Johannesurt (hypericum perforatum) har tradisjonelt hatt mange ulike bruksområder som medisinplante. Vær likevel oppmerksom på at det er mange som bør utvise forsiktighet ved bruk denne urten.
Man trodde lenge at det viktigste virkestoffet i johannesurt var hypericin, og at dette motvirket depresjon. Nyere forskning tyder imidlertid på et annet stoff, hyperforin, er viktigere. Begge stoffer kan påvirke humøret og sinnsstemningen.
Den 11.10.2016 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på johannesurt brukt ved ulike tilstander:
| HAR TROLIG EFFEKT | HAR MULIGENS EFFEKT | HAR MULIGENS IKKE EFFEKT | HAR TROLIG IKKE EFFEKT |
|
Depresjon Somatiseringslidelse Overgangsplager Sår og arr Psoriasis |
ADHD Brennende munn-syndrom (BMS) Hepatitt C HIV/ AIDS Irritabel tarm-syndrom (IBS) Nervebetennelser (polynevropati) Sosial fobi |
Kilden inneholder også oppsummeringer av forskning på johannesurt, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder johannesurt brukt ved:
ADHD, angst, herpes, kreftformen malign gliom, migrenehodepine, premenstruelt syndrom (PMS), psoriasis, røykeslutt, smerter etter tannkirurgi, tilheling etter hjerteoperasjon (angioplasti), tvangslidelse (OCD) samt vinterdepresjon (sesongavhengig depresjon).
Det regnes generelt som trygt å innta johannesurt innenfor de anbefalte mengder.
Bruk av johannesurt kan imidlertid gi bivirkninger, selv innenfor anbefalte doser. Pasienter har rapportert om bivirkninger som psykologiske symptomer, allergiske reaksjoner og synsforstyrrelser som de relaterer til bruken av johannesurt.
Det regnes som utrygt å innta store doser johannesurt. Daglig inntak av 2-4 gram johannesurt-ekstrakt (5-10 mg hypericin) øker risikoen for fotosensitivitet.
Johannesurt selges blant annet som reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget for mer informasjon om hvilke bivirkninger johannesurt kan gi, og hvilke forhåndsregler du bør ta i forbindelse med bruk av produktet.
Legemidler har et standardisert innhold av johannesurt. Man vet ofte ikke hva johannesurt i andre former inneholder, det er derfor alltid en risiko for at disse kan gi andre og flere bivirkninger enn hva man vet fra forskningen.
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å si om det å smøre johannesurt på huden er trygt eller ikke.
Særlige forsiktighetsregler og advarsler
Gravide, ammende, fotosensitive og personer som er allergiske bør utvise særlig forsiktighet ved bruk av johannesurt.
Personer med Alzheimers, ADHD, bipolar lidelse, personer som er deprimerte, infertile, personer som har schizofreni, personer som skal få anestesi, og personer som skal opereres bør drøfte bruk av johannesurt med lege.
Naturmedisin (plantebaserte legemidler) bør ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner.
Johannesurt kan påvirke effekten av medisiner, urter, kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Generelle forsiktighetsregler
Johannesurten er flerårig viltvoksende urt som finnes i Europa og vest-Asia. Planten blir 30-80 cm høy og har gule blomster. I Norge finner man johannesurt fra Nordland og sørover, hvor den blomstrer fra juli til september. Til medisinsk bruk brukes enten hele den overjordiske delen av planten eller bare blomstene/blomsterknoppene.
Johannesurt er kjent brukt medisinsk i lang tid, blant annet til nedkjøling og mot betennelser. Urten har også blitt brukt i behandling av sår (perikumolje), diarè, nervesmerter og psykiske lidelser.
Andre navn: Prikkperikum
Latinsk navn: Hypericum perforatum
Engelsk navn: St Johns Wort
Familie: Hyperikumfamilien (Clusiaceae/Hypericaceae)
- Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo
- Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Samlaget, Oslo
- CAM-Cancer
- EMA
- Felleskatalogen
- Helsenorge
- MedlinePlus
- Natural Medicines: Hypericum Perforatum (ST. JOHN'S WORT)
- NCCAM
- Norsk Helseinformatikk
- RELIS
- Tidsskrift for Den norske legeforening
- Trygg medisin
- Urtelisten
Les også
- Om kosttilskudd og legemidler fra naturen
- Hvordan vurdere informasjon
- Kvalitetssikring av våre artikler
- Lovverket om kosttilskudd og legemidler
- Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
- Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd
- Les også vår artikkel om johannesurt brukt ved kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling.
- OBS: Har du opplevd en uventet bedring eller forverring etter bruk av aloe?
Vårt register - RESF - vil gjerne ha din historie.
