Gurkemeie

Ved søk i våre kilder i november 2020 fant vi følgende om kurkumin og gurkemeie:

Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom

Det er gjort flere nylige oppsummeringer av forskningen på gurkemeie ved Ulcerøs kolitt (lenke til Helsenorge) og Crohns sykdom (lenke til Helsenorge). Forskernes konklusjoner spriker, fra at det i noen tilfeller kan ha en mulig effekt dersom det brukes sammen med standard skolemedisinsk behandling, til at det i andre tilfeller ikke ser ut til å ha noen effekt. Forskningen gir foreløpig ikke grunnlag for å avgjøre om gurkemeie kan være en effektiv tilleggsbehandling eller ikke, og forskerne sier derfor at det må flere studier til før dette eventuelt kan anbefales ved slike sykdommer.

Hudproblemer 

Forskningen som er gjort kan vise til mulig effekt av gurkemeie på noen hudlidelser, men forskerne oppfordrer til flere studier for å eventuelt kunne bekrefte slike funn. De mener også det må mer dermatologisk forskning til på produkter med kurkumin, for å kunne forstå forskjellen mellom å innta stoffet oralt og å smøre det på huden. I en oppsummering fra 2018 av forskning på gurkemeie ved psoriasis, påpeker forskerne at man heller ikke er sikker på om gurkemeie har høy nok biotilgjengelighet til å kunne gi effekt når det smøres på kroppen.

Oral submukøs fibrose

Konklusjonen i en kunnskapsoppsummering fra 2020 er at forskningen som er gjort, ikke gir tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre om gurkemeie har en effekt på oral submukøs fibrose (forstyrrelse i munnslimhinnen).

Oral lichen planus

Forskningen gir ikke nok grunnlag for å si om ekstrakter av kurkumin har effekt på oral lichen planus, en hudsykdom som også kan forekomme i munnhulen (lenke til Norsk Helseinformatikk). En av to oppsummeringer som ble gjort på dette i 2019 konkluderer med en viss effekt dersom gurkemeie brukes sammen med standard skolemedisinsk behandling (kortikosteroider), men legger til at man ikke vet nok om hvilke doser som bør gis, hvor ofte og så videre. I den andre oppsummeringen konkluderte forskerne med at studiene de undersøkte generelt hadde for dårlig kvalitet til at de kan si noe om effekt eller ikke.

Blodsukker og glykemisk kontroll

En oppsummering fra 2018 av forskningen på fastende blodsukker hos personer med høyt blodsukker (dysglykemi) i 2018, konkluderte med en viss effekt av kurkumin brukt som tilleggsbehandling til skolemedisinsk behandling.

Fettprofilen i blodet (lipider)

Det er gjort 3 ulike kunnskapsoppsummeringer (to i 2019 og en i 2020) av forskningen på kurkumin/gurkemeie brukt for å påvirke fettprofilen i blodet. Alle 3 konkluderer med at det er mulig at kurkumin/gurkemeie kan ha gunstig effekt, men at det kreves flere studier av bedre kvalitet før dette eventuelt kan anbefales som behandling til mennesker. Forskerne påpeker at man fortsatt ikke helt vet hvordan effekten er, og hvilke doser som må gis for å oppnå effekt.

Blodtrykk

Forskningen som er gjort på kurkumin/ gurkemeie mot høyt blodtrykk er vurdert i to oppsummeringer (begge fra 2019). Begge fant både studier som viste effekt og studier som ikke viste effekt. Oppsummert sier forskerne at grunnlaget spriker for mye til å konkludere, og at det trengs mer og bedre forskning på mennesker før man kan si noe sikkert.

Trening og fysisk prestasjon

Det er pr 2020 gjort to oppsummeringer av forskningen på tilskudd med kurkumin ved trening. Begge viser til positive funn i studiene og vurderer det til at dette kan ha en viss effekt på prestasjonsevne, men forskerne mener resultatene må tolkes forsiktig fordi det ikke er klart hvilke mengder som gir effekt. Forskerne påpeker at man ikke bør innta konsentrert kurkumin.

Oksidativt stress

Forskningen på kurkumin mot oksidativt stress er i en oppsummering fra 2018 vurdert til å gi uklare resultater. Noen studier av dette har vist effekt, men man vet ikke på hvilke mennesker eller hvilke doser som må til. Forskerne konkluderte derfor at det må gjøres mer og bedre forskning før man kan si noe om det virker eller ikke.

Ikke-alkoholisk fettlever

Det er gjort flere oppsummeringer av forskningen på gurkemeie/kurkumin ved ikke-alkoholisk fettlever. Funnene i studiene er tildels motstridende, og siden studiene er gjort på ulike prosesser i kroppen og er derfor  vanskelige å sammenligne:

En oppsummering fra 2020 fant visse kortsiktige effekter på visse biokjemiske prosesser i kroppen, men dette var ikke studier som kan brukes til å si noe om behandling av mennesker med denne sykdommen.

I en oppsummering fra 2019 av forskning spesifikt på vektreduksjon hos denne pasientgruppen, fant forskerne ingen effekt på kroppsvekt, BMI eller omkrets. De understreker at det fortsatt er kontroversielt å si at gurkemeie/ kurkumin kan påvirke vekt generelt. En annen oppsummering (også fra 2020) på de samme helseparametrene, konkluderte med at forskningen viste beskjedne funn av effekt fra kurkuminekstrakter på BMI for denne gruppen. De påpekte at resultatene bør tolkes med forsiktighet. En oppsummering fra 2019 av forskningen på kurkumin ved slike problemer fant at gurkemeie/ kurkumin kan ha en viss gunstig effekt på leverenzymer, men ikke nok til at de vil slå det fast eller anbefale bruk.

Forfatterne av en annen oppsummering (2020) fant mulige positive effekter av kurkumin - ikke gurkemeie, bare av ekstraktet - generelt for personer med ikke-alkoholisk fettlever, men avslutter sin oppsummering av forskningen med at det er for tidlig å slå dette fast.

Til tross for tildels mye forskning og mange kunnskapsoppsummeringer vet forskerne altså ikke nok om kurkumin eller gurkemeie har effekt av betydning på ikke-alkoholisk fettlever; hovedsakelig fordi forskningsresultatene er motstridende.

Vektreduksjon

For vektreduksjon fant forskerne bak en oppsummering fra 2018 at det til tross for lavere midjeomkrets, ikke så ut til å bidra til lavere vekt eller lavere BMI. De mener det må mer forskning til før kurkumintilskudd kan anbefales som en god og effektiv hjelp ved vektnedgang generelt.

Kognitiv ytelse

Ifølge en oppsummering fra 2019 viser forskningen motstridende resultater når det gjelder effekten av kurkumin for høyere/ forbedret kognitiv ytelse.

Depresjon

Forskningsstatus for kurkumin/ gurkemeie brukt mot depresjon er uklar. Man vet ikke om kurkumin har en positiv effekt på depresjon eller ikke, er budskapet i to kunnskapsoppsummeringer fra 2019 og 2017. Forskerne anbefaler flere studier for å finne ut av dette.

Lav nevrotrofisk faktor

Forskningen som er gjort på kurkumin ved lav nevrotrofisk faktor, viser noen positive effekter når det brukes i tillegg til standard behandling over kort tid ved noen sykdommer. I en oppsummering av forskningen på dette fra 2019, mener forskerne det fortsatt mangler mye kunnskap før kurkumin eventuelt kan eller bør anbefales som standard tilleggsbehandling.

Kroniske inflammatoriske sykdommer

Gurkemeie/ kurkumin ser ifølge en oppsummering fra 2019 ikke ut til å ha effekt på proteinet CR( (lenke til Store medisinkse leksikon) eller andre biomarkører for betennelse. Selv om studiene de undersøkte kunne vise til noen positive resultater ved visse kroniske inflammatoriske sykdommer, kunne forskerne ikke konkludere med at bruk av kurkumin/gurkemeie er nyttig. 

En annen oppsummering (fra 2013) konkluderte også med at det ikke så ut til at kurkumin/gurkemeie hadde noen påvirkning av betydning på inflammatoriske tilstander.

Irritabel tarm syndrom (IBS)

Ifølge den nyeste oppsummeringen av forkningen på dette (fra 2012) ser det ikke ut til at gurkemeie har noen effekt på symptomer hos pasienter med IBS.

IBD

Forskningen på kurkumintilskudd for reduksjon av symptomer og inflammatoriske hendelser hos personer med IBD ble oppsummert i 2016. Denne viste en viss effekt, men ifølge forskerne mangler fortsatt en del forskning for å kunne konkludere med at dette har effekt.

Muskel- og skjeletthelse

I en oppsummering fra 2016 av forskning på kurkumin mot muskelsvinn og for bedre muskelskjeletthelse, konkluderte forskerne med at de ikke kan si om dette har effekt eller ikke. De utdyper dette med at det ikke finnes gode nok studier på mennesker til å kunne avgjøre dette spørsmålet. 

En nyere oppsummering fra 2017 tok for seg forskningen på kurkumin mot muskel- og skjelettsmerter. Også her fant forskerne at studiene som de fant ikke ga dem tilstrekkelig grunnlag til å si noe om effekt.

Gikt

Forskerne bak en oppsummering fra 2017 konkluderte med at forskningen som var gjort, ikke ga dem grunnlag til å kunne støtte kurkumin (eller andre urtemedisiner) som trygg og effektiv behandling for gikt.

Dette var noe ulikt konklusjonen i en oppsummering fra året før, hvor forskerne konkluderte med at kurkumin så ut til å kunne ha effekt på leddgikt, og at det derfor burde forskes mer på kurkumin/gurkemeie og gikt.

Metabolsk syndrom

I en oppsummering fra 2019 av forskningen på tilskudd av kurkumin ved metabolsk syndrom, fant forskerne at studiene viste en viss effekt blant annet på vekt, men at det behøves flere og bedre studier før de kan si dette sikkert.