C-vitamin (askorbinsyre) | NAFKAM

C-vitamin (askorbinsyre)

C-vitamin brukes hovedsakelig til å forebygge og behandle mangelsykdommer, men det har en lang historie som forebyggende middel og i behandling av svært mange andre sykdommer og plager.

C-vitamin (askorbin, ascorbic acid) er som navnet tilsier, et vitamin. Det er også en antoksidant. Historisk har C-vitamin hatt et meget stort bruksområde (Se avsnittet Bakgrunn), blant annet mot luftvegsplager. I dag brukes det myetil å forebygge og behandle jernmangel og sykdom som skyldes mangel på C-vitamin. 

Det er forsket en god del på C-vitaminets potensiale for å redusere oksidativt stress. Mange av disse studiene er gjort på rene tilskudd av C-vitamin. Slike er ikke ment å erstatte et kosthold som inneholder matvarer med C-vitamin. Man ser generelt ikke de samme effektene av C-vitamin gitt som tilskudd, som man ser gjennom et kosthold med naturlig innhold av C-vitamin. 

Flytende C-vitamin gitt intravenøst har også vært presentert som behandling mot flere sykdommer, herunder kreft. Enkelte mener at terapeutisk effekt av tilskudd også kan oppnås med store - såkalt megadoser eller terapeutiske doser (mer enn 2 gram). 

Virker det?

C-vitamin kan påvirke jernopptaket for de som har jernmangel eller problemer med opptaket av jern i kroppen, og er standard behandling ved C-vitaminmangel og sykdommer som er relatert til dette. 

Graviditet/ svangerskap

C-vitamintilskudd har ifølge tre ulike kunnskapsoppsummeringer ikke effekt mot problemer under graviditet:

En Cochrane-oppsummering fant ingen effekt mot dødfødsel, barnets død, for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning eller mot lav fødselsvekt.

I to andre oppsummeringer (fra 2014 og 2012) bekreftes det at tilskudd av C-vitamin under graviditet ikke forebygger for tidlig fødsel, samt at C-vitamin ikke ser ut til å ha andre positive effekter ved graviditet.

Hjerte og blodomløp

Ifølge en oppsummering gjort i 2019 av forskningen på viral myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) hos barn kan intravenøs C-vitamin bidra med en viss positiv effekt når det gis som tillegg til standardbehandlingen av dette.

Forskerne bak en oppsummering fra 2018 fant at C-vitamin ser ut til å kunne forhindre atrieflimmer etter hjerteoperasjon. Det samme kom andre forskere til, da de gjorde sin systematiske gjennomgang i 2014. Begge oppsummeringer etterlyser flere studier for å kunne si dette sikkert. 

En oppsummering fra 2016 konkluderte med at C-vitamin ikke ser ut til å påvirke det totale fettet (lipidprofilen) i blodet.

I to oppsummeringer (fra 2015 og 2014) mener forskere at C-vitamin kan ha effekt på endotelcellene i hjertet, men på grunn av individuelle forskjeller i respons mener forskerne det trengs flere og bedre studier de eventuelt kan si dette sikkert.

Blodtrykk

Ifølge en kunnskapsoppsummering fra 2020 kan man på bakgrunn av forskningen ikke avgjøre om C-vitamin har effekt på blodtrykket, fordi studiene som er gjort er for ulike til å kunne sammenlignes. Flere studier trengs derfor, for å få et tilstrekkelig grunnlag.

Muskel-, skjelett- og bindevev

Ifølge forskerne som utførte en systematisk gjennomgang av litteraturen på C-vitamin og muskelskjelettskader i 2018 kan man ikke avgjøre om dette har effekt eller ikke. Forskningen på C-vitamin og menneskers muskel og skjelett er fortsatt på et tidlig stadium, sier forskerne.

For styrking av beintetthet hos pasienter med beinskjørhet, konkluderte forskere i en gjennomgang i 2018  med at høyere inntak av C-vitamin kan gi høyere beintetthet i lårhalsen og korsryggen. De understreket imidlertid at sammenhengen ikke var godt nok undersøkt til å si det sikkert.

I en annen oppsummering, også fra 2018, fant forskerne ingen effekt på beinsykdommer hos kronisk nyre som er på hemodialyse.

Ifølge forfatterne av en oppsummering fra 2016 av forskningen på C-vitamin for seneplager (tendinopatier), ga studiene dem ikke grunnlag til å avgjøre om dette har effekt eller ikke.

Diabetes og kolesterol

C-vitamin ser ifølge en kunnskapsoppsummering fra 2017 ut til å kunne ha effekt på glukosenivået i blodet hos pasienter med diabetes og hos eldre. Forskerne mener resultatene i studiene de undersøkte, må tolkes med forsiktighet på grunn av mange begrensninger ved studiene, og etterlyser flere og bedre studier før de kan si dette sikkert.

