- Manglende kunnskaper kan representere en risiko for at utøveren overser eller feiltolker viktige symptomer og tegn, som igjen kan bidra til å forsinke rettidig og adekvat behandling i det ordinære helsevesenet. NAFKAM har over flere år vært opptatt av at fagkravene som stilles, både favner behandlingsspesifikke og medisinske kvalitetskrav til utøverne, forteller spesialist i allmennmedisin og NAFKAM-professor Arne Johan Norheim.
Bør det bli stilt et minstekrav om slike kunnskaper?
Av de som svarte mente 48 prosent at myndighetene bør sette et minstekrav om «skolemedisinske» kunnskaper. Videre var det 39 prosent som mente at dette må avhenge av hvilken type behandling utøverne gir. Til sammen mente altså flere enn åtte av ti at dette er riktig og viktig kunnskap hos alternative utøvere.
- Befolkningens svar i Helsebarometeret 2025 gir ytterligere støtte for krav om medisinsk kompetanse hos alternative utøvere. Det er viktig for NAFKAM å se at vårt arbeid for pasientsikkerhet har bred støtte i befolkningen, sier Norheim.
Viktig for valg av utøver
I undersøkelsen var det også 59 prosent som synes det ville være viktig at en alternativ behandler sto oppført i det offentlige Utøverregisteret hvis de de skulle velge en slik utøver. Av respondentene viser det seg at de eldre er mer opptatt av å velge en utøver som står oppført i dette registeret. Det samme gjelder for kvinner og personer som nylig har vært i kontakt med helsetjenesten.
Utøverregisteret har som formål å styrke forbrukernes rettigheter og sikkerhet ved bruk av alternativ behandling, og å være registrert er frivillig.
Rapporten fra Helsepolitisk barometer 2025
