Europeisk og kinesisk kvann (Angelica archangelica og Angelica polymorpha var. sinensis) har mange kjente bruksområder, blant annet magelidelser, typiske kvinneplager og for tidlig sædavgang. Forskningen tyder på at kvann kan hjelpe ved visse problemer, andre ikke.
Medisinsk bruk av europeisk og kinesisk kvann i kortere perioder ser ut til å være trygt for de fleste, men lang tids bruk av store mengder kinesisk kvann kan være kreftfremkallende og frarådes.
Gravide og ammende frarådes generelt å innta både kinesisk og europeisk kvann.
Ved søk i våre kilder i desember 2020 fant vi ingen kunnskapsoppsummeringer på effekten av europeisk eller kinesisk kvann. Det betyr at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for oss til å si om det virker eller ikke.
Europeisk kvann ser ut til å være trygt for de fleste å bruke, både som mat og som medisin. Medisinsk bruk av kinesisk kvann ser ut til å være trygt i kortere perioder. Sikkerheten er imidlertid ikke godt nok dokumentert til å slå det helt fast. Noen grupper bør likevel utvise spesiell forsiktighet ved bruk av kvann, og noen bruksmåter bør unngås.
Unngå bruk
Gravide og ammende bør ikke innta kvann. I følge våre kilder antyder forskningen at både europeisk og kinesisk kvann kan føre til sammentrekninger i livmoren (lenke til PubMed), og dermed være abortfremkallende.
I noen kulturer har kvann sågar tradisjon som abortfremkallende middel. Slik bruk frarådes, fordi det kan være farlig - fremprovosert abort er et inngrep som kun bør skje i og i regi av den offentlige helsetjenesten.
Noe forskning tyder på at et bestemt preparat bestående av kinesisk kvann og persille, brukt i svangerskapets første trimester, kan øke risikoen for medfødte misdannelser i barnets muskel- og skjelettsystem, bindevev og øyne (lenke til PubMed).
Våre kilder fraråder dessuten lang tids bruk av store doser kinesisk kvann, fordi urten inneholder blant annet bergapten, safrol og isosafrol, som har vist seg kreftfremkallende i dyreforsøk. Man regner det derfor som mulig kreftfremkallende også for mennesker, og av den grunn frarådes det mot slik bruk.
Personer med kjent allergi mot kvann eller andre medlemmer av skjermplantefamilien bør unngå bruk av kvann.
Drøft bruk med lege
Alle som vurderer å bruke europeisk eller kinesisk kvann som behandling bør drøfte dette med sin lege. Dette er spesielt viktig for personer som bruker medisiner eller andre urter eller kosttilskudd,
Bivirkninger
Inntak av europeisk og kinesisk kvann kan føre til økt lysfølsomhet i huden.
Det er rapportert om tilfeller av sporadisk ereksjonssvikt, for sen utløsning, milde smerter, lokal irritasjon og svie etter bruk av en krem som inneholder kvann, som brukes mot for tidlig utløsning.
Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir intense eller vedvarende, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Interaksjoner
Kvann kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler, lenke til Helsenorge) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Kvann er en stor plante med rødlig stengel, grønne blader og store, kuleformede blomstre. Planten lukter og smaker sterkt og krydderaktig.
Kvann finnes i to hovedvarianter i Norge: fjellkvann og strandkvann. Begge disse går under betegnelsen Europeisk kvann, som denne artikkelen omtaler. Kinesisk kvann vokser ikke i Norge, men forekommer i bearbeidet form som ingrediens i en rekke helsekostprodukter. Kvann er i Norge klassifisert som handelsvare, og produkter av kvann ment for egenbehandling omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.
Det latinske navnet på norsk kvann er sammensatt av "angelica" (engel) og "archangelica" (erkeengel). Navnet skriver seg fra et sagn der en munk som får vite av en engel at kvann kan brukes til å kurere pest. Kvann har i følge historiske kilder også blitt forsøkt brukt mot nettopp pest. En norsk legebok fra 1794 nevner en blanding av kvann og einerbær til behandling av influensa.
Kvann har også blitt brukt mot skjørbuk, mot brystbetennelse, mot gikt og som "universalmiddel". Innen tradisjonell kinesisk medisin har pulver av roten fra kinesisk kvann blitt brukt til til behandling av typiske kvinneplager.
Norske navn: kvann, strandkvann, fjellkvann, vossakvann, dong quai og kinesisk kvann
Latinske navn: Angelica archangelica og Angelica sinensis
Engelske navn: European Angelica og Chinese Angelica
Familie: skjermplantefamilien
Flere av kildene fører til eksterne nettsider:
- Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
- Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
- Natural Medicines: ANGELICA
- Store Norske Leksikon
- Urtelisten
- Hazardous Substances Data Bank (HSDB). Søk: bergapten, safrole og isosafrole (søk gjort 25.11.2011).