I en annen oppsummering (fra 2016) fant forskerne ingen effekt av tilskudd med C-vitamin på det totale antallet fettsyrer (lipidprofilen) i blodet hos diabetespasienter.

Forskningen på askorbinsyre mot en tannsykdom relatert til diabetes ga ifølge forskerne bak en kunnskapsoppsummering fra 2020 dem ikke grunnlag for å avgjøre om dette virker eller ikke. Mer forskning er nødvendig før man kan si noe om dette. 

I en oppsummering fra 2010, fant forskere at C-vitamin ikke ser ut til å hjelpe ved øyesykdommen diabetes-relatert retinopati, og anbefaler derfor ikke dette som behandling.

Kognitiv funksjonsevne og ytelse

I en kunnskapsoppsummering fra 2017 kunne forskerne ikke finne noen sammenheng mellom konsentrasjonen av C-vitamin i blodet hos kognitivt svekkede personer og det kognitive funksjonsnivået deres. De konkluderte dermed med at C-vitamin neppe har slik effekt.

Smerter

En kunnskapsoppsummering fra 2016 av forskningen på C-vitamin ved postoperativ smerte og tilfeller av komplekst regionalt smertesyndrom (CRPS) fant mulig effekt. Forskerne sier likevel at resultatene bør tolkes med forsiktighet, fordi smerte er subjektivt og vanskelig å måle og sammenligne. De ønsker seg derfor mer og bedre forskning på dette før de kan si det sikkert.

Forkjølelse

I følge en Cochrane-oppsummering fra 2013 kan C-vitamin muligens senke risikoen for å bli forkjølet hos noen personer. Hos noen så man også at det reduserte tiden de hadde forkjølelsessymptomer. Forskerne understreker at det fortsatt behøves flere og bedre studier før de kan si dette sikkert, fordi det også finnes mange studier som ikke viser noen slik effekt av C-vitamin. 

Lunger og luftveier

Ifølge forskningen ser C-vitamin ikke ut til å ha effekt mot virus, herunder koronaviruset (kilde: RELIS).

Ifølge forskerne bak en Cochrane-oppsummering på forebygging og behandling av lungebetennelse (2013) gir forskningen som er gjort ikke grunnlag for å avgjøre om C-vitamin har slik effekt eller ikke. De mener man behøver flere og bedre studier før man kan si noe om dette. 

En annen Cochrane-oppsummering (fra 2013) av forskning på astma fremkalt av trening (anstrengelsesutløst astma) fant ingen effekter av å gi C-vitamin.

Ifølge forskerne bak en oppsummering fra 2019 bidrar C-vitamin ikke til å forebygge øvre luftvegs-infeksjoner (URTI) hos barn, men det ser ut til å kunne forkorte episodene noe. Forskerne anbefaler flere studier som før man kan si dette sikkert. 

Astma

Ifølge en oppsummering av forskningen pr 2017, kunne ikke forskerne finne gunstig effekt av C-vitamin på lungekapasitet hos astmatikere.

I 2013 var budskapet i en oppsummering av forskningen på C-vitamin mot astma fremkalt av forkjølelse at det ser ut til å være noe til hjelp. Men, studiene de undersøkte var så ulike at forskerne mente de ikke kunne si det sikkert.

Leversykdom

Ifølge en oppsummering av forskning pr 20111, kan antioksidanter såsom C-vitamin være til hjelp for pasienter med leversykdommer. Forskerne sier at C-vitamin ser ut til å øke enzymaktiviteten i leveren, men at de trenger mer og bedre forskning for si det sikkert.

Tannhelse

Ifølge en oppsummering fra 2018 av forskning på C-vitamin mot tannkjøttsykdom, ga ikke forskningen solid nok grunnlag til å avgjøre om dette er effektivt eller ikke. 

En annen oppsummering, fra året etter, fant mulig effekt ved visse slike sykdommer. Studiene denne var basert på, var imidlertid utført på personer som generelt har et lavt inntak av C-vitamin. 

Nyrehelse

I en kunnskapsoppsummering fra 2018 gikk forskere gjennom studier av C-vitamin på nyreskader forårsaket av kontrastvæske (CI-AKI). De fant at C-vitamin kan bidra til å redusere slike skader når det gis sammen med saltvann eller acetylcystein, men mente at det trengs flere og bedre studier før man kan si det sikkert.

Andre helseproblemer og -hensikter

Forskerne vet ikke om C-vitamin påvirker immunsystemet til å motstå eller takle sykdom bedre, ifølge en kunnskapsoppsummering fra 2019. Noen resultater var positive, men studiene var for ulike til at forskerne kunne avgjøre om det virker eller ikke. 

I en oppsummering fra 2019 av forskningen på kliniske utfall av C-vitamininntak hos kritisk syke, fant forskerne ingen positive effekter på overlevelse eller på sykehusoppholdets lengde. De fant andre positive tendenser, men ikke nok til å kunne avgjøre om det virker eller ikke. Det samme bekreftet en lignende oppsummering fra samme år, av forskningen på C-vitamin til kritisk syke pasienter.

En kunnskapsoppsummering fra 2012 fant ikke grunn til å støtte behandling med C-vitamin for lengre levetid/ å forebygge død, verken hos syke eller friske.

Da forskerne bak en Cochrane-oppsummering fra 2014 gikk gjennom forskningen på askorbinsyre/ C-vitamin ved trykksår, fant de ingen klare bevis på effekt utover placebo.

Kreft

Forskerne som i 2019 gikk gjennom studier av C-vitamintilskudd på generell overlevelse, klinisk status, livskvalitet og funksjonsstatus hos kreftpasienter, fant ikke klinisk relevante positive effekter av slik behandling. Forskerne vurderte kvaliteten på studiene som var gjort, som generelt lav.

Forskere som samme år oppsummerte forskningen på forebygging av kreft, fant mulige positive effekter av C-vitamin. De påpekte at studiene var gjort på mange ulike krefttyper, og har vist seg vanskelig å reprodusere. De etterlyste flere studier for å kunne si noe sikrere.

I en oppsummering fra 2018 på blant annet kreft og hjerte- og karsykdom konkluderer forskerne med at selv om det ser ut til at C-vitamin kan ha positiv effekt, så er det sannsynligvis ikke C-vitaminet i seg selv som fører til dette, men en kombinasjon av dette og flere av stoffene i frukt og grønnsaker.

Er det trygt?

Tilskudd av C-vitamin i anbefalte doser regnes som trygt for de fleste. Likevel er det noen bruksmåter som bør unngås, og enkelte grupper som bør utvise forsiktighet ved medisinsk bruk av C-vitamin:

Askorbinsyre kan føre til nyrestein hos menn, fant forskere i en kunnskapsoppsummering fra 2019. Personer som har hatt nyrestein, bør ikke innta doser større enn 1000 mg pr dag, da det øker risikoen for å få nyrestein igjen.

Dersom C-vitamin brukes i høye doser av gravide/ammende, kan nivået av C-vitamin i fosteret/ babyen synke til et skadelig lavt nivå. Ved slik bruk i slike tilstander anbefaler våre kilder derfor en gradvis nedtrapping. Gravide, ammende og personer med diabetes bør generelt ikke ta mer enn helsemyndighetenes anbefalte dagsdose.

Personer som skal undergå angioplastikk, personer med kreft, personer med diabetes, personer med blodsykdommer, personer som mangler enzymet glukose-6-fosfatdehydrogenase (G6PD), samt personer med sigdcelleanemi bør drøfte bruk av C-vitamin i større doser enn den anbefalte dagsdosen, med sin lege på forhånd. 

Stort inntak er også forbundet med risiko for diaré og dannelse av steiner i urinveiene. Risikogrupper har vist økt forekomst av alvorlig sykdom. Høyt inntak/ store doser gir heller ikke den forebyggende eller terapeutiske effekt som enkelte promoterer. 

Bivirkninger

Doser høyere enn 2000 mg pr dag kan gi bivirkninger som nyrestein, diaré, kvalme, oppkast, hodepine, halsbrann, magekramper, forstoppelse, søvnløshet, rødme, søvnighet, slapphet, og skade på tenner dersom man tygger mye på C-vitamin tabletter.

Interaksjoner

C-vitamin kan påvirke effekten av medisiner, urter og kosttilskudd, og resultatet av medisinske prøver. Ulike midler kan påvirke effekten av hverandre, og gi bivirkninger eller gjøre at midlene ikke virker slik de skal. Naturmedisin (plantebaserte legemidler) bør derfor ikke brukes 1-2 uker før operasjon, fordi produkter med urter kan påvirke blødninger under operasjoner.  Du bør alltid informere legen din dersom du bruker medisiner, urter eller kosttilskudd som du ikke har fått av denne.

Er du usikker på om din totale kombinasjon av midler er trygg, oppfordrer vi deg til å kontakte din lege eller annet autorisert helsepersonell. Sammen kan dere kontakte RELIS med de spørsmål dere måtte har om interaksjoner eller lignende. RELIS har også en åpen database med spørsmål og svar som er søkbar.

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen om bruk av alternativ behandling
  • Ikke bruk produkter som urter og kosttilskudd ukritisk
  • Som bruker av alternativ behandling har du et svakere rettsvern enn ved bruk av offentlige helsetjenester
Bakgrunn

C-vitamin er et vannløselig vitamin som er essensielt for oppbygging og vedlikehold av kroppens bindevev, samt for å regulere kroppens opptak av jern.

C-vitamin er også en antioksidant, og har betydning for kroppens immunforsvar. Kilder til C-vitamin i mat er frukt (særlig sitrusfrukt), bær, poteter og grønnsaker.

Opprinnelsen til medisinsk bruk av c-vitamin knyttes til skjørbuk, som sannsynligvis var den første sykdommen man oppdaget var forårsaket av feilernæring. Den skotske legen James Lind oppdaget på midten av 1700-tallet at det var mulig å forebygge og behandle skjørbuk med sitrusfrukt. Først i 1932 klarte forskere å isolere og identifisere C-vitaminet fra sitrusfrukten. På midten av 1900-tallet ble det i enkelte forskermiljøer knyttet store forhåpninger til C-vitamin i behandling mot kreft.

Innen skolemedisinen brukes C-vitamin hovedsaklig for å forebygge og behandle mangeltilstander.

Andre kjente bruksområder er/ har vært: for å øke jernabsorpsjonen fra mage-tarmkanalen; sårheling; og øke helbredelsesgraden av forbrenning, brudd, trykksår og solbrenthet. Det brukes til urinforsuring, forebygging av blytoksisitet, bivirkninger fra tarmpreparater, behandling av idiopatisk metemoglobinemi, behandling av albuminuri, korrigering av tyrosinemi hos premature spedbarn på høyproteindiet, økende jernutskillelse (i kombinasjon med deferoksamin), forebygging og behandling av forkjølelse og andre virusinfeksjoner, aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), akutt bronkitt, HIV / AIDS, Helicobacter pylori-infeksjon, tuberkulose, dysenteri, furunkulose, hematuri, retinalblødning, hemorragisk sykdom og anemi. C-vitamin brukes også oralt mot hjerte- og karsykdommer (CVD), aterosklerose, forebygging av venøs tromboembolisme, postoperativ atrieflimmer, nitrattoleranse, hjerteinfarkt, kronisk venøs insuffisiens (CVI), hjerneslag, hypertensjon, hyperkolesterolemi, glaukom, hjernesvulster, nyrecellekarsinom , oral leukoplakia, tørr munn, forebygging av grå stær, forebygging av galleblæresykdom, komplekst regionalt smertesyndrom etter kirurgi eller skade, tannkaries, tannplakk, pyoré, periodontitt, forstoppelse, magesår, akne, erytem, ​​atopisk sykdom, forbedring av immunfunksjonen, svin influensa, allergisk rhinitt (høysnue), astma og treningsinducert astma, treningsindusert muskelskade, cystisk fibrose, sigdcellesykdom, interstitiell blærebetennelse, prostatitt, urinveisinfeksjoner (UTI), infertilitet, diabetes, perifer nevropati og pre -eklampsi. Det brukes også oralt for depresjon, kognitiv svikt, vaskulær demens, Alzheimers sykdom, stress, tretthet, ADHD, kronisk utmattelsessyndrom (CFS), autismespektrumforstyrrelse, schizofreni, kollagenforstyrrelser, hørselstap, amyotrofisk lateral sklerose (ALS, Lou Gehrigs sykdom), Parkinsons sykdom, slitasjegikt og bursitt, postoperativ smerte, ryggsmerter, tendinopati, kreft, osteogenesis imperfecta, osteoporose og gikt. Andre bruksområder inkluderer forbedring av atletisk ytelse og fysisk ytelse, Lymes sykdom, stivkrampe, redusering av aldring, varmeutstråling, for å motvirke bivirkningene av kortison og relaterte medisiner, redusere kontrastindusert nefropati, hjelpe tilbaketrekning av legemiddel ved avhengighet, og ved behandling av levodopa, suksinylkolin, interferon, aspirin og arsen toksisitet. Andre bruksområder inkluderer bruk som et supplement til strålebehandling og behandling av stråleproktopati. Det brukes også til å forhindre smitte av HIV til ammende babyer. På huden brukes vitamin C for å forbedre aldrende hud, rynket hud, strålingsdermatitt og erytem.

Les også vår artikkel om c-vitamin brukt ved kreft på vår temaseksjon om alternativ kreftbehandling.

Andre norske navn: Askorbinsyre

Engelske navn: Vitamin C, ascorbic acid

Kilder

Les også

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: