Det fins flere typer nesler, med ulike bruksområder. I litteraturen brukes brennesle, nesle og stornesle noen ganger om hverandre. Dette kan være forvirrende. Denne artikkelen handler mest om brennesle, men vi bruker noen ganger "nesle" i teksten når opplysningene gjelder flere typer enn brennesle.
Man vet at brennesle inneholder en rekke aktive stoffer. To av disse, polysakkarider (Store medisinske leksikon) og quercetin (Store medisinske leksikon), antas å ha en viss betennelsesdempende virkning. I tillegg inneholder brennesle stoffer som antas å kunne virke vanndrivende. Påvist innhold av visse stoffer er ikke ensbetydende med at urten, eller preparater av den, gir de effekter som man knytter til stoffet.
Ved søk i våre kilder i juni 2020 fant vi to kunnskapsoppsummeringer av forskningen på nesler brukt mot forskjellige helseproblemer:
Diabetes
I sin gjennomgang fra 2020 av forskningen på brennesle og diabetes, fant Ziaei med flere effekt på fastende blodsukker hos personer med diabetes type 2, men ikke på insulinnivået i blodet. Forfatterne mente likevel at det trengs mer og bedre forskning for å eventuelt kunne bekrefte funnene i de åtte studiene som de undersøkte.
Smerter
Cameron med flere gikk i sin Cochrane-oppsummering gjennom forskningen pr. 2013 på brennesle mot smerter og nedsatt funksjon hos personer med slitasjegikt (artrose). De fant at de syv studiene de kunne inkludere, ikke ga dem tilstrekkelige holdepunkter for å kunne avgjøre om dette hadde en smertestillende effekt av betydning eller ikke.
Ifølge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser brennesle ut til å være godt tolerert, men de vurderer ikke sikkerheten som tilstrekkelig dokumentert til at man generelt kan anbefale medisinsk bruk.
De vanligste bivirkningene ved oralt inntak av råvaren er mageplager som forstoppelse og diaré. Ved hudkontakt/ utvortes bruk er kløe, svie og utslett av ulik grad velkjent.
Det fins rapporter om tilfeller av hudreaksjoner både hos personer som har inntatt brennesle oralt, og etter utvortes påføring av preparater som inneholder brennesle.
Brukt oralt samtidig med visse medisiner (diabetesmedisiner, blodfortynnende, vanndrivende, samt medisiner som inneholder litium) eller med urter som senker blodsukkernivået, kan uventede og uønskede virkninger oppstå, så som endret effekt av medisinene eller andre/ nye bivirkninger.
For gravide og ammende
Natural Medicines vurderer det som utrygt for gravide å innta nesle, fordi det kan gi sammentrekninger i livmoren og forårsake abort. Derfor fraråder de inntak av nesle i svangerskapet. De skriver ikke noe om utvortes bruk spesifikt for denne gruppen.
Ifølge LactMed er det registrert allergiske reaksjoner i form av hudutslett hos spedbarn som ammes av mødre som har brukt preparater med nesle på brystvortene.
Ifølge Natural Medicines er dokumentasjonen av både innvortes og utvortes bruk for ammende ikke tilstrekkelig til å kunne si om det er trygt eller ikke. I slike tilfeller råder de generelt til at man holder seg på den sikre siden og unngår bruk.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
Brennesle (stornesle, nesle) er en vanlig, flerårig viltvoksende urt. Nesle er ikke klassifisert som legemiddel, og omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.
Slektsnavnet Urtica kommer fra det latinske verbet urere, som betyr å brenne. Navnet "brennesle" refererer til plantens brennhår på stengelen og undersiden av bladene. Brenneffekten man opplever, oppstår fordi brennhårene brekker ved berøring, og sprøyter ut et stoff som inneholder histamin og acetylkolin. Dette forårsaker kløe og en sviende følelse, og hos noen hudutslett i ulik grad.
Nesle har i folkemedisinen vært brukt for ulike plager og tilstander, fra for eksempel som "universalmiddel" for å holde seg frisk, ved urinvegsinfeksjoner, for å lindre leddsmerter, og som vanndrivende og avførende middel. Det har også blitt drukket for å behandle blodmangel hos ammende like etter fødsel og å øke melkeproduksjonen. Ammende har også brukt det utvortes mot såre brystvorter, smerter og betennelse i brystene.
Andre norske navn: Nesle, stornesle, brennhette, brennenot, netle, brennhuttu, m.fl.
Latinsk navn: Urtica dioica L, Urtica urens
Engelske navn: Nettle, Stinging Nettle, Common Nettle, European Nettle.
Familie: Neslefamilien (Urticaceae).
- Søk i juni 2020 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science
- Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Stinging Nettle (hentet 02.08.21)
- Natural Medicines: Stinging Nettle (hentet 02.08.21, krever abonnement).
- Ziaei R, Foshati S, Hadi A, Kermani MAH, Ghavami A, Clark CCT, Tarrahi MJ. The effect of nettle (Urtica dioica) supplementation on the glycemic control of patients with type 2 diabetes mellitus: A systematic review and meta-analysis (Wiley). Phytother Res. 2020 Feb;34(2):282-294. doi: 10.1002/ptr.6535. Epub 2019 Dec 4. PMID: 31802554
- Cameron M, Chrubasik S. Topical herbal therapies for treating osteoarthritis (Cochrane). Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD010538. DOI: 10.1002/14651858.CD010538.
- Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget.
- Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
- Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
- Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget Det Beste.
- Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokk: systematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
Les også våre andre artikler om temaet
- Hvordan vurdere informasjon
- Kvalitetssikring av våre artikler
- Lovverket om kosttilskudd og legemidler
- Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
- Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd
- Les også vår artikkel om Aloe vera brukt ved kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling
