Ringblomst

Ringblomst har lange tradisjoner og mange bruksområder som medisin. Det sikreste man pr dato vet fra forskningen er at den kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver.
Image
Bilde av ringblomster som vokser vilt

Blomstene på planten brukes også i dag både innvortes og utvortes, ved en rekke ulike sykdommer og helseproblemer, så som i behandling av sår.

Det foreligger ikke solid dokumentasjon i våre kilder på at ringblomst virker mot noen av lidelsene man vet den brukes ved. Kunnskapen om uheldige reaksjoner med andre typer helseprodukter og medisiner tilsier at flere grupper bør være varsomme, og på forhånd drøfte eventuell bruk med lege.

Virker det?

2. oktober 2020 inneholdt kildene våre ingen oppsummeringer om ringblomst. Det betyr at det etter våre kriterier ikke finnes solid vitenskapelig støtte for å hevde at ringblomst virker.

Er det trygt?

Ringblomst regnes generelt som trygt for de fleste å påføre huden, og å innta i de mengder som normalt kan finnes i mat. Fra forskningen vet man at det fins noen bivirkninger; noen bruksmåter som bør unngås, og visse grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk:

Det er kjent at inntak av ringblomst kan gi tildels sterke allergiske reaksjoner, og at påsmøring av ringblomst på huden kan gi eksem. Ringblomst kan også påvirke effekten av visse medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir alvorlige og/eller langvarige, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege. Naturmedisin (plantebaserte legemidler) kan påvirke blødninger under operasjoner, og bør derfor generelt ikke brukes 1-2 uker før operasjon.

  • Personer med kjent allergi for ringblomst eller andre planter i kurvplantefamilien (så som krysantemum eller tusenfryd/ margeritter) bør unngå bruk.
  • Diabetikere eller de som går på beroligende legemidler, bør  drøfte medisinsk bruk av ringblomst med legen på forhånd.
  • Gravide bør ikke innta ringblomst, fordi man er bekymret for at ringblomst kan føre til spontanabort. Inntil man eventuelt får mer kunnskap, råder kilden gravide til å være på den sikre siden og være varsomme med å bruke ringblomst.
  • Ammende bør heller ikke innta ringblomst, før man vet mer om sikkerheten rundt bruk av ringblomst for både kvinnen som ammer og barnet som får brystmelk.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
  • Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
  • Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende sådanne. Les mer om dette her.
Bakgrunn

Ringblomst er en ettårig plante som blir 30-50 cm høy, som opprinnelig vokste vilt i Sør-Europa og Asia. I dag dyrkes den som prydplante i alle tempererte strøk av verden. Man bør ikke forveksle ringblomst med fløyelsblomst, som ikke bør brukes innvortes.

Navnet calendula er avledet fra det latinske ordet calends som viser til den første dagen i hver måned etter den romerske kalender. Det hevdes at planten fikk dette navnet fordi den ble brukt som menstruasjonsregulerende middel.

Ringblomst har lange tradisjoner og mange bruksområder som medisinplante. I tidlige tider ble den brukt til å ”trekke dårlig humør ut av hodet”, ”gjøre synet rent og klart”, som lindrende skyllevann og i behandling av sår.

Latinske navn: Calendula Officinalis L. 
Engelske navn: Calendula, Marigold
Familie: Kurvplantefamilien (Asteraceae)
Slekt: Calendula

Kilder
  • Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
  • Christensen, Anne S.W. og Ove A.Høeg (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Forlaget Det Beste.
  • Høiland, Klaus og Inger Nordal (1983): Kinabark og Kjerringrokksystematisk botanikk med vekt på medisinplanter. Oslo. Univ.forlaget.
  • Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Oslo.Samlaget.
  • Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Oslo, Kunnskapsforlaget.
  • EMA
  • MedlinePlus
  • Natural Medicines: Calendula Officinalis (CALENDULA)
  • Statens legemiddelverk
  • Urtelisten

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: