Gurkemeie

Ved søk i våre kilder i november 2020 fant vi følgende om kurkumin og gurkemeie:

Blodsukker 

I 2018 publiserte et forskerteam ledet av de Melo en oppsummering om effekten av kurkumin på blodsukker. Studiene undersøkte personer med tilstander som ga dem høyt blodsukker (dysglykemi), og konkluderte med en viss effekt av kurkumin som tillegg til skolemedisinsk behandling. Forfatterne så ikke den samme effekten på personer med normalt blodsukker.

Blodtrykk

Forskningen som er gjort på kurkumin/gurkemeie mot høyt blodtrykk er vurdert i to oppsummeringer. Et forskerteam ledet av Hadi oppsummerte i 2019 effekten av gurkemeie/kurkumin på blodtrykk. De fant lovende, med lav effekt av kurkumin mot systolisk blodtrykk (overtrykket) når tilskuddet ble brukt i 12 uker eller mer. Det samme året oppsummerte et forskerteam ledet av Driscoll forskningen på effekten av urter på blodtrykk, deriblant gurkemeie. Deres resultater stemmer overens med det Hadi rapporterer. Begge oppsummeringene understreker behovet for flere studier på området for å kunne konkludere sikkert.  

Depresjon

Et forskerteam ledet av Fusar-Poli publiserte i 2020 en metaanalyse om effekten av kurkumin mot depresjon. Forfatterne konkluderte med at kurkumin kan ha en effekt som tillegg til skolemedisinsk behandling, men at det trengs flere studier for å kunne si dette sikkert. 

Fettprofilen i blodet (lipider)

Det er gjort 3 ulike kunnskapsoppsummeringer (Farhad Saeedi 2020, Yuan 2019 og Simental-Mendía 2017) av forskningen på kurkumin/gurkemeie brukt for å påvirke fettprofilen i blodet. Alle 3 konkluderer med at det er mulig at kurkumin/gurkemeie kan ha gunstig effekt, men at det kreves flere studier av bedre kvalitet før dette eventuelt kan anbefales som behandling til mennesker. Forskerne påpeker at man fortsatt ikke helt vet hvordan effekten er, og hvilke doser som må gis for å oppnå effekt.

Gikt

Et forskerteam ledet av Del Grossi Moura publiserte i 2017 en oppsummering om urtemedisiner brukt mot slitasjegikt. Forskerne inkluderte 3 studier om kurkumin, og så ingen effekt sammenlignet med ibuprofen.

I 2016 publiserte et forskerteam ledet av Daily en annen oppsummering om gurkemeie og kurkumin mot leddgikt. Forfatterne rapporterte at kurkumin kan se lovende ut som tillegg til skolemedisinsk behandling, men understreker at de ønsker mer forskning for å kunne konkludere tydelig.

Hudproblemer 

Et forskerteam ledet av Zuccotti publiserte i 2018 en oppsummering om diett mot psoriasis. Basert på to studier, fant de at kurkumin kan ha en effekt som tilleggsbehandling sammen med skolemedinsk behandling. En oppsummering ledet av Vaughn fra 2016 undersøkte effekten av kurkumin mot en rekke hudplager. De fant noe bevis for at kurkumin kan ha effekt mot OLP (Oral Lichen Planus) og kløe.
Forfatterne av begge oppsummeringene påpeker få og små studier som begrensning for å kunne konkludere sikkert for effekten av kurkumin. Forskerne påpeker at det trengs mer forskning på den dermatologiske effekten av kurkumin, blant annet for å vurdere forskjellen på å innta stoffet mot å smøre det på huden. 

Ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD)

Det er gjort flere oppsummeringer av forskningen på gurkemeie/kurkumin ved ikke-alkoholisk fettleversykdom. Funnene i studiene er tildels motstridende, og siden studiene er gjort på ulike prosesser i kroppen er de derfor vanskelige å sammenligne:

Et forskerteam ledet av Goodarzi publiserte i 2019 en oppsummering av effekten av gurkemeie/kurkumin på enzymer i leveren hos personer med NAFLD. De konkluderte med at kurkumin kan redusere konsentrasjonen av visse enzymer i leveren (aminotransferaser, ALAT og ASAT), men ønsker flere studier av god metodisk kvalitet for å kunne konkludere sikkert.

I 2019 publiserte et forskerteam ledet av Jafarirad en oppsummering om effekten av kurkumin på overvektsrelaterte parametre, som vekt, BMI og midjeomkrets hos personer med NAFLD. Forfatterne konkluderte med at kurkumin ikke hadde effekt. Et forskerteam ledet av Baziar publiserte i 2019 en oppsummering på det samme temaet. I motsetning til Jafarirad fant forskerne en beskjeden effekt av kurkumin på BMI og midjeomkrets. De to kunnskapsoppsummeringene har noe variasjon i hvilke studier de har inkludert, som kan forklare denne forskjellen i utfall.  

Kognitiv ytelse hos eldre (Alzheimer)

I 2019 oppsummerte et forskerteam ledet av Voulgaropoulou forskning på effekten av kurkumin på kognitiv svikt. Oppsummeringen tok for seg studier gjennomført både på personer med og uten Alzheimer. Studiene rapporterer motstridende resultater, og forfatterne konkluderer med at de ikke sikkert kan si hvorvidt kurkumin har effekt mot kognitiv svikt.

Kroniske inflammatoriske sykdommer

Gurkemeie/ kurkumin ser ifølge en oppsummering fra 2019 (White) ikke ut til å ha effekt på proteinet CR( (lenke til Store medisinkse leksikon) eller andre biomarkører for betennelse. Selv om studiene de undersøkte kunne vise til noen positive resultater ved visse kroniske inflammatoriske sykdommer, kunne forskerne ikke konkludere med at bruk av kurkumin/gurkemeie er nyttig. 

Lav nevrotrofisk faktor

Et forskerteam ledet av Sarraf publiserte i 2019 en oppsummering av forksning på effekten av kurkumin ved lav nevrotrofisk faktor. Forfatterne konkluderer for at kurkumin kan gi positiv effekt ved bruk over kort tid, sammen med skolemedisinsk behandling. Likevel ønsker forfatterne flere studier på området før de kan konkludere tydelig. 

Metabolsk syndrom

I 2019 publiserte et forskerteam ledet av Azhdari en oppsummering av forskningen på tilskudd av kurkumin hos personer med metabolsk syndrom (MetS). Forskerne fant at kurkumin hadde effekt på noen av markørene for MetS; fastende blodsukker, diastolisk blodtrykk (undertrykket) og HDL-kolesterol. Men ingen effekt på systolisk blodtrykk (overtrykket) eller midjeomkrets. På bakgrunn av dette konkluderer forskerne med at kurkumin har en viss effekt mot metabolsk syndrom.  

Muskel- og skjeletthelse

Et forskerteam ledet av Rondanelli publiserte i 2016 en oppsummering om urter på muskel- og skjeletthelse. Oppsummeringen inneholdt 3 studier som undersøkte effekt på mennekser. Forfatterne konkluderte for at kurkumin kan redusere såre muskler (delayed onset muscle soreness, DOMS). 

En nyere oppsummering fra 2017 (Gaffey) tok for seg forskningen på kurkumin mot muskel- og skjelettsmerter. Forskerne inkluderte en rekke studier om forskjellige muskel- og skjelettplager, og konkluderte med at de ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å si noe om effekt. 

Oksidativt stress

I 2018 publiserte et forskningsteam ledet av Qin en oppsummering om effekten av kurkumin mot oksidativt stress. Noen studier viste en moderat effekt, men de inkluderte studiene ble gjennomført på befolkningsgrupper med ulike utgangspunkt, og det er derfor ikke tydelig hvilke grupper eller doser kurkumin er effektivt ved. Forskerne konkluderer derfor med at det trengs mer forskning på området for å kunne konkludere tydelig for effekt. 

Oral lichen planus

Et forkserteam ledet av Lv publiserte i 2019 en oppsummering om effekten av kurkumin mot oral lichen planus, en hudsykdom som også kan forekomme i munnhulen (lenke til Norsk Helseinformatikk). Forfatterne konkluderer med at det finnes en viss effekt dersom kurkumin brukes sammen med skolemedisinsk behandling, men understreker at man ikke vet nok om hvilke doser som er effektive eller hvor ofte behandlingen bør gjennomføres. 

Oral submukøs fibrose

I 2020 publiserte et forkserteam ledet av Ingle en oppsummering om effekten av gurkemeie for oral submukøs fibrose (forstyrrelse i munnslimhinnen). Forfatterne konkluderer med at forskningen som er gjort, ikke er tilstrekkelig for å avgjøre hvorvidt gurkemeie har effekt mot oral submukøs fibrose. 

Trening og fysisk prestasjon

To forskerteam, ledet av henholdsvis Suhett og Fernández-Lázaro, publiserte i 2020 oppsummeringer om effekten av kurkumin som tilskudd ved trening. Begge viser til positive funn i studiene og vurderer det til at dette kan ha en viss effekt på prestajonsevne, men forskerne mener resultatene må tolkes forsiktig fordi det ikke er klart hvilke mengder som gir effekt. Forskerne påpeker at man ikke bør innta konsentrert kurkumin. 

Vektreduksjon

Et forskerteam ledet av Hariri publiserte i 2018 en oppsummering om effekten av kurkumin på vektreduksjon. Til tross for resultater som kunne indikere lavere midjeomkrets, viste studiene ikke effekt for lavere vekt eller BMI. Forfatterne konkluderer med at man ikke kan si at kurkumin er effektivt i forbindelse med vektreduksjon på bakgrunn av disse studiene.

Ulcerøs kolitt (UK) og Crohns sykdom (CS)

Et forskerteam ledet av de Alvares Goulart publiserte i 2021 en oppsummering av kurkumin mot Ulcerøs kolitt (lenke til Helsenorge) og Crohns sykdom (lenke til Helsenorge). Forfatterne inkluderte en rekke studier med stor variasjon, både når det gjelder deltakernes stadie i sykdomsforløpet, dosering og inntaksmetode av kurkumin, og type skolemedisinsk behandling. Forfatterne konkluderte derfor med at kurkumin så ut til å ha en lovende effekt som tilleggsbehandling mot UK og CS, men at det trengs flere studier på området for å kunne konkludere sikkert. 

I 2016 oppsummerte et team ledet av Rossi forskningen på kurkumintilskudd for reduksjon av symptomer og inflammatoriske hendelser hos personer med UK. De inkluderte studiene viste en viss effekt, men ifølge forskerne mangler fortsatt en del forskning for å kunne konkludere sikkert.