Alternativ behandling i koronaens tid

Hva vet vi om befolkningens bruk av alternativ behandling under første fase av koronapandemien?

Image
To personer som drar i en tråd, og i midten på tråden er koronaviruset

Bakgrunn

Få ting har hatt mer inngripende virkning på livene våre i senere tid enn korona. Skoler og læresteder ble stengt ned, grenser lukket og utelivet lagt fullstendig øde. Gjenåpninger har blitt fulgt av raske, nye stengninger. Mange har vært redde, noen bare irritert. I første fase av pandemien hadde vi ingen vaksine og få legemidler å hjelpe oss med. Da tyr folk til alternativ behandling. Trodde vi.  

Formålet med denne studien var derfor å undersøke hvilke alternative behandlingsformer og selvhjelpsteknikker folk brukte under første fase av pandemien. Videre ønsket vi å se om bruk av alternativ behandling hadde sammenheng med frykt for å bli smittet av korona.  

Vi tenkte at økt innsikt i bruk av alternativ behandling under denne pandemien kunne hjelpe folk å ta rasjonelle beslutninger om alternativ behandling under senere faser av pandemien og nye fremtidige pandemitider, og gi helsepersonell økt kunnskap om fenomenet. 

Hva gjorde vi?

Sammen med markedsundersøkelsesselskapet IPSOS gjennomførte vi i april/mai 2020 dataassisterte telefonintervjuer med 1008 tilfeldig utvalgte nordmenn (487 kvinner og 521 menn) i alderen 16- 90 år (gjennomsnittsalderen på de som deltok var 46 år).  

Så hva fant vi?

Jo, at folk på dette stadiet av pandemien ikke var spesielt redde for å bli smittet av korona, 57 % oppga at de ikke var redde i det hele tatt, og bare 16 % oppga et de var veldig redde. Dette endret seg da vi spurte om de var redde for at noen de hadde kjær skulle bli smittet. Da viste det seg at 77 % av de som ble spurt var litt redde (27 %) eller svært redde (50%) for at noen de var glade i skulle bli smittet av korona. De fleste (74%) mente også at korona var farligere enn vanlig influensa. 

Vi fant og at folk brukte noe mer alternativ behandling enn før pandemien (67 % kontra 62 % året før), men i svært liten grad (2,1 %) for å forebygge korona. De som brukte dette forebyggende, viste seg å være reddere for å bli smittet av korona enn de som ikke gjorde det. Mest brukt var  C-vitamin, omega 3, D-vitamin, magnesium, B-vitamin, ingefær, hvitløk, grønn te, urtete, tranebær, kalsium, jern, sink og selen (se tabellen under). 

Som en følge av restriksjonene for fysisk kontakt gikk besøk hos alternativ behandler ned fra 14 % til 8 % fra 2019 til 2020.  Det gjorde også bruk av selvhjelpsteknikker som yoga, meditasjon o.l. (fra 29 til 24 %), muligens fordi treningsstudioer som tilbyr yoga var stengt og også andre steder der folk kommer sammen for å meditere. Bruk av urter og kosttilskudd gikk derimot opp 10 % fra 47 % til 57%.  

Det ser altså ut til at bruken av alternativ behandling ikke endret seg drastisk i koronaens tid, men at det skjedde et skifte i hva som ble brukt. Dette kan tyde på en uforandret vilje til aktivt å bidra til egen helse og velvære, uavhengig av hva de hadde brukt tidligere: Hvis en type alternativ behandling ikke lenger er tilgjengelig, velger de en annen.  

Så hvilke alternative behandlingsformer brukte folk når de ikke skulle forebygge korona?

De fleste tok D-vitamin (23%), Omega 3 (19 %) og C-vitamin (17 %) etterfulgt av yoga (13 %) meditasjon (11 %) og magnesium (11 %). De fleste opplevde god effekt av behandlingene og få opplevde bivirkninger.

Sikkerhet ved bruk av alternativ behandling

De fleste (95 %) brukte alternativ behandling uten å oppleve bivirkninger av behandlingen. Se tabell for mer informasjon.

Konklusjon

Folk brukte noe mer alternativ behandling i starten av koronaen enn før den, de brukte andre behandlingsformer enn før, men for de samme grunnene. Bare en liten del av de som ble spurt brukte alternativ behandling relatert til korona. De fleste opplevde behandlingen som nyttig og få rapporterte om bivirkninger, uavhengig av hvorfor de brukte behandlingen. 

Denne populærvitenskapelige fremstillingen baserer seg på de vitenskapelige artiklene:  

  1. Consultations with Health Care Providers and use of Self-management Strategies for Prevention and Treatment of COVID-19 related Symptoms. A Population Based Cross-sectional Study in Norway, Sweden and the Netherlands skrevet av Agnete E. Kristoffersen, Esther T. van der Werf, Trine Stub, Frauke Musial, Barbara Wider, Miek C. Jong, Kathrin Wode, Jenny-Ann B. Danell, Martine Busch, H. J. Rogier Hoenders, og  Johanna H. Nordberg. Artikkelen er publisert i Complementary Therapies in Medicine 
  2. Safety and Use of Complementary and Alternative Medicine in Norway during the first wave of the COVID-19 Pandemic using an adapted version of the I-CAM-Q: A Cross-sectional Survey skrevet av Agnete Egilsdatter Kristoffersen, Miek C. Jong, Johanna Hök Nordberg, Esther T. van der Werf og  Trine Stub.  Artikkelen er publisert i BMC Complementary Medicine and Therapies.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: