Honning regnes i stor grad som trygt, men noen bør ikke spise honning og andre bør utvise forsiktighet ved bruk av honning.
Ved søk i våre kilder i desember 2020 fant vi følgende om effekten av honning i våre kilder:
Honning ved hoste hos barn
Ved akutt hoste hos barn er det ikke noe sterk evidens for eller mot bruk av honning (2018). Det samme gjelder kronisk ikke-spesifikk hoste hos barn (2009).
Honning og allergisk rhinitt
Det er motstridende evidens for at honning har en effekt på allergisk rhinitt så forskerne kan ikke anbefale honning som behandling (2020).
Honning brukt ved trening
Forskerne kan ikke si noe om effekten av tilskudd av honning på trening (2019).
Honning brukt ved sårheling
Det er også gjort kunnskapsoppsummeringer på ulike typer sår. Når det gjelder generell sårtilheling er resultatene fra fem ulike kunnskapsoppsummeringer at forskerne ikke kan dra noen konklusjoner om anbefaling av bruk selv om det finnes mange positive effekter. Oppsummeringene er gjort i 2020, 2017, 2015, og 2008. Forskerne mener fortsatt på et generelt nivå at det ikke er gjort robust nok forskning og krever bedre og større studier før de kan anbefale bruk.
For brannsår mer spesifikt er det gjort tre kunnskapsoppsummeringer (en i 2015 og to i 2017) hvor forskerne i de nyeste oppsummeringene konkluderer med sannsynlig effekt av honning på sårheling, men de kan ikke anbefale bruk fordi forskningen ikke er av god nok kvalitet.
I oppsummeringen fra 2015 så forskerne på forskjellen i behandling av brannsår mellom sølv-baserte antiseptiske midler og honning, og de fant at honning så ut til å virke bedre, men fordi alle studiene var utført i Sørøst-Asia og hadde en del skjevheter kunne de ikke si noe sikkert.
Når det gjelder fotsår er det gjort 3 kunnskapsoppsummeringer. Forskerne sa i 2014 at det per da ikke fantes dokumentasjon på at honning burde brukes. I 2016 og 2019 sa forskerne bak to ulike kunnskapsoppsummeringer at det finnes noen muligheter for effekt ved bruk av honning på fotsår, men at det må flere og mer robuste studier til før det kan bekreftes. Det er derfor ingen anbefaling for å smøre honning på fotsår.
Honning ved ulike tilstander i munnhulen
Det er gjort til sammen 7 ulike kunnskapsoppsummeringer på oral mukositt (betennelsestilstand i munnhulen) som følge av strålebehandling. Noen forskere mener honning kan ha effekt når det brukes som tilleggsehandling, mens andre forskere mener det fortsatt ikke er bevist. Tre av oppsummeringene var utført i 2019 de andre i 2016, 2013 og 2012. Noen av forskerne påpeker også at det er viktig å vite at man bruker honning som er ment til medisinsk bruk. Bruk av honning må derfor diskuteres med behandlende lege.
Det er også gjort to forskjellige kunnskapsoppsummeringer på bruk av honning etter fjerning av mandler hos barnv (2017 og 2016) og det ser ut til at honning kan ha noen positive effekter for smerte for disse pasientene. Forskerne sier at man fortsatt behøver bedre studier for å kunne si det sikkert. De vet ikke om hvilke doser som må til for å gi ønsket effekt eller hvor lenge og ofte det bør gis. Sikkerheten er heller ikke avklart for disse pasientene.
Honning ved betennelse
Forskerne vet ikke om honning har effekt når det brukes som et tiltak for å redusere infeksiøse komplikasjoner hos hemodialysepasienter med sentralt venekateter (oppsummeringen ble gjort i 2010).
Hva vet vi om virkningen av honning forøvrig?
Noen av stoffene i honning kan drepe visse bakterier og sopp. Honning inneholder også stoffer som for eksempel enzymer (lenke til Store norske leksikon) og hydrogenperoksid (lenke til Store norske leksikon) som har potensialet til å bidra til raskere sårheling.
Det er forskjell på naturlig honning og medisinsk honning. Sistnevnte er gamma-bestrålt for å fjerne visse bakterier som fins i naturlig honning, og standarisert for en forutsigbar antibakteriell aktivitet.
Innholdsstoffene i honning kan variere med hvilke planter biene har samlet nektar fra.
Honning regnes som trygt å spise for de fleste voksne og barn over ett år. Det regnes også som trolig trygt for voksne å smøre honning på huden. Det er ifølge Natural Medicines rapportert om enkelte milde bivirkninger etter bruk av honning.
Gift kan også overføres til honningen når biene samler nektar. Dette kan medføre forgiftning. Eksempelvis regnes det som utrygt å spise honning laget på nektar fra rhododendron, fordi denne planten inneholder en gift som kan gi alvorlige hjerteproblemer.
Gravide og ammende
Det regnes som trygt for gravide og ammende å spise honning i de mengder som vanligvis brukes i mat. Det mangler ifølge Natural Medicines kunnskap til å si om bruk i medisinske doser er trygt.
Barn
Barn under ett år bør ikke spise honning på grunn av risikoen for spedbarnsbotulisme (lenke til Norsk Helseinformatikk).
Pollenallergikere
Personer med pollenallergi bør drøfte bruk av honning med lege. Grunnen til dette er at honning er laget av pollen og kan gi allergiske reaksjoner.
Honning kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler, lenke til Helsenorge.no) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner. Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.
Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.
Vurderer du alternativ behandling? Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.
Honning er et produkt honningbiene lager av nektar som de samler fra ulike planter. Biene lager honningen ved å blande nektaren med spytt før de legger honningen i bikuben.
Honning fås kjøpt i dagligvare og helsekostbutikker. Honning finnes både som matvare og som ingrediens i ulike helsekostprodukter.
Det er ikke kjent når og hvor man begynte å bruke honning medisinsk. Det finnes imidlertid gamle kilder som sier noe om den historiske bruken av honning. Man vet at honning ble brukt ved sår og tarminfeksjoner, mot smerter og feber, samt som salve for såre øyne og sår. Honning har også blitt brukt ved bulimi (lenke til Store norske leksikon).
Andre navn
Andre norske navn: ingen kjente
Engelsk navn: honey
Flere av kildene fører til eksterne nettsider:
- Ayse Celik Yilmaz, Dilek Aygin, HONEY DRESSING IN WOUND TREATMENT: A SYSTEMATIC REVIEW, Complementary Therapies in Medicine, Volume 51, 2020
- Janice Pellow, Anna Nolte, Annie Temane, Elizabeth M. Solomon, Health supplements for allergic rhinitis: A mixed-methods systematic review, Complementary Therapies in Medicine, Volume 51, 2020, https://doi.org/10.1016/j.ctim.2020.102425
- Münstedt K, Momm F, Hübner J. Honey in the management of side effects of radiotherapy- or radio/chemotherapy-induced oral mucositis. A systematic review. Complement Ther Clin Pract. 2019;34:145-152. doi:10.1016/j.ctcp.2018.11.016
- Hills SP, Mitchell P, Wells C, Russell M. Honey Supplementation and Exercise: A Systematic Review. Nutrients. 2019;11(7):1586. Published 2019 Jul 12. doi:10.3390/nu11071586
- Wang C, Guo M, Zhang N, Wang G. Effectiveness of honey dressing in the treatment of diabetic foot ulcers: A systematic review and meta-analysis. Complement Ther Clin Pract. 2019;34:123-131. doi:10.1016/j.ctcp.2018.09.004
- Yang C, Gong G, Jin E, et al. Topical application of honey in the management of chemo/radiotherapy-induced oral mucositis: A systematic review and network meta-analysis. Int J Nurs Stud. 2019;89:80-87. doi:10.1016/j.ijnurstu.2018.08.007
- Liu T.-M., Luo Y.-W., Tam K.-W., Lin C.-C., Huang T.-W. Prophylactic and therapeutic effects of honey on radiochemotherapy-induced mucositis: a meta-analysis of randomized controlled trials. Supportive Care Cancer. 2019;:no pagination. doi:10.1007/s00520-019-04722-3
- Oduwole O, Udoh EE, Oyo-Ita A, Meremikwu MM. Honey for acute cough in children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 4. Art. No.: CD007094. DOI: 10.1002/14651858.CD007094.pub5
- Lal A, Chohan K, Chohan A, Chakravarti A. Role of honey after tonsillectomy: a systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. Clin Otolaryngol. 2017;42(3):651-660. doi:10.1111/coa.12792
- Aziz Z, Abdul Rasool Hassan B. The effects of honey compared to silver sulfadiazine for the treatment of burns: A systematic review of randomized controlled trials. Burns. 2017;43(1):50-57. doi:10.1016/j.burns.2016.07.004
- Norman G, Christie J, Liu Z, et al. Antiseptics for burns. Cochrane Database Syst Rev. 2017;7(7):CD011821. Published 2017 Jul 12. doi:10.1002/14651858.CD011821.pub2 –
- Hwang SH, Song JN, Jeong YM, Lee YJ, Kang JM. The efficacy of honey for ameliorating pain after tonsillectomy: a meta-analysis. Eur Arch Otorhinolaryngol. 2016;273(4):811-818. doi:10.1007/s00405-014-3433-4
- Kateel R, Adhikari P, Augustine AJ, Ullal S. Topical honey for the treatment of diabetic foot ulcer: A systematic review. Complement Ther Clin Pract. 2016;24:130-133. doi:10.1016/j.ctcp.2016.06.003
- Lindberg T, Andersson O, Palm M, Fagerström C. A systematic review and meta-analysis of dressings used for wound healing: the efficiency of honey compared to silver on burns. Contemp Nurse. 2015;51(2-3):121-134. doi:10.1080/10376178.2016.1171727
- Jull AB, Cullum N, Dumville JC, Westby MJ, Deshpande S, Walker N. Honey as a topical treatment for wounds. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 3. Art. No.: CD005083. DOI: 10.1002/14651858.CD005083.pub4
- O'Meara S, Al-Kurdi D, Ologun Y, Ovington LG, Martyn-St James M, Richardson R. Antibiotics and antiseptics for venous leg ulcers. Cochrane Database Syst Rev. 2014;(1):CD003557. Published 2014 Jan 10. doi:10.1002/14651858.CD003557.pub5
- Melanie Charalambous, Vasilios Raftopoulos, Ekaterini Lambrinou, Andreas Charalambous. The effectiveness of honey for the management of radiotherapy-induced oral mucositis in head and neck cancer patients: A systematic review of clinical trials, European Journal of Integrative Medicine, Volume 5, Issue 3, 2013, Pages 217-225, ISSN 1876-3820, https://doi.org/10.1016/j.eujim.2013.01.003
- Melanie Charalambous, Vasilios Raftopoulos, Ekaterini Lambrinou, Andreas Charalambous. The effectiveness of honey for the management of radiotherapy-induced oral mucositis in head and neck cancer patients: A systematic review of clinical trials, European Journal of Integrative Medicine, Volume 5, Issue 3, 2013, Pages 217-225, ISSN 1876-3820, https://doi.org/10.1016/j.eujim.2013.01.003
- Song JJ, Twumasi-Ankrah P, Salcido R. Systematic review and meta-analysis on the use of honey to protect from the effects of radiation-induced oral mucositis. Adv Skin Wound Care. 2012;25(1):23-28. doi:10.1097/01.ASW.0000410687.14363.a3
- Worthington HV, Clarkson JE, Bryan G, et al. Interventions for preventing oral mucositis for patients with cancer receiving treatment. Cochrane Database Syst Rev. 2011;2011(4):CD000978. Published 2011 Apr 13. doi:10.1002/14651858.CD000978.pub5
- McCann M, Moore ZE. Interventions for preventing infectious complications in haemodialysis patients with central venous catheters. Cochrane Database Syst Rev. 2010;(1):CD006894. Published 2010 Jan 20. doi:10.1002/14651858.CD006894.pub2
- Mulholland S, Chang AB. Honey and lozenges for children with non-specific cough. Cochrane Database of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art. No.: CD007523. DOI: 10.1002/14651858.CD007523.pub2
- Bardy J, Slevin NJ, Mais KL, Molassiotis A. A systematic review of honey uses and its potential value within oncology care. J Clin Nurs. 2008;17(19):2604-2623. doi:10.1111/j.1365-2702.2008.02304.x¨-
- Helsenorge
- Natural Medicines: HONEY
- Norsk helseinformatikk
- Store Norske Leksikon
- Trygg medisin
