi bør ifølge våre kilder unngås av pasienter som går på blodfortynnende medisiner (antikoagulanter) som Warfarin, Marevan med flere.

Natural Medicines oppsummerer sikkerhetsinformasjonen til at  mangler det tilstrekkelig dokumentasjon om behandlingen. Dermed kan de ikke si om behandlingen kan regnes som trygg eller ikke. 

Det er vanlig at pasienter som får intravenøs kelat-terapi med EDTA eller DMSA, også får tilskudd av essensielle vitaminer og mineraler, ettersom behandlingen kan medføre tap av viktige mineraler. Tilskudd kan i teorien øke  risikoen for uheldige interaksjoner.

For ammende og gravide

Ifølge Natural Medicines er det mangel på dokumentasjon av sikkerhet også for gravide og ammende. De råder derfor disse gruppene om å unngå bruk.

NB!

Skolemedisinsk kelat-terapi utføres på norske sykehus for blodforgiftning. Gitt for andre formål, utenfor helsetjenesten, vil dette kunne regnes som alternativ behandling. Dog tilsier lov om alternativ behandling av sykdom mv. § 5 at medisinske inngrep eller behandling som kan medføre alvorlig helserisiko for pasienten, krever autorisasjon i henhold til Helsepersonelloven.

Både skolemedisinsk og alternativmedisinsk intravenøs kelat-terapi kan regnes som inngrep og medføre risiko. Utøvelse av slik behandling uten autorisasjon kan ifølge det ovennevnte være i strid med norsk lov. Dersom autorisert personell utøver kelat-terapi utenfor helsetjenesten, vil både alternativ behandlings-loven og Helsepersonelloven kunne gjøres gjeldende.

Oral kelat-terapi (kapsler, tabletter eller væske som svelges) regnes ikke som medisinsk inngrep, men kan likevel favnes av alternativ behandlingslovens §5 dersom de medfører risiko. 

Generelle forsiktighetsregler

Kelat-terapi går ut på å tilføre kroppen et såkalt kelatormiddel i den hensikt å rense kroppen for tungmetaller. Disse midlene har den egenskapen at de binder seg til tungmetaller og fører dem ut av kroppen via nyrene og urinen. De vanligste kelatormidlene som brukes i Europa er EDTA og DMSA, og i USA er DMPS vanlig.

Begrepet kelat stammer fra det greske ordet chele som betyr klo, og knyttes til den klo-liknende molekylstrukturen til stoffet EDTA. Med denne ”kloen” binder EDTA tungmetaller til seg, og skilles deretter ut av kroppen via urinveiene. Les mer om chelater hos Store norske leksikon.

Kelat-terapi fins både som konvensjonell skolemedisin og alternativ behandling. Intravenøs behandling med EDTA eller DMSA mot tungmetallforgiftninger er en godt dokumentert og effektiv behandling, som gis ved sykehus både i Norge og internasjonalt.

Den alternative varianten går ut på at slik behandling kan og bør brukes som detox uten at det er konstatert forgiftning, for å forebygge en rekke sykdommer og problemer  som terapeutene mener skyldes for høye nivåer av tungmetaller. Disse antakelsene mangler støtte fra vitenskapelig dokumentasjon.

Behandlingen er kjent foreslått ved sykdom og plager som autisme, utmattelse (fatigue), Alzheimer, Parkinson, MS, migrene, kreft og ADHD. Det har vært spesielt mye oppmerksomhet rundt teoriene om kelat-terapi ved autisme og åreforkalkning.

Kelatering har av noen leger og tannleger med alternativmedisinsk tilnærming til sykdom og behandling også vært brukt som verktøy til å slå fast sykdom med: De har brukt kelatering for å påvise eventuell kvikksølveksponering fra amalgam i tennene. Dette regnes ikke som en pålitelig diagnostisk metode.

EDTA ble først brukt på 1940-tallet mot tungmetallforgiftninger. Etter at denne effekten ble  dokumentert, mente enkelte forskere at noen av pasientene hadde fått positive tilleggseffekter av behandlingen. Dette gjaldt pasienter med såkalte aterosklerotiske hjerte- og karlidelser (åreforkalkning, lenke til Norsk helseinformatikk). Antakelsen var da at kelat-terapi kunne løse opp og fjerne kalkavleiringer i blodårene, og derfor kunne være en effektiv behandling for denne typen lidelser. Etter hvert har det oppstått teorier om at kelat-terapi også kan hjelpe ved en rekke andre sykdomstilstander.

For å måle hvorvidt en pasient har for høye verdier av tungmetaller i kroppen, tas det prøver av blod, hår og/eller urin. Prøvene analyseres i laboratorier. Blodprøver kan bare tas av autorisert helsepersonell.

Flere av kildene fører til eksterne nettsider:

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: