Hvitløk er kjent brukt ved en lang rekke helseproblemer. Selv om det finnes dokumentasjon på at hvitløk muligens har effekt ved enkelte tilstander, kan bruk av denne urten gi bivirkninger, og det er flere grupper som bør utvise forsiktighet ved bruk av denne urten.
Hvitløk inneholder blant annet aminosyren alliin og enzymet alliinase. Når hvitløk knuses (kuttes, presses, tygges) reagerer disse stoffene med hverandre og lager et stoff som kalles allicin. Det er dette stoffet man mener kan gjøre hvitløk effektivt ved enkelte tilstander. Produksjonen av allicin gjør også at det dannes andre stoffer, for eksempel ajoene (ajoen), som man også regner for å kunne ha medisinsk virkning.
En annen form for prosessert hvitløk er svart hvitløk, som lages av fersk hvitløk som gjennomgår en fermenteringsprosess hvor den tørkes over lang tid med kontrollert temperatur og fuktighet. Dette endrer noen av kvalitetene som fersk hvitløk har. I denne prosessen brytes alliin og allicin ned, noe som leder til produksjon av S-allyl-L-Cystein (SAC) og en økning i polysulfider (bl.a. ajoen).
Andre endringer som trekkes frem om svart hvitløk er at man opplever mindre hvitløkslukt, den er lettere å fordøye, og inneholder et høyere nivå av antioksidanter. Slik som med fersk hvitløk brukes svart hvitløk i matlaging, men også for helseformål. Kosttilskudd med svart hvitløk promoteres i hovedsak som tilskudd av antioksidanter, og med hensikt om å opprettholde normal funksjon i immunsystemet.
Ved søk i kildene våre i august 2024 etter systematiske oppsummeringer av forskning på fersk hvitløk, fant vi det følgende:
Adiponektin i blodet
I 2021 gjennomgikk Sharifi m.fl. forskningen på hvitløkens effekt på proteinhormonet adiponektin i blodet, et stoff som blant annet er involvert i nedbryting av fettsyrer. Nivået av adiponektin i blodet er forbundet med inflammasjon og kan sees i sammenheng med flere helsetilstander som f.eks. overvekt og insulinresistens. Funnene baseres på seks studier som totalt inkluderte 266 overvektige personer hvor halvparten mottok hvitløksbehandling og andre halvparten placebobehandling. Dosene med hvitløk varierte fra 250 til 5000 mg/dag, og behandlingen varte mellom 5 og 16 uker i de ulike studiene. Forskerne fant at hvitløk ikke har effekt av betydning på nivået av adiponektin i blodet, og mener at det kreves ytterligere studier med større prøvestørrelser og lengre varighet for å dokumentere effekten av hvitløk på adiponektin.
Blodplateaggregering
I 2022 gjennomgikk et forskerteam, ledet av Nouruzi, studier på blant annet hvitløkens effekt på blodplateaggregering (når blodplatene klumper seg for å danne en propp ved skader inne i blodkar). Forskerne fant at hvitløk, spesielt hvitløkpulver og lagret hvitløk, mulig kan hemme denne prosessen. Dette indikerer at hvitløk kan ha en blodfortynnende effekt og, ved riktig dosering, være fordelaktig for å forhindre slag og visse hjerte- og karsykdommer. For å bekrefte disse funnene, mener forskerne at det er nødvendig med flere kliniske studier om hvitløkens rolle i forebygging av hjerte- og karsykdommer.
CRP og andre betennelsesmarkører
I en kunnskapsoppsummering fra 2020 fant forskeren Mirzavandi m.fl. at tilskudd med hvitløk kan redusere nivået av betennelsesmarkøren CRP (lenke til snl.no) i blodet. Forskningen viser også at gammel hvitløksekstrakt (AGE) kan senke nivåene av både CRP og betennelsesfaktoren TNF-a, som er involvert i flere autoimmune og inflammatoriske sykdommer. Det ble ikke funnet bevis for at tilskudd med hvitløk eller hvitløksekstrakt påvirker proteinet interleukin-6, som ved overproduksjon kan fremme leddgikt. En lignende oppsummering fra 2019 ledet av Taghizadeh bekrefter hvitløkens gunstige effekt på CRP i blodet. Forskerne konkluderer med at hvitløk kan ha positiv effekt på CRP og andre betennelsesfaktorer, men understreker behovet for større, velutformede randomiserte studier for å støtte disse funnene.
