C-vitamin (askorbinsyre) | NAFKAM

C-vitamin (askorbinsyre)

C-vitamin brukes hovedsakelig til å forebygge og behandle mangelsykdommer, men det har en lang historie som forebyggende middel og behandling av mange andre sykdommer og plager.
Image
Foto av sitron og tabletter

C-vitamin (askorbin, askorbinsyre) er som navnet tilsier, et vitamin. Det er også en antoksidant. Historisk har C-vitamin hatt et stort bruksområde (Se avsnittet Bakgrunn), blant annet mot luftvegsplager. Medisinsk brukes det i dag brukes hovedsaklig til å forebygge og behandle jernmangel og sykdommer som skyldes mangel på C-vitamin. 

Det er forsket en god del på C-vitaminets potensiale for å redusere oksidativt stress. Mange av disse studiene er gjort på rene tilskudd av C-vitamin. Slike er ikke ment å erstatte et kosthold som inneholder matvarer med C-vitamin. Man ser generelt ikke de samme effektene av vitaminer gitt som tilskudd, som man ser gjennom et kosthold med naturlig innhold av vitaminer. 

Flytende C-vitamin gitt intravenøst har også vært presentert som behandling mot flere sykdommer, herunder kreft. Enkelte mener at terapeutisk effekt av C-vitamin også kan oppnås med store - såkalt megadoser eller terapeutiske doser (mer enn 2 gram). 

C-vitamin forekommer naturlig i morsmelk.

Virker det?

C-vitamin kan påvirke jernopptaket for de som har jernmangel eller problemer med opptaket av jern i kroppen, og er standard behandling ved C-vitaminmangel og sykdommer som er relatert til dette. 

Ved søk i våre kilder i desember 2020 etter oppsummeringer av forskningen på C-vitamin fant vi det følgende:

Astma

Forskerne Kohn og Paudyal gikk i 2017 gjennom forskningen på om C-vitamin kan forbedre lungekapasiteten hos astmatikere. Studiene de undersøkte, ga dem ingen bevis på slik effekt.

En oppsummering fra 2013 av Hemilä tok for seg forskningen på C-vitamin mot astma-symptomer framkalt av forkjølelse. Forfatteren mente at studiene som ble undersøkt, viste en viss nytte og hjelp mot slike plager, men de poengterte at studiene var så ulikt utformet at de ikke kunne dra konklusjoner på tvers av dem.

Blodtrykk

Ifølge en kunnskapsoppsummering av Guan med flere fra 2020, kan man på bakgrunn av forskningen ikke avgjøre om C-vitamin har positiv effekt eller ikke mot høyt blodtrykk hos ellers normalt friske personer. Forfatterne oppga at grunnen til dette var at studiene som var gjort, var for ulike til å kunne sammenlignes. De konkluderte med at flere studier var nødvendig for å oppnå et tilstrekkelig grunnlag.

Diabetes og kolesterol

Ashor med flere fant i en kunnskapsoppsummering fra 2017 at C-vitamin så ut til å ha effekt på glukosenivået i blodet hos pasienter med diabetes og hos eldre. Forfatterne mente likevel at de lovende resultatene i studiene burde tolkes med forsiktighet, på grunn av mange metodiske begrensninger ved dem, og etterlyste flere og bedre studier før man kan si dette sikkert.

I en oppsummering fra 2016 fant Ashor og forskergruppen hans ingen bevis i studiene de undersøkte på effekt av tilskudd med C-vitamin på det totale antallet fettsyrer (lipidprofilen) i blodet hos diabetespasienter.

Forskningen på askorbinsyre mot tannsykdommen diabetes mellitus relatert til diabetes ga ifølge Bogdan med flere dem ikke grunnlag i deres oppsummering fra 2020 for å avgjøre om dette har effekt eller ikke. Forfatterne konkluderte med at mer forskning er nødvendig før man kan si noe om dette. 

I en oppsummering fra 2010, fant en forskergruppe ledet av Lee at C-vitamin ikke så ut til å hjelpe ved øyesykdommen diabetes-relatert retinopati. De konkluderte med at dokumentasjonen av dette ikke ga grunnlag for å anbefale C-vitamin som behandling av denne sykdommen.

Forkjølelse

Hemilä og Chalker fant i sin Cochrane-oppsummering fra 2013 av forskningen på C-vitamin mot forkjølelse, at dette for noen personer muligens kan senke risikoen for å bli forkjølet. Hos noen så man også at tiden med symptomer ble litt redusert. Forfatterne understreket at det behøves flere og bedre studier før man kan si dette sikkert, fordi det også finnes mange studier som ikke viser noen slike effekter av C-vitamin. 

Graviditet, svangerskap og fødsel

Rumbold med flere fant i sin Cochrane-oppsummering fra 2015 ingen effekt av vitamin C mot svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, dødfødsel eller krybbedød.

Forskerne Dror og Allen oppsummerte i 2012 forskningen på om visse vitaminer kan motvirke blant annet høyt blodtrykk og for tidlig vannavgang hos gravide. De fant ingen solide bevis i studiene som de undersøkte på slike effekter av vitamin C, og konkluderte med at den eksisterende dokumentasjonen ikke støttet anbefaling av tilskudd med vitamin C under svangerskapet.

Hjerte og blodomløp

Ifølge en oppsummering gjort av Chen med flere i 2019 av forskningen på betennelse i hjertemuskelen (viral myokarditt) hos barn, kan intravenøs C-vitamin bidra med en viss positiv effekt når det gis som tillegg til standardbehandlingen av dette.

En forskergruppe ledet av Shi fant i sin oppsummering fra 2018 at C-vitamin så ut til å kunne forhindre atrieflimmer etter hjerteoperasjon. Det samme fant et team ledet av Sadegh Ali-Hassan-Sayegh i 2014, i sin gjennomgang i 2014. Begge oppsummeringer etterlyste imidlertid flere studier før man kan si dette sikkert. 

En oppsummering fra 2016 skrevet av Ashor med flere, konkluderte med at C-vitamin ikke så ut til å påvirke det totale fettet (lipidprofilen) i blodet. Ashor ledet i 2014 og 2015 også arbeidet med to andre oppsummeringer, der forskerne kom til at C-vitamin så ut til å ha en viss effekt på endotelcellene i hjertet, men på grunn av individuelle forskjeller i respons blant studiedeltakerne mente forfatterne at det var nødvendig med flere og bedre studier før man kan si dette sikkert.

Hvite blodlegemer og immunfunksjonen

Forskerne Liugan og Carr gikk i 2019 gjennom forskningen på om vitamin C kan øke aktiviteten og styrken på hvite blodlegemer, og slik styrke menneskets immunfunksjon og evne til å takle sykdom. Studiene viste sprikende funn av slik effekt, og forfatterne vurderte studiene som svært ulike både når det gjaldt særtrekk ved deltakerne, samt doseringen og styrken på c-vitaminet som disse fikk. Dette trakk ned verdien av funnene, slik at de konkluderte med at dokumentasjonen samlet sett ikke ga dem grunnlag nok til å avgjøre om c.vitamin har slik effekt eller ikke. De etterlyste derfor mer og bedre forskning, blant annet som tar hensyn til deltakernes normale c-vitaminstatus, opplysninger om de er generelt friske eller har kjente sykdommer, samt mer likhet i doseringen og styrken på c-vitaminet som skal gis. 

Høyere levealder 

Bjelakovic med flere gikk i 2012 gjennom forskningen på om vitamin C og tilskudd av andre antioksidanter kan øke levealderen hos generelt friske og i visse pasientgrupper. Basert på 78 studier fant de ingen overbevisende dokumentasjon for at antioksidanter generelt utsetter død og forlenger levealderen. De konkluderte med at det ikke var grunnlag i forskningen til å støtte en generell bruk av f.eks. vitamin C i hensikten om å øke ens levealder.

Kognitiv funksjon og ytelse

I en kunnskapsoppsummering fra 2017 fant forskerne Travica med flere ingen sammenheng mellom konsentrasjonen av C-vitamin i blodet hos kognitivt svekkede personer og det kognitive funksjonsnivået deres. Forfatterne konkluderte dermed med at det er tvilsomt at C-vitamin har nyttig effekt på kognitiv funksjon og ytelse.

Leversykdom

En forskergruppe ledet av Bjelakovic oppsummerte i 2011 forskningen på om C-vitamin og andre antioksidanter kan  være til hjelp for pasienter med leversykdommer. Studiene de undersøkte, tilsa at C-vitamin så ut til å øke enzymaktiviteten i leveren noe, men forfatterne konkluderte sin Cochrane-oppsummering med at mer og bedre forskning var nødvendig før man kan si dette sikkert.

Liggesår (trykksår)

Forskerne Langer og Fink gikk i sin Cochrane-oppsummering fra 2014 gjennom forskningen på ulike tilskudd (blant annet av C-vitamin-tilskudd) for å  forebygge og behandle liggesår (trykksår) hos eldre generelt og pasienter som ligger på sykehus. Studiene viste sprikende funn av effekt av vitaminene som var undersøkt, både når det gjaldt å sårheling av eksisterende liggesår og å forebygge mot nye. Forfatterne konkluderte med at dokumentasjonen var såpass uklar at de ikke kunne avgjøre om vitamin C og de andre hadde effekt eller ikke, og understreket at det ikke forelå klare bevis som støttet bruk av vitamin C mot slike sår.

Lunger og luftveier

Ifølge forskerne Hemilä og Lohalas Cochrane-oppsummering fra 2013 av forskningen på forebygging og behandling av lungebetennelse, ga studiene de undersøkte ikke grunnlag til å kunne avgjøre om C-vitamin har slik effekt eller ikke. De mente at man trenger flere og bedre studier før man kan si noe om dette. 

I en annen Cochrane-oppsummering fra samme år, fant Milan med flere ingen effekt av C-vitamin for astma fremkalt av trening (anstrengelsesutløst astma).

Vorilhon med flere oppsummerte i 2019 forskningen på om C-vitamin kan forebygge øvre luftvegs-infeksjon (URTI) hos barn. Studiene de undersøkte, ga dem ikke bevis for en slik effekt, men de fant at C-vitamin så ut til å kunne forkorte episoder av URTI noe. Forfatterne anbefalte mer forskning som eventuelt kan bekrefte dette, før man kan si dette sikkert. 

Muskel-, skjelett- og bindevev

Et forskerteam ledet av DePhilippo gikk i 2018 gjennom forskningen på C-vitamin og muskel/skjelettskader. De kom til at forskningen på den eventuelle sammenhengen mellom C-vitamin og menneskers muskel og skjelett  fortsatt var på et tidlig stadium, og mente at studiene som var gjort ikke ga dem tilstrekkelig grunnlag for å si noe om C-vitamin har gunstig effekt eller ikke ved muskel/ skjelettskader. 

For styrking av beintettheten hos pasienter med beinskjørhet, konkluderte Malmir med flere i sin forskningsgjennomgang i 2018  med at høyere inntak av C-vitamin så ut til å gi noe høyere beintetthet i lårhalsen og korsryggen. Men også de understreket at sammenhengen ikke var godt nok undersøkt til kunne avgjøre om slik behandling er effektiv eller ikke. 

I en annen oppsummering fra 2018, fant forskerne Ke med flere ingen effekt av betydning av C-vitamin mot beinsykdommer hos kroniske nyrepasienter.

En forskergruppe ledet av Fusini, oppsummerte i 2016 forskningen på C-vitamin for seneplager (tendinopatir). De konkluderte med at studiene som var gjort, ikke ga dem tilstrekkelig grunnlag til å kunne avgjøre om slik behandling har noen effekt eller ikke.

Nyrehelse

Et forskerteam ledet av Xu gikk i 2018 gjennom forskningen på C-vitamin ved nyreskader forårsaket av kontrastvæske (CI-AKI). Studiene de undersøkte, viste at C-vitamin så ut til å bidra noe til å redusere slike skader, når det gis sammen med saltvann eller acetylcystein. Forfatterne mente likevel at det var behov for flere og bedre studier før man eventuelt kan si dette sikkert.

Overlevelse og liggetid på sykehus for kritisk syke

En forskergruppe ledet av Punzu gikk i 2019 gjennom forskningen på om C-vitamin til akutt kritisk syke i sykehus påvirket overlevelsen og liggetiden på sykehus for slike pasienter. Studiene som de undersøkte, viste samlet sett ingen positive effekter på overlevelse, tid på intensivavdelingen eller på sykehuset totalt for akutt kritisk syke, men blant hjerteopererte var det varierende og sprikende funn. Forfatterne konkluderte med at den uklare dokumentasjonen for hjertesyke gjorde at det burde forskes mer på C-vitamin til slike pasienter, før man kan avgjøre om dette kan være effektivt eller ikke. 

I en annen oppsummering fra samme år, gikk Langlois med flere gjennom forskningen på om C-vitamin kan forhindre inflammasjon og død under sykehusoppholdet for akutt kritisk syke. Studiene de undersøkte, ga ingen støtte til at tilskudd av vitamin C har betydning for slike hendelser. Forfatterne konkluderte med at eventuell mer forskning på c-vitamin til akutt kritisk syke, bør konsentreres om c-vitamin gitt intravenøst i høye doser. 

Smerter

En forskergruppe ledet av Chen fant i sin kunnskapsoppsummering fra 2016 av forskningen på C-vitamin ved postoperativ smerte og på tilfeller av komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) at studiene viste en viss effekt. Forfatterne påpekte at resultatene burde tolkes med forsiktighet, fordi smerte er subjektivt og vanskelig å måle og sammenligne. De ønsket seg derfor mer og bedre forskning på dette temaet før man eventuelt kan bekrefte en slik smertelindrende virkning av C-vitamin.

Tannhelse

Ifølge Varela-López med flere og deres oppsummering fra 2018 av forskningen på C-vitamin mot tannkjøttsykdom, ga ikke forskningen dem solid nok grunnlag til å avgjøre om dette er effektivt eller ikke. 

Forskerne Tada og Miura fant i sin oppsummering fra året etter (2019), en mulig effekt av C-vitamin ved visse slike sykdommer. De poengterte imidlertid at studiene de undersøkte, var gjort blant personer som generelt har et lavt inntak av C-vitamin og at resultatene kanskje ville være annerledes blant befolkningsgrupper med et normalt høyere inntak av C-vitamin.

Ved kreft

NAFKAMs internasjonale ekspertgruppe CAM-Cancer oppsummerte i 2014 forskningen på om intravenøs høydose av C-vitamin kan skade kreftceller, forsterke virkningen og minske bivirkninger av konvensjonell kreftbehandling, eller forbedre livskvaliteten for kreftpasienter. 

De konkluderte med at den kliniske forskningen som er gjort på mennesker, ikke bekrefter teorien om at C-vitamin har krefthemmende egenskaper. De skriver at noen forskningsresultater indikerer at C-vitamin kan forbedre livskvaliteten hos pasienter med langtkommet kreft, men de vurderer denne dokumentasjonen som begrenset og ikke tilstrekkelig til å kunne si det sikkert. Les vårt oversatte sammendrag her, eller originalversjonen her (på engelsk).

En forskergruppe ledet av van Gorkom, gikk i 2019 gjennom studier av C-vitamintilskudd på generell overlevelse, klinisk status, livskvalitet og funksjonsstatus hos kreftpasienter. De fant ikke klinisk relevant positiv effekt av slik behandling, og vurderte kvaliteten på studiene som var gjort som generelt lav.

De Carvalho Melo-Cavalcante med flere gikk samme år (2019) gjennom forskningen som var gjort på om C-vitamin kan forebygge kreft. Studiene de undersøkte, antydet en mulig slik effekt, men forfatterne påpekte at funnene svekkes av at de var gjort på mange ulike krefttyper, og at resultatene vil være vanskelig å reprodusere i nye studier. Derfor etterlyste de mer forskning på dette området, særlig på den eventuelle virkningsmekanismen, før man kan si noe sikrere om dette. 

En forskergruppe ledet av Aune gikk i 2018 gjennom forskningen på om høyere inntak av vitamin C, karotenoider og vitamin E gjennom endringer i kostholdet reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft. Studiene de undersøkte, viste  at dette så ut til å påvirke blodverdier og andre kjente markører i risikoen for utvikling av slik sykdom gunstig. Forfatterne poengterte at resultatene støttet et økt inntak av frukt og grønnsaker i kostholdet, men ikke bruk av antioksidanter spesifikt for å forebygge slike sykdommer.

Er det trygt?

Ifølge Natural Medicines' oppsummering av forskningen regnes tilskudd av C-vitamin innenfor anbefalte doser som trygt for de fleste. Likevel fins det noen kjente bivirkninger, og noen bruksmåter som bør unngås, samt enkelte grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av C-vitamin:

  • Ved oralt inntak kan man oppleve magekramper, halsbrann, hodepine, diaré, kvalme og oppkast. .
  • Utvortes bruk (krem, lotion med mere) av c-vitamin regnes som trolig trygt, men det fins rapporter om prikking i huden og hudirritasjon etter bruk av c-vitaminholdige produkter på huden. 
  • Også intravenøs behandling med flytende c-vitamin regnes som trolig trygt, men Natural Medicines påpeker at dette forutsetter tilstrekkelig hygieniske forhold samt at behandleren har tilstrekkelige kunnskaper og erfaring.

Stort inntak av c-vitamin er generelt forbundet med høyere risiko for bivirkninger, særlig diaré, dannelse av steiner i urinveiene og tilbakefall av nyrestein. Høy bruk av c-vitamin-tabletter knyttes til skade på tennene.

Forskningen tyder på at høyt inntak også kan øke forekomsten av alvorlig sykdom i risikogrupper. Høyt inntak/ store doser gir heller ikke den forebyggende eller terapeutiske effekt som enkelte promoterer. 

Kreftpasienter bør være varsomme med høy bruk av c-vitamin, fordi kreftceller kan samle høye konsentrasjoner av vitamin C. Kreftpasienter bør derfor drøfte eventuell bruk med sin lege på forhånd.

Vitamin C kan øke innholdet av oksalat hos noen. For mye oksalat kan øke risikoen for nyresvikt hos personer med nyresykdom.

Også personer som skal undergå angioplastikk, personer med blodsykdommer, personer som mangler enzymet glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD), samt personer med sigdcelleanemi bør være varsomme og drøfte eventuell bruk med sin lege på forhånd. 

C-vitamin påvirker effekten av endel medisiner, urter og kosttilskudd, samt farge resultatet av medisinske prøver. Alvorlighetsgraden av slike interaksjoner varierer.

Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne. Naturmedisin (plantebaserte legemidler) bør generelt ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi slike kan påvirke blødninger under operasjoner. 

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

For gravide og ammende

Gravides inntak av c-vitamin-tilskudd i svangerskapet regnes ifølge Natural Medicines som sannsynligvis trygt hvis det tas i tråd med pakningsvedlegget og innenfor anbefalt maksimal dagsdose. 

I en forskningsoppsummering fra 2012 fant forskerne Dror og Allen imidlertid at tilskudd av vitamin C alene og i kombinasjon med vitamin E så ut til å kunne medføre forhøyet blodtrykk hos noen gravide. Å ta for mye vitamin C under graviditeten kan forårsake skadelige nivåer av C-vitamin hos fosteret. Dette mistenkes å være årsak til utviklingssvikt hos noen spedbarn. 

Ifølge Natural Medicines kan høye doser forårsake osmotisk diaré og fordøyelsesproblemer hos ammende. Ifølge LactMed er det i studier påvist økt antioksidant-aktivitet i urin fra spedbarn som ammes av mødre som tar tilskudd av C-vitamin. 

På bakgrunn av dette råder kildene til at gravide og ammende generelt ikke bør ta mer C-vitamin enn helsemyndighetenes anbefalte dagsdoser.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

C-vitamin er et vannløselig vitamin som er essensielt for oppbygging og vedlikehold av kroppens bindevev, samt for å regulere kroppens opptak av jern.

C-vitamin er også en antioksidant, og har betydning for kroppens immunforsvar. Kilder til C-vitamin i mat er frukt (særlig sitrusfrukt), bær, poteter og grønnsaker.

Opprinnelsen til medisinsk bruk av c-vitamin knyttes til skjørbuk, som sannsynligvis var den første sykdommen man oppdaget var forårsaket av feilernæring. Den skotske legen James Lind oppdaget på midten av 1700-tallet at det var mulig å forebygge og behandle skjørbuk med sitrusfrukt. Først i 1932 klarte forskere å isolere og identifisere C-vitaminet fra sitrusfrukten. På midten av 1900-tallet ble det i enkelte forskermiljøer knyttet store forhåpninger til C-vitamin i behandling mot kreft.

Innen skolemedisinen brukes C-vitamin hovedsaklig for å forebygge og behandle mangeltilstander.

Andre kjente bruksområder er/ har vært: for å øke jernabsorpsjonen fra mage-tarmkanalen; sårheling; og øke helbredelsesgraden av forbrenning, brudd, trykksår og solbrenthet. Det brukes til urinforsuring, forebygging av blytoksisitet, bivirkninger fra tarmpreparater, behandling av idiopatisk metemoglobinemi, behandling av albuminuri, korrigering av tyrosinemi hos premature spedbarn på høyproteindiet, økende jernutskillelse (i kombinasjon med deferoksamin), forebygging og behandling av forkjølelse og andre virusinfeksjoner, aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), akutt bronkitt, HIV / AIDS, Helicobacter pylori-infeksjon, tuberkulose, dysenteri, furunkulose, hematuri, retinalblødning, hemorragisk sykdom og anemi.

C-vitamin brukes også oralt mot hjerte- og karsykdommer (CVD), aterosklerose, forebygging av venøs tromboembolisme, postoperativ atrieflimmer, nitrattoleranse, hjerteinfarkt, kronisk venøs insuffisiens (CVI), hjerneslag, hypertensjon, hyperkolesterolemi, glaukom, hjernesvulster, nyrecellekarsinom , oral leukoplakia, tørr munn, forebygging av grå stær, forebygging av galleblæresykdom, komplekst regionalt smertesyndrom etter kirurgi eller skade, tannkaries, tannplakk, pyoré, periodontitt, forstoppelse, magesår, akne, erytem, ​​atopisk sykdom, forbedring av immunfunksjonen, svin influensa, allergisk rhinitt (høysnue), astma og treningsinducert astma, treningsindusert muskelskade, cystisk fibrose, sigdcellesykdom, interstitiell blærebetennelse, prostatitt, urinveisinfeksjoner (UTI), infertilitet, diabetes, perifer nevropati og pre -eklampsi. Det brukes også oralt for depresjon, kognitiv svikt, vaskulær demens, Alzheimers sykdom, stress, tretthet, ADHD, kronisk utmattelsessyndrom (CFS), autismespektrumforstyrrelse, schizofreni, kollagenforstyrrelser, hørselstap, amyotrofisk lateral sklerose (ALS, Lou Gehrigs sykdom), Parkinsons sykdom, slitasjegikt og bursitt, postoperativ smerte, ryggsmerter, tendinopati, kreft, osteogenesis imperfecta, osteoporose og gikt.

Andre bruksområder inkluderer forbedring av atletisk ytelse og fysisk ytelse, Lymes sykdom, stivkrampe, redusering av aldring, varmeutstråling, for å motvirke bivirkningene av kortison og relaterte medisiner, redusere kontrastindusert nefropati, hjelpe tilbaketrekning av legemiddel ved avhengighet, og ved behandling av levodopa, suksinylkolin, interferon, aspirin og arsen toksisitet. Andre bruksområder inkluderer bruk som et supplement til strålebehandling og behandling av stråleproktopati. Det brukes også til å forhindre smitte av HIV til ammende babyer. På huden brukes vitamin C for å forbedre aldrende hud, rynket hud, strålingsdermatitt og erytem.

Les også vår artikkel om c-vitamin brukt ved kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling.

Andre norske navn: Askorbinsyre

Engelske navn: Vitamin C, ascorbic acid

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: