Det fins flere typer kvann, og europeisk og kinesisk kvann (Angelica archangelica og Angelica polymorpha var.sinensis) er de som er mest kjent brukt til terapeutiske formål.
Denne artikkelen omtaler generelt europeisk kvann, og spesifiserer der opplysningene gjelder kinesisk kvann.
Medisinsk bruk av begge typer i kortere perioder ser ut til å være trygt for de fleste, men lang tids bruk av store mengder kinesisk kvann mistenkes å være kreftfremkallende og frarådes.
Ved søk i våre kilder i februar 2024 fant vi ingen systematiske kunnskapsoppsummeringer av forskning på kvann.
Det betyr at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for oss til å kunne si om det virker eller ikke. Det vi kan si i slike tilfeller er at påstander om helseeffekt ved konkrete plager ikke har solid støtte i forskningen.
Europeisk kvann ser ut til å være trygt for de fleste å bruke, både som mat og som medisin. Medisinsk bruk av kinesisk kvann ser ut til å være trygt i kortere perioder. Sikkerheten er imidlertid ikke godt nok dokumentert til å slå det helt fast. Noen grupper bør likevel utvise spesiell forsiktighet ved bruk av kvann, og noen bruksmåter bør unngås.
Våre kilder fraråder langtidsbruk av store doser kinesisk kvann, fordi urten inneholder blant annet bergapten, safrol og isosafrol, som har vist seg kreftfremkallende i dyreforsøk. Man regner det derfor som mulig kreftfremkallende også for mennesker, og av den grunn frarådes det mot slik bruk.
Personer med kjent allergi mot kvann eller andre medlemmer av skjermplantefamilien bør unngå bruk av kvann.
Gravide og ammende
Gravide frarådes å innta kinesisk kvann, fordi det kan virke livmorstimulerende og abortfremkallende.
En observasjonsstudie har også gitt grunn til mistanke om at kvann kan medføre misdannelser hos fosteret.
Drøft bruk med lege
Alle som vurderer å bruke europeisk eller kinesisk kvann som behandling bør drøfte dette med sin lege. Dette er spesielt viktig for personer som bruker medisiner eller andre urter eller kosttilskudd,
Kjente bivirkninger
Inntak av europeisk og kinesisk kvann kan føre til økt lysfølsomhet i huden.
Det er rapportert om tilfeller av sporadisk ereksjonssvikt, for sen utløsning, milde smerter, lokal irritasjon og svie etter bruk av en krem/salve som inneholder kvann, som brukes mot for tidlig utløsning.
Dersom du opplever at noen av bivirkningene blir intense eller vedvarende, eller du får bivirkninger som ikke er nevnt her, bør du kontakte lege.
Interaksjoner med medisiner, mat og andre midler
Kvann kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler, lenke til Helsenorge) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Kvann er en vanlig plante i norsk flora. Det er en stor plante med rødlig stengel, grønne blader og store, kuleformede blomstre. Kvann lukter og smaker sterkt og krydderaktig.
Kvann finnes i to hovedvarianter i Norge: fjellkvann og strandkvann. Begge disse går under betegnelsen Europeisk kvann, som er det vi generelt omtaler i denne denne artikkelen omtaler.
Kinesisk kvann vokser ikke i Norge, men forekommer i bearbeidet form som ingrediens i en rekke helsekostprodukter. Kvann er i Norge klassifisert som handelsvare, og produkter av kvann ment for egenbehandling omsettes etter de regler som gjelder for matvarer og næringsmidler.
Det latinske navnet på norsk kvann er sammensatt av "angelica" (engel) og "archangelica" (erkeengel). Navnet skriver seg fra et sagn der en munk som får vite av en engel at kvann kan brukes til å kurere pest. Kvann har i følge historiske kilder også blitt forsøkt brukt mot nettopp pest. En norsk legebok fra 1794 nevner en blanding av kvann og einerbær til behandling av influensa.
Kvann har også blitt brukt mot skjørbuk, mot brystbetennelse, mot gikt og som "universalmiddel". Innen tradisjonell kinesisk medisin har pulver av roten fra kinesisk kvann blitt brukt til til behandling av typiske kvinneplager.
Andre navn
Norske navn: kvann, strandkvann, fjellkvann, vossakvann, dong quai og kinesisk kvann
Latinske navn: Angelica archangelica og Angelica sinensis
Engelske navn: European Angelica og Chinese Angelica
Familie: skjermplantefamilien
Søk i februar 2024 etter systematiske kunnskapsoppsummeringar i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science;
samt etter informasjon i Drugs and Lactation Database (LactMed) og Natural Medicines.
- Bruun, Erik og Budde Christensen (1998): Klassiske legeplanter. Oslo. Aschehoug.
- Høeg, Ove A. m.fl (1984): Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon og legekunst. Det Beste, Oslo.
- Natural Medicines: ANGELICA (hentet 12.02.24, krever abonnement)
- Store Norske Leksikon
- Urtelisten
- Hazardous Substances Data Bank (HSDB). Søk: bergapten, safrole og isosafrole (søk gjort 25.11.2011).
