Hvitløk

Hvitløk inneholder blant annet aminosyren alliin og enzymet alliinase. Når hvitløk knuses (kuttes, presses, tygges) reagerer disse stoffene med hverandre og lager et stoff som kalles allicin. Det er dette stoffet man mener kan gjøre hvitløk effektivt ved enkelte tilstander. Produksjonen av allicin gjør også at det dannes andre stoffer, for eksempel ajoene (ajoen), som man også regner for å kunne ha medisinsk virkning.

En annen form for prosessert hvitløk er svart hvitløk, som lages av fersk hvitløk som gjennomgår en fermenteringsprosess hvor den tørkes over lang tid med kontrollert temperatur og fuktighet. Dette endrer noen av kvalitetene som fersk hvitløk har. I denne prosessen brytes alliin og allicin ned, noe som leder til produksjon av S-allyl-L-Cystein (SAC) og en økning i polysulfider (bl.a. ajoen). 

Andre endringer som trekkes frem om svart hvitløk er at man opplever mindre hvitløkslukt, den er lettere å fordøye, og inneholder et høyere nivå av antioksidanter. Slik som med fersk hvitløk brukes svart hvitløk i matlaging, men også for helseformål. Kosttilskudd med svart hvitløk promoteres i hovedsak som tilskudd av antioksidanter, og med hensikt om å opprettholde normal funksjon i immunsystemet. 

Ved søk i kildene våre i august 2024 etter systematiske oppsummeringer av forskning på fersk hvitløk, fant vi det følgende: 

Adiponektin i blodet

I 2021 gjennomgikk Sharifi m.fl. forskningen på hvitløkens effekt på proteinhormonet adiponektin i blodet, et stoff som blant annet er involvert i nedbryting av fettsyrer. Nivået av adiponektin i blodet er forbundet med inflammasjon og kan sees i sammenheng med flere helsetilstander som f.eks. overvekt og insulinresistens. Funnene baseres på seks studier som totalt inkluderte 266 overvektige personer hvor halvparten mottok hvitløksbehandling og andre halvparten placebobehandling. Dosene med hvitløk varierte fra 250 til 5000 mg/dag, og behandlingen varte mellom 5 og 16 uker i de ulike studiene. Forskerne fant at hvitløk ikke har effekt av betydning på nivået av adiponektin i blodet, og mener at det kreves ytterligere studier med større prøvestørrelser og lengre varighet for å dokumentere effekten av hvitløk på adiponektin. 

Blodplateaggregering

I 2022 gjennomgikk et forskerteam, ledet av Nouruzi, studier på blant annet hvitløkens effekt på blodplateaggregering (når blodplatene klumper seg for å danne en propp ved skader inne i blodkar). Forskerne fant at hvitløk, spesielt hvitløkpulver og lagret hvitløk, mulig kan hemme denne prosessen. Dette indikerer at hvitløk kan ha en blodfortynnende effekt og, ved riktig dosering, være fordelaktig for å forhindre slag og visse hjerte- og karsykdommer. For å bekrefte disse funnene, mener forskerne at det er nødvendig med flere kliniske studier om hvitløkens rolle i forebygging av hjerte- og karsykdommer.

CRP og andre betennelsesmarkører

I en kunnskapsoppsummering fra 2020 fant forskeren Mirzavandi m.fl. at tilskudd med hvitløk kan redusere nivået av betennelsesmarkøren CRP (lenke til snl.no) i blodet. Forskningen viser også at gammel hvitløksekstrakt (AGE) kan senke nivåene av både CRP og betennelsesfaktoren TNF-a, som er involvert i flere autoimmune og inflammatoriske sykdommer. Det ble ikke funnet bevis for at tilskudd med hvitløk eller hvitløksekstrakt påvirker proteinet interleukin-6, som ved overproduksjon kan fremme leddgikt. En lignende oppsummering fra 2019 ledet av Taghizadeh bekrefter hvitløkens gunstige effekt på CRP i blodet. Forskerne konkluderer med at hvitløk kan ha positiv effekt på CRP og andre betennelsesfaktorer, men understreker behovet for større, velutformede randomiserte studier for å støtte disse funnene. 

Heliobacter pylori (H. pylori)

I 2019 viste en studiegjennomgang, ledet av Si, at hvitløk kan bidra til å fjerne H. pylori-bakterien og fremme helingen av magesår og tilhørende magesmerter, når det brukes i tillegg til standard behandling. H. pylori er en viktig årsak til gastritt og magesår, samt atrofi, tarmmetaplasi, intrapitelial neoplasi og MALT-lymfom. Studiene inkluderte 867 deltakere. Kvaliteten på studiene ble imidlertid gradert som veldig lav, og resultatene bør derfor behandles med forsiktighet inntil ny dokumentasjon foreligger.

Hjerte- og karsykdommer

I 2022 ledet Gadidala et forskerteam som undersøkte effekten av hvitløksekstrakt på pasienter med koronar hjertesykdom. De konkluderte med at hvitløk kan beskytte det kardiovaskulære systemet, hovedsakelig på grunn av dets positive effekter på kolesterolnivået. Forskningen viste også at hvitløk kan redusere betennelser hos denne pasientgruppen. Effekten av hvitløk på blodtrykket er imidlertid fortsatt omdiskutert, og forskerne påpeker behovet for flere og større studier for å få avklart dette. 