Heliobacter pylori (H. pylori)
I 2019 viste en studiegjennomgang, ledet av Si, at hvitløk kan bidra til å fjerne H. pylori-bakterien og fremme helingen av magesår og tilhørende magesmerter, når det brukes i tillegg til standard behandling. H. pylori er en viktig årsak til gastritt og magesår, samt atrofi, tarmmetaplasi, intrapitelial neoplasi og MALT-lymfom. Studiene inkluderte 867 deltakere. Kvaliteten på studiene ble imidlertid gradert som veldig lav, og resultatene bør derfor behandles med forsiktighet inntil ny dokumentasjon foreligger.
Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD)
I 2023 publiserte Mardi m.fl. forskningen på hvitløkens mulige effekt på ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD). Dette er en tilstand hvor personer har økt mengde fettvev i leveren og ikke bruker alkohol, eller alkoholbruken er så lav at den ikke er noen sannsynlig forklaring på tilstanden. Forskerne fant at NAFLD-pasienter som behandles med hvitløk har betydelig lavere nivåer av enzymene ALAT og ASAT i blodet, sammenlignet med gruppen pasienter som ikke mottok behandling med hvitløk. ALAT og ASAT er enzymer som lekker ut i blodbanen og kan indikere flere sykdommer, blant annet NAFLD og leverskade. Forskerne mener at funnene er en indikasjon på at hvitløk har effekt i behandling av NAFLD, men understreker at hvitløk alene ikke er tilstrekkelig for å forbedre denne tilstanden; det kreves også endringer i kosthold og livsstil.
Lipidnivå
Dyslipidemi
I en oppsummering fra 2024 gjennomgikk Du og Szhou m.fl. studier på om inntak av hvitløk kan redusere risikoen for forstyrrelser i fettstoffskifte (dyslipidemi, lenke til snl.no). Rundt 1600 personer i alderen 25 til 70 år med denne diagnosen deltok i studien, som testet fem ulike hvitløkspreparater: rå hvitløk, hvitløkspulver, hvitløkstabletter, lagret hvitløk og hvitløksolje. Forskerne konkluderer med at inntak av hvitløk kan være effektivt for å redusere risikoen for dyslipidemi samt forebygge hjerte- og karsykdommer. Personer over 50 år var de som var mest mottakelig for de beskyttende effektene av hvitløk.
Dyslipiemi og diabetes
Et forskerteam ledet av Shabani publiserte i 2019 en kunnskapsoppsummering om effekten av hvitløk på blodsukker og fettstoffer i blodet (lipidprofil, lenke til snl.no). I de inkluderte studiene deltok til sammen 1273 personer med dyslipidemi eller diabetes. Forfatterne konkluderte med at hvitløk kan ha positiv effekt på blodsukkernivå og lipidprofil hos disse gruppene.
Kolesterol
I en oppsummering fra 2021 gjort av Gyawali og kolleger, konkluderes det med at det finnes moderate til sterke bevis for at hvitløk kan redusere forhøyet totalkolesterol og LDL-kolesterolet. De anbefaler imidlertid at fremtidig forskning bør gjennomføre randomiserte kliniske studier med større deltakerantall, lengre varighet og som måler direkte effekter på hjerte- og karsykdommer.
Slitasjegikt
En gruppe forskere, ledet av Tavakoli-Far, fant i sin oppsummering fra 2020 at hvitløk kan forbedre symptomer ved slitasjegikt (artrose, lenke til snl.no). I studiene deltok det i underkant av tre hundre kvinner mellom 50 og 75 år med slitasjegikt i kneet. Forskerne konkluderte med at en dosering på minst 1000mg hvitløk over en periode på 12 uker kan ha positiv effekt på flere symptomer ved artrose, som nedsatt funksjon, smerter og stivhet i ledd. Resultatene fra studiene var til dels motstridende, og forskerne anbefaler at det utføres flere og større kliniske studier med variert varighet og dosering for å kunne konkludere sikkert.
