Shiitake

Mye av forskningen som er gjort på shiitake, handler om styrking av immunforsvaret og ulike følgetilstander hos kreftpasienter. Det er ikke alltid like tydelig i studiene om det er brukt lentinan eller betaglukaner ekstrahert fra shiitake, eller om det er selve soppen shiitake med sitt naturlige innhold av disse som er gitt. 

Både generelt og spesielt i dette tilfellet gjør vi oppmerksom på at det er forskjell på å behandle sykdom og helseplager med legemidler av ekstrakter som er utvunnet fra en råvare, og det å innta selve råvaren med terapeutiske hensikter: Man kan som regel ikke ha samme forventninger til effekt (rå shiitake består kun av 0,02% lentinan) og til risiko.

Shiitake er også blitt populær som behandling for andre helserelaterte bruksområder og formål (for eksempel allergier, astma, magekreft, lungekreft, hudkreft (melanom), hepatitt, leversykdom, innvollsorm, hjerte- og karsykdom, dårlig blodsirkulasjon, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og triglyseridnivåer, virusinfeksjoner, herpes simplex, forkjølelse, influensa, soppinfeksjoner, hudplager (akne, kviser med mere), revmatoid artritt, plakk på tennene, anemi og diabetes. For flere av disse bruksområdene mangler det støtte fra helseforskningen på at problemene skyldes svikt i immunforsvaret.

Ved søk i januar 2024 etter oppsummert forskning på shiitake i kildene som vi bruker, fant vi de følgende som oppfyller våre kriterier til dokumentasjon:

Styrking av immunforsvaret

I 2021 publiserte en gruppe forskere ledet av Marigoula Vlassopoulou en oppsummering av forskningen på betaglukaner fra shiitake for styrking av immunforsvaret. De konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å forstå mekanismene og effekten som dette ser ut til å ha på immunforsvaret. De konkluderte også med at lentinan har forebyggende effekt på infeksjon i øvre luftveier.

I en gjennomgang av forskningen på shiitake i  2020  fant Soo Liang Ooi med flere at riskli som var modifisert med lentinan fra shiitake ser ut til å gjenopprette immunforsvaret og ved HIV-infeksjon, diabetes, irritabel tarmsyndrom (IBS), hepatitt, ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD), kronisk utmattelsesyndrom (CFS) og forkjølelse. Forskerne bak oppsummeringen mente likevel at kunnskapen om helsefremmende egenskaper til slike riskli, samt bruk av dem i klinisk praksis fortsatt var noe begrenset. De konkluderte med at mer forskning av høy kvalitet er nødvendig for å bekrefte disse funnene.

Ved kreft

I sin oppsummering på lentinan-modifiserte riskli fant Soo Liang Ooi og teamet hans også at disse ser ut til å gjenopprette immunforsvaret og forbedrer livskvaliteten hos kreftpasienter.

En annen forskningsgjennomgang fra samme år (2020) konkluderte med at lentinan gitt sammen med cellegift er gunstig for pasienter med MPE (malign pleuraeffusjon - en ondartet form for væskeoppsamling mellom lungene og brystveggen). Zheng Xiao og de andre forskerne bak denne oppsummeringen mente imidlertid at kvaliteten på studiene var av lav til moderat karakter, og at ytterligere forskning derfor er nødvendig før man kan si noe sikkert om effekten av lentinan ved MPE.

I en tredje gjennomgang fra 2020, gikk Laiza Steimbach med flere gjennom kliniske studier av betaglukaner fra shiitake, brukt som tilleggsbehandling til medisinsk kreftbehandling. De fant at betaglukaner i tillegg til kjemoterapi eller strålebehandling kan påvirke og fremskynde gjenoppretting og produksjon av hvite blodceller. Dette vet man styrker immunforsvaret. Ettersom flere av de inkluderte studiene ikke konkluderte med sikkerhet om effekt, konkluderte forskerne på oppsummert nivå med at ytterligere forskning er nødvendig for å klargjøre hvilken rolle betaglukan kan ha som tilleggsbehandling ved kreft.

En forskergruppe ledet av Yiran Zhang, gjorde i 2018 en kunnskapsoppsummering om lentinan ved lungekreft. De inkluderte 38 kliniske studier med tilsammen over 3100 pasienter i gjennomgangen, og fant at lentinan brukt som immunterapeutisk middel i kombinasjon med cellegift, var mer effektivt enn behandling med cellegift alene.