Et forskerteam ledet av Imaizumi oppsummerte i 2022 forskningen på effekten av hvitløk på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Ved å analysere 36 studier med ulike deltakergrupper, konkluderte forskerne med at hvitløk kan bidra til å redusere blodfettet (lipidprofil) og betennelsesmarkører i blodet, som begge er kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD)

I 2023 publiserte Mardi m.fl. forskningen på hvitløkens mulige effekt på ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD). Dette er en tilstand hvor personer har økt mengde fettvev i leveren og ikke bruker alkohol, eller alkoholbruken er så lav at den ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden. Forskerne fant at NAFLD-pasienter som behandles med hvitløk har betydelig lavere nivåer av enzymene ALAT og ASAT i blodet, sammenlignet med gruppen pasienter som ikke mottok behandling med hvitløk. ALAT og ASAT er enzymer som lekker ut i blodbanen og kan indikere flere sykdommer, blant annet NAFLD og leverskade. Forskerne mener at funnene er en indikasjon på at hvitløk har effekt i behandling av NAFLD, men understreker at hvitløk alene ikke er tilstrekkelig for å forbedre denne tilstanden; det kreves også endringer i kosthold og livsstil. 

Lipidnivå

Dyslipidemi

I en oppsummering fra 2024 gjennomgikk Du og Szhou m.fl. studier på om inntak av hvitløk kan redusere risikoen for forstyrrelser i fettstoffskifte (dyslipidemi, lenke til snl.no). Rundt 1600 personer i alderen 25 til 70 år med denne diagnosen deltok i studien, som testet fem ulike hvitløkspreparater: rå hvitløk, hvitløkspulver, hvitløkstabletter, lagret hvitløk og hvitløksolje. Forskerne konkluderer med at inntak av hvitløk kan være effektivt for å redusere risikoen for dyslipidemi samt forebygge hjerte- og karsykdommer. Personer over 50 år var de som var mest mottakelig for de beskyttende effektene av hvitløk.

Dyslipiemi og diabetes

Et forskerteam ledet av Shabani publiserte i 2019 en kunnskapsoppsummering om effekten av hvitløk på blodsukker og fettstoffer i blodet (lipidprofil, lenke til snl.no). I de inkluderte studiene deltok til sammen 1273 personer med dyslipidemi eller diabetes. Forfatterne konkluderte med at hvitløk kan ha positiv effekt på blodsukkernivå og lipidprofil hos disse gruppene. 

Kolesterol

I en oppsummering fra 2021 gjort av Gyawali og kolleger, konkluderes det med at det finnes moderate til sterke bevis for at hvitløk kan redusere forhøyet totalkolesterol og LDL-kolesterolet. De anbefaler imidlertid at fremtidig forskning bør gjennomføre randomiserte kliniske studier med større deltakerantall, lengre varighet og som måler direkte effekter på hjerte- og karsykdommer.

Metabolsk syndrom (MetS)

I 2024 gjennomgikk Varade m.fl. forskningen på hvitløkens effekt på aspekter ved metabolsk syndrom (MetS  ). MetS er en sammensetning av 3 eller flere risikofaktorer som oppstår sammen. Disse faktorene er blant annet forstyrrelser i fettstoffskifte, høyt blodtrykk, forhøyet fastende blodsukker og økt livvidde. Basert på metaanalyse av 34 studier konkluderte forskerne med at hvitløk kan være effektivt i behandlingen av høye blodfettnivåer (lipidnivå), høyt blodsukker, høyt blodtrykk og betennelsesmarkører.

Slitasjegikt 

En gruppe forskere, ledet av Tavakoli-Far, fant i sin oppsummering fra 2020 at hvitløk kan forbedre symptomer ved slitasjegikt (artrose, lenke til snl.no). I studiene deltok det i underkant av tre hundre kvinner mellom 50 og 75 år med slitasjegikt i kneet. Forskerne konkluderte med at en dosering på minst 1000mg hvitløk over en periode på 12 uker kan ha positiv effekt på flere symptomer ved artrose, som nedsatt funksjon, smerter og stivhet i ledd. Resultatene fra studiene var til dels motstridende, og forskerne anbefaler at det utføres flere og større kliniske studier med variert varighet og dosering for å kunne konkludere sikkert.   

Vektreduksjon

Et forskerteam ledet av Mofrad oppsummerte i 2021 studier som undersøkte om hvitløk har effekt på vektreduksjon. Totalt deltok 407 personer i studiene som vurderte effekten av hvitløk på kroppsvekt, BMI og midjemål. Forskningen viste at inntak av hvitløk kan føre til reduksjon i midjemål, men det er ikke funnet bevis for at hvitløk har noen effekt på reduksjon av kroppsvekt eller BMI. Forskerne konkluderte med at det er nødvendig med ytterligere forskning for å fastslå hvitløkens mulige effekter på kroppssammensetning.