Vektreduksjon
Et forskerteam ledet av Mofrad oppsummerte i 2021 studier som undersøkte om hvitløk har effekt på vektreduksjon. Totalt deltok 407 personer i studiene som vurderte effekten av hvitløk på kroppsvekt, BMI og midjemål. Forskningen viste at inntak av hvitløk kan føre til reduksjon i midjemål, men det er ikke funnet bevis for at hvitløk har noen effekt på reduksjon av kroppsvekt eller BMI. Forskerne konkluderte med at det er nødvendig med ytterligere forskning for å fastslå hvitløkens mulige effekter på kroppssammensetning.
Det regnes som trygt for de fleste å innta hvitløk i de mengder man vanligvis bruker i mat.
Vanlige bivirkninger som er rapportert, inkluderer dårlig ånde og kroppslukt, samt en brennende følelse i munnen eller magen, halsbrann, oppblåsthet, kvalme, oppkast og diaré. Disse bivirkningene rapporteres å være verst ved inntak av rå hvitløk.
Det har også blitt rapportert om økt blødning under operasjon av personer som har brukt hvitløk i medisinske doser og over tid. Det er knyttet bekymring til at personer som har arbeidet med hvitløk har utviklet astma.
Noen standardiserte produkter med hvitløk (som kremer, geleer og munnvann) har blitt brukt trygt i avgrensede perioder, men forskere advarer mot å smøre rå hvitløk på huden fordi det kan gi alvorlig hudirritasjon.
Hvitløk kan påvirke effekten av noen medisiner, andre urter og kosttilskudd, og gi uventede bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
For gravide og ammende
Det er sannsynligvis trygt for gravide og ammende å spise hvitløk i de mengder man vanligvis bruker i mat. Våre kilder fraråder gravide å bruke hvitløk i større mengder, fordi hvitløk kan ha en abortfremkallende effekt. Man vet også at hvitløk hemmer blodplatedannelsen, og derfor bør brukes forsiktig av gravide og andre som er utsatt for blødninger.
For barn
Hvitløkens rykte for å gi spedbarn kolikk støttes ikke av forskningen. Det ser også ut til å være trygt for større barn å spise hvitløk i normale mengder, og forskningen viser at det trolig er trygt for barn over åtte år å få hvitløksekstrakt i inntil åtte uker.
Ved blødningssykdom, mage- og tarmproblemer eller lavt blodtrykk
Personer med slike sykdommer/ lidelser bør drøfte eventuell medisinsk bruk av hvitløk med sin lege på forhånd.
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler. Les mer om våre forbehold og grenser for NAFKAMs virksomhet.
- Sjekk om din behandler står i Registeret for utøvere av alternativ behandling i Brønnøysundregistrene.
Hvitløk er en urt som tradisjonelt har vært brukt som "universalmiddel" mot en lang rekke helseproblemer. Noen av disse er forkjølelse, influensa, infeksjoner, utmattelse, kreft, og problemer knyttet til hjertet og blodsystemet.
Andre navn
Latinsk navn: Allium sativum L.
Engelsk navn: Garlic.
Familienavn: Løkfamilien (Alliaceae).
Slektsnavn: Allium.
- Helsenorge
- Natural Medicines Professional Monograph: Garlic. 22.08.2024. Krever abonnement.
- Drugs and Lactation Database (LactMed): Garlic. 15.06.2022
- Al-Jabri A., Husøy A-M. ALAT i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 20.11.24)
- Al-Jabri A., Husøy A-M. ASAT i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 20.11.24)
- Angelsen M, Retterstøl K. dyslipidemi i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 20.11.24)
- Aabakken L. gastritt i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 26.11.24)
- Roald B. atrofi i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 26.11.24)
- Roald B. metaplasi i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 26.11.24)
- Farstad IN, Roald B. neoplasi i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 26.11.24)
- Hiis H. lipidprofil i Store medisinske leksikon på snl.no.(Hentet 20.11.24)
- Klepp O. MALT-lymfom i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 26.11.24)
- Retterstøl K. LDL i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 26.11.24)
- Tonstad S. Adiponektin i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 20.11.24)
- Kåss E, Kvien TK. Artrose i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 25.10.24)
- Husøy A-M. CRP - C-reaktivt protein i store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 12.11.24)
- Du Y, Zhou H, Zha W. Garlic consumption can reduce the risk of dyslipidemia: a meta-analysis of randomized controlled trials. J Health Popul Nutr. 2024 Aug 7;43(1):113. doi: 10.1186/s41043-024-00608-1. PMID: 39113105; PMCID: PMC11308468.
