Bivirkninger ved homeopatisk behandling – kan observasjonsstudier si oss noe om det?

Det forskes imidlertid lite på slike, og dokumentasjonen er begrenset. Det betyr ikke at behandlingen er risikofri. For å skaffe pasienter og helsepersonell informasjon til å evaluere fordeler og ulemper av en behandling må det gjøres systematisk forskning på bivirkninger av behandlinger.

Homeopatisk behandling er assosiert med lav risiko. Grunnen til dette er at mange homeopatiske midler er svært fortynnet. Dette gjør at behandlingen antas å være mild og skånsom. I tillegg er det en vanlig oppfatning at alt som er naturlig ikke gir bivirkninger og er forbundet med lav risiko. I tillegg til homeopatiske midler inngår et dybdeintervju i en homeopatisk konsultasjon. Dette gjør homeopaten for å finne frem til et relevant homeopatisk middel. Denne samtalen antas å ha terapeutisk effekt og betraktes som en viktig og nødvendig del av behandling. 

For å undersøke forekomst av bivirkninger av homeopatisk behandling, gjorde vi en systematisk oversiktstudie (systematic review) der vi innhentet informasjon om slike hendelser i observasjonsstudier. Vi gjorde også statistiske analyser (metaanalyse) for å undersøke risiko forbundet med homeopatisk behandling sammenlignet med konvensjonell medisin og annen alternativ behandling. I denne studien definerte vi bivirkninger som en uønsket eller skadelig virkning av behandlingen, der det er rimelig å anta at det er en sammenheng mellom behandlingen og hendelsen (1).

Homeopatisk forverring er et konsept innen homeopatisk filosofi som er spesielt interessant når det gjelder risikovurdering.  Konseptet defineres som “en midlertidig forverring av eksisterende symptomer når man bruker/har brukt et korrekt homeopatisk middel”(2, 3). Denne reaksjonen anses ikke som en bivirkning, men som en gunstig reaksjon på behandlingen og som skal, ifølge teorien, etterfølges av en bedring hvis riktig middelet er gitt. Dette konseptet medfører en tilleggs risiko for pasienter som bruker homeopatisk behandling, fordi konseptet tillater at pasienten blir verre, før en eventuell bedring inntrer. Som man sier på norsk: Man blir verre før man blir bedre.

Et mye brukt design innen homeopatiforskning er observasjonsstudier. Derfor søkte vi i åtte elektroniske databaser samt sentrale nettsider og tidsskrifter for å finne observasjonsstudier som rapporterte om bivirkninger som følge av homeopatisk behandling. Vi gjorde også et manuelt søk i annen litteratur, som konferansebidrag og upubliserte studier. Vi begrenset søkene til perioden 1995 – januar 2020.

Vi gjorde statistiske beregninger (metaanalyse) for å evaluere risiko for pasienter som brukte homeopati sammenlignet med pasienter som brukte annen behandling i form av konvensjonelle legemidler som NSAIDer, antibiotika, kortikosteroider, nesepreparater, ACE-hemmere og smertestillende, placebo og annen alternativ behandling, som urten Valeriana.

Vi fant i alt 1.169 aktuelle studier. Vi inkluderte observasjonsstudier (kohortstudier, ikke-randomiserte kontrollerte studier, case-control og kliniske studier) som rapporterte bivirkninger og / eller homeopatiske forverringer. Alle helseproblemer, og alle typer homeopatisk behandling ble vurdert. Studier som ikke hadde data om bivirkninger eller homeopatiske forverringer ble ekskludert. Etter nærmere vurdering ble 41 studier med i alt 17.312 deltakere inkludert i studien. Tre fjerdedeler av de inkluderte studiene ble vurdert til å ha høy til moderat metodisk kvalitet. De resterende hadde lav metodisk kvalitet.

Trettiseks – eller nesten 90% - av studiene hadde registrert data om bivirkninger. Studiene rapporterte 2.498 tilfeller av bivirkninger hos de 17.312 deltakerne. I alt 2.155 tilfeller hos deltakere som fikk homeopatisk behandling og 343 tilfeller hos  deltakere som fikk annen behandling (kontroll gruppene). Vi klassifiserte alvorlighetsgraden ved disse etter The Common Terminology Criteria for Adverse Effects (CTCAE) (4).

