Johannesurt

Image
Bilde av Johannesurt-blomsten og en skje med piller
Foto: Colourbox.com

Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innholdet skal oppdateres.

Johannesurt (hypericum perforatum) har tradisjonelt hatt mange ulike bruksområder som medisinplante. Vær likevel oppmerksom på at det er mange som bør utvise forsiktighet ved bruk av denne urten.

Man trodde lenge at det viktigste virkestoffet i johannesurt var hypericin, og at dette motvirket depresjon. Nyere forskning tyder imidlertid på et annet stoff, hyperforin, er viktigere. Begge stoffer kan påvirke humøret og sinnsstemningen.

I mai 2020 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på johannesurt brukt ved ulike tilstander:

HAR TROLIG EFFEKT HAR MULIGENS  EFFEKT HAR MULIGENS IKKE  EFFEKT HAR TROLIG IKKE EFFEKT
 

Depresjon

Somatiseringslidelse 

Overgangsplager

Sår og arr

Psoriasis

ADHD

Brennende munn-syndrom (BMS)

Hepatitt C

HIV/ AIDS

Irritabel tarm-syndrom (IBS)

Nervebetennelser (polynevropati)

Sosial fobi

 

Kilden inneholder også oppsummeringer av forskning på johannesurt, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder johannesurt brukt ved:

ADHD, angst, herpes, kreftformen malign gliom, migrenehodepine, premenstruelt syndrom (PMS), psoriasis, røykeslutt, smerter etter tannkirurgi, tilheling etter hjerteoperasjon (angioplasti), tvangslidelse (OCD) samt vinterdepresjon (sesongavhengig depresjon).

Det regnes generelt som trygt å innta johannesurt innenfor de anbefalte mengder.

Det regnes som utrygt å innta store doser johannesurt. Daglig inntak av 2-4 gram johannesurt-ekstrakt (5-10 mg hypericin) øker risikoen for fotosensitivitet (lenke til RELIS)

Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å si om det å smøre johannesurt på huden er trygt eller ikke.

Personer med Alzheimers, ADHD, bipolar lidelse, personer som er deprimerte, infertile, personer som har schizofreni, personer som skal få anestesi, og personer som skal opereres bør drøfte bruk av johannesurt med lege.

Bivirkninger

Johannesurt selges blant annet som reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget i Felleskatalogen for mer informasjon om hvilke bivirkninger johannesurt kan gi, og hvilke forhåndsregler du bør ta i forbindelse med bruk av produktet.

Legemidler har et standardisert innhold av johannesurt. Man vet ofte ikke hva johannesurt i andre former inneholder, det er derfor alltid en risiko for at disse kan gi andre og flere bivirkninger enn hva man vet fra forskningen. 

Pasienter har rapportert om bivirkninger som psykologiske symptomer, allergiske reaksjoner og synsforstyrrelser som de relaterer til bruken av johannesurt.

Interaksjoner

Naturmedisin (plantebaserte legemidler, lenke til Helsenorge) bør ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner.

Johannesurt kan påvirke effekten av medisiner, urter, kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar. 

Gravide

Bruk av johannesurt under graviditet regnes som muligens utrygt av vår kilde Natural Medicines, fordi det knyttes til skader hos fosteret. Man vet for lite om sikkerheten for fosteret og for å være på den sikre siden frarådes derfor bruk. 

Ammende

Ammende som bruker johannesurt har økt sjanse for å oppleve kolikk, trøtthet og sløvhet hos barnet, og vår kilde fraråder bruk.

Barn

Korttidsbruk hos barn i alderen 6-17 år regnes som muligens trygt. Det ser ut til å være trygt med doser opptil 300 mg per dag i åtte uker.

Generelle forsiktighetsregler

Johannesurten er en flerårig viltvoksende urt som finnes i Europa og vest-Asia. Planten blir 30-80 cm høy og har gule blomster. I Norge finner man johannesurt fra Nordland og sørover, hvor den blomstrer fra juli til september. Til medisinsk bruk brukes enten hele den overjordiske delen av planten eller bare blomstene/blomsterknoppene.

Johannesurt er kjent brukt medisinsk i lang tid, blant annet til nedkjøling og mot betennelser. Urten har også blitt brukt i behandling av sår (perikumolje), diarè, nervesmerter og psykiske lidelser.

Andre navn

Prikkperikum, Hypericum perforatum, St Johns Wort.
Familie: Hyperikumfamilien (Clusiaceae/Hypericaceae).

Flere av kildene fører til eksterne nettsider: 

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: