Denne artikkelen er mer enn 5 år gammel. Innholdet skal oppdateres.
Johannesurt (hypericum perforatum) har tradisjonelt hatt mange ulike bruksområder som medisinplante. Vær likevel oppmerksom på at det er mange som bør utvise forsiktighet ved bruk av denne urten.
Man trodde lenge at det viktigste virkestoffet i johannesurt var hypericin, og at dette motvirket depresjon. Nyere forskning tyder imidlertid på et annet stoff, hyperforin, er viktigere. Begge stoffer kan påvirke humøret og sinnsstemningen.
I mai 2020 inneholdt Natural Medicines følgende oppsummeringer av forskning på johannesurt brukt ved ulike tilstander:
HAR TROLIG EFFEKT | HAR MULIGENS EFFEKT | HAR MULIGENS IKKE EFFEKT | HAR TROLIG IKKE EFFEKT |
Depresjon Somatiseringslidelse Overgangsplager Sår og arr Psoriasis |
ADHD Brennende munn-syndrom (BMS) Hepatitt C HIV/ AIDS Irritabel tarm-syndrom (IBS) Nervebetennelser (polynevropati) Sosial fobi |
Kilden inneholder også oppsummeringer av forskning på johannesurt, hvor forskerne konkluderer med at de ikke kan si om behandlingen virker eller ikke. Dette gjelder johannesurt brukt ved:
ADHD, angst, herpes, kreftformen malign gliom, migrenehodepine, premenstruelt syndrom (PMS), psoriasis, røykeslutt, smerter etter tannkirurgi, tilheling etter hjerteoperasjon (angioplasti), tvangslidelse (OCD) samt vinterdepresjon (sesongavhengig depresjon).
Det regnes generelt som trygt å innta johannesurt innenfor de anbefalte mengder.
Det regnes som utrygt å innta store doser johannesurt. Daglig inntak av 2-4 gram johannesurt-ekstrakt (5-10 mg hypericin) øker risikoen for fotosensitivitet (lenke til RELIS).
Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å si om det å smøre johannesurt på huden er trygt eller ikke.
Personer med Alzheimers, ADHD, bipolar lidelse, personer som er deprimerte, infertile, personer som har schizofreni, personer som skal få anestesi, og personer som skal opereres bør drøfte bruk av johannesurt med lege.
Bivirkninger
Johannesurt selges blant annet som reseptfritt legemiddel. Les pakningsvedlegget i Felleskatalogen for mer informasjon om hvilke bivirkninger johannesurt kan gi, og hvilke forhåndsregler du bør ta i forbindelse med bruk av produktet.
Legemidler har et standardisert innhold av johannesurt. Man vet ofte ikke hva johannesurt i andre former inneholder, det er derfor alltid en risiko for at disse kan gi andre og flere bivirkninger enn hva man vet fra forskningen.
Pasienter har rapportert om bivirkninger som psykologiske symptomer, allergiske reaksjoner og synsforstyrrelser som de relaterer til bruken av johannesurt.
Interaksjoner
Naturmedisin (plantebaserte legemidler, lenke til Helsenorge) bør ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner.
Johannesurt kan påvirke effekten av medisiner, urter, kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Gravide
Bruk av johannesurt under graviditet regnes som muligens utrygt av vår kilde Natural Medicines, fordi det knyttes til skader hos fosteret. Man vet for lite om sikkerheten for fosteret og for å være på den sikre siden frarådes derfor bruk.
Ammende
Ammende som bruker johannesurt har økt sjanse for å oppleve kolikk, trøtthet og sløvhet hos barnet, og vår kilde fraråder bruk.
Barn
Korttidsbruk hos barn i alderen 6-17 år regnes som muligens trygt. Det ser ut til å være trygt med doser opptil 300 mg per dag i åtte uker.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler. Les mer om våre forbehold og grenser for NAFKAMs virksomhet.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Johannesurten er en flerårig viltvoksende urt som finnes i Europa og vest-Asia. Planten blir 30-80 cm høy og har gule blomster. I Norge finner man johannesurt fra Nordland og sørover, hvor den blomstrer fra juli til september. Til medisinsk bruk brukes enten hele den overjordiske delen av planten eller bare blomstene/blomsterknoppene.
Johannesurt er kjent brukt medisinsk i lang tid, blant annet til nedkjøling og mot betennelser. Urten har også blitt brukt i behandling av sår (perikumolje), diarè, nervesmerter og psykiske lidelser.
Andre navn
Prikkperikum, Hypericum perforatum, St Johns Wort.
Familie: Hyperikumfamilien (Clusiaceae/Hypericaceae).
Flere av kildene fører til eksterne nettsider:
- Nylenna, Magne og Hege Røyert (2006): Store medisinske leksikon. Kunnskapsforlaget, Oslo
- Øyri, Audun og Bjørg Øyri (2007): Norsk medisinsk ordbok. Samlaget, Oslo
- CAM Cancer
- EMA
- Felleskatalogen
- Helsenorge
- MedlinePlus
- Natural Medicines: St. John's Wort (Hentet 26.04.23, krever abonnement)
- Drugs and Lactation Database (Lactmed): St. John's Wort (hentet 26.04.2023)
- NCCAM
- Norsk Helseinformatikk
- RELIS
- Tidsskrift for Den norske legeforening
- Trygg medisin