De inkluderte studiene benyttet forskjellige skalaer og rapporteringssystemer for å rapportere bivirkninger. Derfor var det kun mulig å klassifisere 824 bivirkninger i henhold til CTCAE systemet. Av disse 824 bivirkninger ble 42% gradert som grad 1 (liten), 42% som grad 2 (moderat) og 3% som grad 3 (alvorlig).

Homeopatiske forverringer ble rapportert i nesten ¼ av studiene. Totalt 9 studier rapporterte om 97 tilfeller av homeopatisk forverring. Vurdert etter CTCAE graderingssystemet, ble 47% gradert som CTCAE 1 (liten) og 53% som 2 (moderat).

18 av studiene, med i alt 9.310 deltakere, ble inkludert i en statistisk analyse (metaanalyse). Da vi sammenliknet homeopatisk behandling med kontrollbehandlingene (konvensjonell medisin og annen alternativ behandling fant vi en statistisk signifikant forskjell, som betyr at det var færre rapporterte bivirkninger i homeopatigruppen enn i gruppene som fikk konvensjonell behandling eller annen alternativ behandling.

 I en annen analyse hvor vi inkluderte 16 studier, med i alt 8.164 deltakere, sammenlignet vi homeopatisk behandling med konvensjonell behandling (som for eksempel kortison, antibiotika og smertestillende). Vi fant en statistisk signifikant forskjell som tilsier at det var flere bivirkninger i gruppen som fikk konvensjonell behandling) enn i gruppen som fikk homeopatisk behandling .

Vi sammenliknet også homeopatisk behandling med annen alternativ behandling (urter). Her var det to studier, med i alt 1.146 deltakere. Her fant vi ingen statistisk forskjell, men det var en trend mot flere bivirkninger i urter/Valeriana-gruppen enn i gruppen som mottok homeopatisk behandling .

Hva betyr alt dette?

I denne studien fant vi at pasienter som mottok konvensjonell behandling opplevde flere bivirkninger enn pasienter som mottok homeopatisk behandling. Basert på dette kan man konkludere at det er lavere risiko forbundet med homeopatisk behandling enn med konvensjonell behandling.

Homeopatiske forverringer ble sjeldent rapportert i studiene. Dette kan tyde på at konseptet ikke oppfattes som bivirkninger av forfatterne, men heller som en del av helbredelsesprosessen eller at forskerne er usikre på hvordan konseptet skal rapporteres.

Våre funn må likevel tolkes med forsiktighet, fordi informasjonen om bivirkningene var kun basert på opplysninger fra forfatterne av de inkluderte studiene. Dette kan føre til unøyaktig registrering og tolkning av data- såkalt bias. Videre, ble det benyttet forskjellige rapporteringssystemer for å evaluere og kategorisere bivirkningene. Dette gjør det vanskelig å sammenligne bivirkninger og alvorlighetsgraden av dem på tvers av studier. I tillegg vet vi at bivirkninger er underrapportert.

Basert på funnene i denne studien og for å legge til rette for fremtidige risikovurderinger av homeopatisk behandling, er det viktig å utvikle et standardisert rapporteringssystem for bivirkninger av denne og andre typer alternativ behandling.

Originalpublikasjon

Stub, Trine; Kristoffersen, Agnete Egilsdatter; Overvåg, Grete; Jong, Miek; Musial, Frauke; Liu, Jianping. Adverse effects in homeopathy. A systematic review and meta-analysis of observational studies. Explore: The Journal of Science and Healing 2020. ISSN 1550-8307.s doi: 10.1016/j.explore.2020.11.008.

Referanser

1. Loke YK, Derry S. Incorporating adverse effects data into reviews: how to get started [abstract]. 9th Annual Meeting for UK Contributors to the Cochrane Collaboration: 2003; Coventry.
2. Hahnemann S. Organon der Heilkunst. 6 ed. Heidelberg: Karl F. Haug Verlag; 1974.
3. Paterakis S, Bachas I, Vithoulkas G. Statistical data on aggravation after the similimum. Hahnemann Homeopathic Sand. 1990;14(8):155-9.
4. Trotti A, Colevas AD, Setser A, Rusch V, Jaques D, Budach V, et al. CTCAE v3.0: development of a comprehensive grading system for the adverse effects of cancer treatment. Seminars in Radiation Oncology. 2003;13(3):176-81.

Ved å klikke på knappen nedenfor kan du lese andre populærvitenskapelige artikler fra våre forskere.