Det fins flere typer nesler, med ulike bruksområder. I litteraturen brukes brennesle, nesle og stornesle noen ganger om hverandre. Dette kan være forvirrende. Denne artikkelen handler mest om brennesle, men når opplysningene gjelder flere typer enn brennesle bruker vi ordet "nesle".
Man vet at brennesle inneholder stoffer som kan gi betennelsesdempende virkninger. Andre av innholdsstoffene kan virke vanndrivende. Selv om innledende studier på brennesle gir grunnlag for nærmere undersøkelse av slike brukshensikter, betyr ikke tilstedeværelsen av disse stoffene at produkter som inneholder brennesle automatisk gir slike effekter.
Ved søk i våre kilder i januar 2024 fant vi to kunnskapsoppsummeringer av forskningen på nesler brukt mot forskjellige helseproblemer:
Diabetes
I sin gjennomgang fra 2020 av forskningen på brennesle og diabetes, fant Ziaei med flere effekt på fastende blodsukker hos personer med diabetes type 2, men ikke på insulinnivået i blodet. Forfatterne mente likevel at det trengs mer og bedre forskning for å eventuelt kunne bekrefte funnene i de åtte studiene som de undersøkte.
Smerter
Cameron med flere gikk i sin Cochrane-oppsummering gjennom forskningen pr. 2013 på brennesle mot smerter og nedsatt funksjon hos personer med slitasjegikt (artrose). De fant at de syv studiene de kunne inkludere, ikke ga dem tilstrekkelige holdepunkter for å kunne avgjøre om dette hadde en smertestillende effekt av betydning eller ikke.
Ifølge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser brennesle ut til å være godt tolerert, men de vurderer ikke sikkerheten som tilstrekkelig dokumentert til at man generelt kan anbefale medisinsk bruk.
De vanligste bivirkningene ved oralt inntak av råvaren er mageplager som forstoppelse og diaré. Ved hudkontakt/ utvortes bruk er kløe, svie og utslett av ulik grad velkjent.
Det fins rapporter om tilfeller av hudreaksjoner både hos personer som har inntatt brennesle oralt, og etter utvortes påføring av preparater som inneholder brennesle.
Brukt oralt samtidig med visse medisiner (diabetesmedisiner, blodfortynnende, vanndrivende, samt medisiner som inneholder litium) eller med urter som senker blodsukkernivået, kan uventede og uønskede virkninger oppstå, så som endret effekt av medisinene eller andre/ nye bivirkninger.
For gravide og ammende
Natural Medicines vurderer det som utrygt for gravide å innta nesle, fordi det kan gi sammentrekninger i livmoren og forårsake abort. Derfor fraråder de inntak av nesle i svangerskapet. De skriver ikke noe om utvortes bruk spesifikt for denne gruppen.
Ifølge LactMed er det registrert allergiske reaksjoner i form av hudutslett hos spedbarn som ammes av mødre som har brukt preparater med nesle på brystvortene.
Ifølge Natural Medicines er dokumentasjonen av både innvortes og utvortes bruk for ammende ikke tilstrekkelig til å kunne si om det er trygt eller ikke. I slike tilfeller råder de generelt til at man holder seg på den sikre siden og unngår bruk.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
Brennesle (stornesle, nesle) er en vanlig, flerårig viltvoksende urt. Nesle inngår i mange naturmidler og kosttilskudd.
Nesle har i folkemedisinen vært brukt lenge, som "universalmiddel" for å holde seg frisk, og ved ulike plager og problemer som urinvegsinfeksjon og forstoppelse, og for å lindre leddsmerter. Man vet også at i flere tradisjoner og kulturer har avkok fra brennesle blitt drukket for å behandle blodmangel hos ammende like etter fødsel og å øke melkeproduksjonen. Ammende har også brukt det utvortes, mot såre brystvorter, smerter og betennelse i brystene.
Det er gjort studier av brennesle brukt ved diabetes, høysnue, jernmangel (anemi), astma, blødning, tannkjøttbetennelse, urinsyregikt (podagra), Gulf-krig-syndrom (GWI), forhøyet testosteron-nivå (hyperandrogenisme), insektbitt, nyrestein, fibromyalgiske plager, artritt og artrose, tinnitus og hodepine, samt urinvegsinfeksjoner.
Slektsnavnet Urtica kommer fra det latinske verbet urere, som betyr å brenne, og som hentyder på den brennende kløen/ svien man får ved berøring.
Andre navn
Nesle, stornesle, brennhette, brennenot, netle, brennhuttu, Urtica dioica L, Urtica urens, Nettle, Stinging Nettle, Common Nettle, European Nettle.
- Søk i januar 2024 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science
- Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Stinging Nettle (hentet 02.08.21)
- Natural Medicines: Stinging Nettle (hentet 02.08.21, krever abonnement).
- Ziaei R, Foshati S, Hadi A, Kermani MAH, Ghavami A, Clark CCT, Tarrahi MJ. The effect of nettle (Urtica dioica) supplementation on the glycemic control of patients with type 2 diabetes mellitus: A systematic review and meta-analysis (Wiley). Phytother Res. 2020 Feb;34(2):282-294. doi: 10.1002/ptr.6535. Epub 2019 Dec 4. PMID: 31802554
- Cameron M, Chrubasik S. Topical herbal therapies for treating osteoarthritis (Cochrane). Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue 5. Art. No.: CD010538. DOI: 10.1002/14651858.CD010538.
- Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget.
- Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
- Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
- Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget Det Beste.
- Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokk: systematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.