- Mardi P, Kargar R, Fazeli R, Qorbani M. Allium sativum: A potential natural compound for NAFLD prevention and treatment. Front Nutr. 2023 Feb 2;10:1059106. doi: 10.3389/fnut.2023.1059106. PMID: 36819702; PMCID: PMC9931905.
- Nouruzi S, Vasheghani Farahani A, Rezaeizadeh H, Ghafouri P, Ghorashi SM, Omidi N. Platelet Aggregation Inhibition: An Evidence-Based Systematic Review on the Role of Herbs for Primary Prevention Based on Randomized Controlled Trials. Iran J Med Sci. 2022 Nov;47(6):505-516. doi: 10.30476/IJMS.2021.91328.2247. PMID: 36380973; PMCID: PMC9652499.
- Tavakoli-Far F, Amiri-Ardekani E, Tehrany A. Allium sativum l.(garlic) role in osteoarthritis: A systematic review of clinical trials. Biointerface Research in Applied Chemistry 11.4 (2021): 12104-12119.
- Sharifi S, Talebi S, Nattagh-Eshtivani E, Amiri Y, Askari G. The Effect of Garlic (Allium sativum L) Supplementation on Circulating Adiponectin: a Systematic Review and Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Clin Nutr Res. 2021 Jul 30;10(3):257-267. doi: 10.7762/cnr.2021.10.3.257. PMID: 34386444; PMCID: PMC8331287.
- Gyawali D, Vohra R, Orme-Johnson D, Ramaratnam S, Schneider RH. A Systematic Review and Meta-Analysis of Ayurvedic Herbal Preparations for Hypercholesterolemia. Medicina (Kaunas). 2021 May 28;57(6):546. doi: 10.3390/medicina57060546. PMID: 34071454; PMCID: PMC8229657.
- Si XB, Zhang XM, Wang S, Lan Y, Zhang S, Huo LY. Allicin as add-on therapy for Helicobacter pylori infection: A systematic review and meta-analysis. World J Gastroenterol. 2019 Oct 21;25(39):6025-6040. doi: 10.3748/wjg.v25.i39.6025. PMID: 31660038; PMCID: PMC6815797.
- Mofrad MD, Rahmani J, Varkaneh HK, Teymouri A, Mousavi SM. The effects of garlic supplementation on weight loss: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Int J Vitam Nutr Res. 2021 Jun;91(3-4):370-382. doi: 10.1024/0300-9831/a000607. Epub 2019 Jul 30. PMID: 31357923.
- Mirzavandi F, Mollahosseini M, Salehi-Abargouei A, Makiabadi E, Mozaffari-Khosravi H. Effects of garlic supplementation on serum inflammatory markers: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Diabetes Metab Syndr. 2020 Sep-Oct;14(5):1153-1161. doi: 10.1016/j.dsx.2020.06.031. Epub 2020 Jun 19. PMID: 32673835.
- Shabani E, Sayemiri K, Mohammadpour M. The effect of garlic on lipid profile and glucose parameters in diabetic patients: A systematic review and meta-analysis. Prim Care Diabetes. 2019 Feb;13(1):28-42. doi: 10.1016/j.pcd.2018.07.007. Epub 2018 Jul 23. PMID: 30049636.
- Taghizadeh M, Hamedifard Z, Jafarnejad S. Effect of garlic supplementation on serum C-reactive protein level: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Phytother Res. 2019 Feb;33(2):243-252. doi: 10.1002/ptr.6225. Epub 2018 Oct 29. PMID: 30370629.
- Trygg medisin