Fra sjefsstolen

I denne spalten deler NAFKAMs leder Miek Jong sine tanker om aktuelle temaer på feltet alternativ behandling.

Image
Bilde av NAFKAM-leder Miek Jong ute i vintersola.
Foto: privat

Små utsikter til felles regulering av alternativ behandling i Europa 

Det har tilsynelatende plutselig oppstått en stor interesse for hvordan alternativ behandling kan reguleres, og det overrasker meg. Bare det siste halve året har jeg blitt bedt om å presentere dette temaet i Europaparlamentet, under en konferanse i Roma og i en International Policy Grand Rounds for akademiske sykehus i USA.  

Også publikum i disse forum virker overrasket, når jeg presenterer at: «Den eneste felles faktoren vi har funnet på tvers av alle 39 europeiske nasjoner, er den fantastiske evnen de har vist til å strukturere lover og regler om alternativ behandling forskjellig i hvert enkelt land, uansett hvor liten befolkningen deres er». Så fortsetter jeg ofte å si at noen nasjoner i Europa har en generell lov om alternativ behandling, slik vi for eksempel har i Norge. Andre regulerer profesjonen (yrket) eller den spesifikke terapien. Eller - ingen av delene.  

Denne interessen for regulering av alternativ behandling kan være trigget av Verdens helseorganisasjon (WHO), som i India i august var vertskap for det første globale toppmøte innen tradisjonell medisin (folkemedisin). Ifølge WHO henger Europa etter på dette feltet; men det er jo beviselig og i det minste en region som synlig har tatt til seg WHOs anbefalinger om regulering av alternativ behandling. Hvorfor er det slik? 

Regulering - en kompleks politisk prosess 

Rekken av faktorer som kan påvirke reguleringen av alternativ behandling i Europa er lang; fra politikk og makroøkonomiske forhold, økonomi, sikkerhet og risiko, evidens og dokumentasjon, press fra interessegrupper, til kultur og tradisjoner. Dette har forskning fra NAFKAM allerede vist. Slike faktorer kan variere mye selv mellom naboland:  

For eksempel trenger vi ikke dra lenger enn til Sverige, som er det eneste nordiske landet hvor det ikke er lovlig tillatt for barn under 8 år å motta alternativ behandling. Hva kan en slik lovregulering være basert på? Press fra interessegrupper, manglende evidens eller forsiktighetshensyn – eller kombinasjoner av disse?  

I 2019 gikk da også et statlig oppnevnt ekspertutvalg gjennom hele det svenske lovverket for feltet alternativ behandling. Blant deres anbefalinger var å myke opp nettopp dette forbudet; ved å tillate symptombehandling av lidelser med alternativ behandling for alle, men beholde et forbud mot kurativt rettet alternativ behandling av barn under 15 år.

At dette siste ble beholdt, skyldes trolig et ekstra forsiktighetshensyn, for å sikre at en særlig sårbar gruppe ikke skal forhindres fra konvensjonell medisinsk behandling. Til tross for utvalgets ekspertanbefalinger, har reguleringen på dette punktet per dags dato ikke endret seg i Sverige. Nyvalg og en ny sammensetning av Riksdagen etter at utvalgets rapport kom, har nok bidratt til at det er andre politiske saker enn alternativ behandling som prioriteres behandlet. 

På tide med en oppdatering av regelverket i Norge? 

Nylig arrangerte vi ved NAFKAM en konferanse for og med bransjen om pasientsikkerhet. Ett av målene våre med dette var å få mer innsikt i rutinene som behandlerne og de som tilbyr utdanning innen alternativ behandling har på plass, angående sikkerhet i pasientbehandlingen. Vår første foredragsholder på konferansen var professor Aslak Syse, erfaren jurist og medlem av blant annet Aarbakke-utvalget

Der var han  i 1997 med på å utrede og foreslo en ny lovgivning for utøvelse av alternativ behandling i Norge, til erstatning for den gamle Kvaksalverloven. Dette utvalget foreslo også å opprette et offentlig register for utøvere av slik behandling, regulert gjennom Registerforskriften. Selve loven om alternativ behandling trådte i kraft i 2004. Mot slutten av foredraget sitt, stilte Syse forsamlingen spørsmål om det ikke nå - straks 20 år etter at loven kom - er et riktige tidspunkt for å revurdere og oppdatere denne lovgivningen? 

Et annet moment som kom frem under konferansen vår, var at det offentlige Utøverregisteret (Register for utøvere av alternativ behandling) i Brønnøysundregistrene, nå ser ut til å kollapse. Fra 1.1.2021- 1.12.2023 har det nemlig vært en nedgang på over 50% i antall registrerte utøvere, og totaltallet er tilbake på 2011-nivå. Vi vet ikke om den organiserte bransjen fremdeles teller 8000 behandlere, men nedgangen i antall hoder er uansett for stor til å ignoreres; særlig når vi vet at bruken av alternativ behandler faktisk økte fra pandemiåret 2020 til siste måling i 2022. 

Selv om det er frivillig å stå oppført der, ser jeg på dette registeret som et potensielt viktig instrument – både for myndigheter og behandlere - i å ivareta pasientsikkerheten og stimulere til profesjonalitet i bransjen. Behandlerforbundene som deltar i Registerordningen ser ut til å ha prosedyrer for pasientsikkerhet på plass, og virker å ta pasientsikkerhet på alvor. Men dette hjelper lite, hvis behandlerne fortsetter å flykte – først fra registeret og deretter forbundene og bransjens egen justis. 

Sikkerhet først 

Jeg synes Norge har gjort en god jobb i reguleringsprosessen av alternativ behandling og satt pasientsikkerhet som fremste formål for sin regulering, det vil si å beskytte sine innbyggere. Sammenlignet med de fleste europeiske land og absolutt de fire andre nordiske landene, er det Norge som har mest regulering på plass når det gjelder alternativ behandling. 

I løpet av de siste 20 årene, har feltet utviklet og endret seg betydelig. De aller fleste norske brukere av alternativ behandling gjør dette sammen med og samtidig med konvensjonell behandling fra helsepersonell og helsetjenesten – ikke i stedet for konvensjonell medisin. Evidensen for visse terapier og bruksområder har vokst. Etter noen år med stagnasjon og negativ vekst i bruken av alternativ behandling, bruker nå 25% av befolkningen alternativ behandling for hele 8 milliarder kroner i året. Behandlerforbundene for utøvere av de mest brukte alternative terapiene har profesjonalisert seg i tråd med Registerordningens formål og krav. Så er det da kanskje et spørsmål om hele lovverket om alternativ behandling ikke burde gjennomgås etter 20 års tjeneste? 

I tillegg til å gjøre forskning og spre kunnskap for å bidra til at norske forbrukere tar kunnskapsbaserte og trygge valg for sin egen helse, har NAFKAM i oppdrag å overvåke bruken og sikkerhet av alternativ behandling i Norge. I tillegg skal vi gi faglige råd og vurderinger til myndighetene. Å undersøke behovet for en gjennomgang og mulig utvikling av lovverket på feltet, vil kreve innhenting av konsultasjon og innspill fra et bredt spekter av interessenter og eksperter på nasjonalt nivå. Et mulig tilleggsoppdrag om å undersøke dette, vil falle naturlig inn under det som våre eiere kan forvente at vi utfører. 

Jeg vil bruke anledningen fra min sjefsstol her i Tromsø til å ønske alle en fredelig julefeiring og et godt nytt år 2024. Jeg lover dere at NAFKAM vil fortsette å stå på inn i også dette nye året. 

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: