Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum på latin) er en urt som blant annet brukes i matlaging, til medisinsk bruk og for å skjule smaken av medisin. Bukkehornkløver kommer i kapselform, som pulver, te, væske og som tilsetning i hudpleieprodukter.
Historisk har frøene av urten blitt brukt mot en rekke helseproblemer. Urten er også kjent brukt av både menn og kvinner for å forbedre fertilitet og seksuell lyst/ evne.
Ved søk i våre kilder i juli 2021 etter oppsummeringer av forskningen på bukkehornkløver fant vi det følgende:
Angst og depresjon
I en oppsummering av forskningen per 2019 på ulike urter mot angst og depresjon hos kvinner ved inngangen til og etter overgangsalderen, fant Shahmohammadi med flere på basis av 21 studier at bukkehornkløver så ut til å ha positiv effekt. De konkluderte imidlertid med at det var gjort for få studier til å kunne avgjøre om disse funnene dokumenterer slik effekt, og etterlyste mer forskning før man kan si det sikkert.
Diabetes
Et forskerteam ledet av Barzkar undersøkte i 2020 fire studier av om bukkehornkløver og andre urter kan påvirke nivåer og symptomer hos pasienter med diabetes type 1. For bukkehornkløver fant de ingen effekt av betydning for tilstanden til slike pasienter. De konkluderte med at dokumentasjonsgrunnlaget var generelt lite og svakt.
Hjerte/ kar-sykdom (kardiovaskulær sykdom, CVD)
Khodamoradi med flere undersøkte i 2020 forskningen på om bukkehornkløver kan senke risikoen for hjerte/ karsykdom. Ut fra 12 studier fant de at urten så ut til å ha positiv effekt på forskjellige parametre ved kolesterolnivået, men de fant ingen effekt av betydning på andre risikofaktorer for å utvikle hjerte/ kar-sykdom. De konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å avgjøre om bukkehornkløver kan forebygge CVD.
Høyt kolesterol
Heshmat-Ghahdarijani med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på om bukkehornkløver kan senke kolesterolet. Etter analyse av femten studier fant de at urten hadde effekt i å senke det totale kolesterolet; LDL-proteinnivået økte HDL-proteinnivået. De konkluderte med at bukkehornkløver kan vise seg å gi betydningsfull forbedring av disse kolesterolverdiene, men at mer forskning er nødvendig for å kunne si dette sikkert.
Melkeproduksjon hos ammende
Foong med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på om bukkehornkløver og andre urter kan stimulere melkeproduksjonen hos kvinner som ammer normalt friske barn. I sin Cochrane-oppsummering fant de at de 41 studiene som de inkluderte, viste ulike og sprikende funn med hensyn til effekt i å påvirke melkevolumet. Forfatterne konkluderte med at dokumentasjonen av urter som melkestimulerende var for sprikende til å trekke slutninger om klinisk effekt fra. De etterlyste flere studier av høy kvalitet som nødvendig for å kunne avgjøre om de aktuelle urtene har slik effekt eller ikke.
Menstruasjonsplager
Pattanittum med flere gikk i 2016 gjennom forskningen på om tilskudd av blant annet bukkehornkløver kan hjelpe mot smerter og kremper hos kvinner med dysmenoré. I sin Cochrane-oppsummering av 27 studier fant de at dokumentasjonen for bukkehornkløver var begrenset og svak, ved at effekten som var funnet i noen av studiene var liten og ikke av betydning, og studiene preget av lav metodisk kvalitet. Forfatterne konkluderte med at de ikke fant bevis av høy kvalitet for effekt av noen kosttilskudd for dysmenoré, og at dokumentasjon av sikkerheten var mangelfull. De mente likevel at selv om bevisene for effekt var av lav kvalitet, burde man forske videre på disse med bedre metode for å kunne avgjøre om disse har effekt eller ikke.
Moini Jazani med flere oppsummerte i 2018 forskningen på ulike urter mot uregelmessig menstruasjon (oligomenoré) og stans i menstruasjonen (amenoré). Ut fra 87 studier fant de at bukkehornkløver så ut til å påvirke menstruasjonssyklysen, forbedre fertiliteten og redusere symptomer ved polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Forfatterne konkluderte imidlertid med at det var en risiko for skjevhet (bias) i studiene, slik at de etterlyste mer forskning før man eventuelt kan si det sikkert at bukkehornkløver har slike effekter.
Seksuell funksjon
Najafi med flere gikk i 2018 gjennom 16 studier av forskjellige urter for bedre seksuell interesse, funksjon og tilfredsstillelse hos kvinner i overgangsalderen. Blant urtene som viste effekt av betydning i disse studiene, var bukkehornkløver. Siden studiene ikke rapporterte tilstrekkelig om sikkerhet, konkluderte forfatterne med at mer forskning er nødvendig før man eventuelt kan si om bukkehornkløver kan være et trygt og effektivt tilskudd for seksuell funksjon hos personer i denne gruppen.
Testosteronnivå hos menn
Smith med flere gikk i 2021 gjennom 32 studier av forskjellige urter for å motvirke synkende testosteronnivået hos menn med alderen. De fant at studiene indikerte at ekstrakter av bukkehornkløver og ashwagandha så ut til å ha slik effekt, men at effekten syntes mest tydelig hos yngre (menn under 40 år). Forfatterne påpekte at konklusjonen måtte modereres på grunn av generelt lite forskning og at ekstraktene som var undersøkt varierte mye i dose og sammensetning. Også på grunn av manglende dokumentasjon av sikkerheten i disse studiene, etterlyste de mer forskning før man kan si om bukkehornkløver og ashwagandha kan være gode behandlingsalternativer for menn med synkende testosteronnivå.
Vektreduksjon
I en oppsummering av forskningen per 2020 på om bukkehornkløver kan virke reduserende på kroppsvekt og BMI, fant et forskerteam ledet av Askarpour ingen effekt av betydning. I en annen oppsummering fra samme år, fant Payab med flere at bukkehornkløver så ut til å redusere appetitten hos overvektige, men konkluderte med at mer forskning var nødvendig for å eventuelt bekrefte dette.
følge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser oralt inntak av bukkehornkløver ut til å være godt tolerert for de fleste når det inntas i mengder som man vanligvis finner i mat.
De vanligste bivirkningene som er rapportert, inkluderer mageplager som magesmerter, oppblåsthet, diaré, dyspepsi, flatulens, hypoglykemi og kvalme. Det er også rapportert om forverret astma, diaré, overdreven svette og en karakteristisk kropps- og urinlukt.
Allergikere, diabetikere, kreftpasienter, personer med leversykdom eller som går på blodfortynnende bør derfor være forsiktige, fordi:
- Det er rapportert om alvorlige allergiske reaksjoner som angioødem, anstrengelsesastma (bronkospasme) og anafylaktisk sjokk. Kryssallergiske reaksjoner med kikerter, peanøtter og andre belgfrukter er også rapportert.
- Man vet at høyere doser av bukkehornkløver kan senke kolesterolet og blodsukkeret, og forsterke effekten av medisiner som senker disse
- Bukkehornkløver inneholder flavonoider (Store norske leksikon), alkaloider (Store norske leksikon), kumariner (Store norske leksikon) og saponin (Store norske leksikon). Disse kan påvirke sentralnervesystemet og i verste fall medføre forgiftning. Store mengder kumarin anses som helseskadelig, spesielt for leveren. Saponin har en kraftig hemolytisk virkning (nedbrytning av røde blodceller) dersom det kommer inn i blodstrømmen. Leverforgiftning er registrert både der bukkehornkløver er tatt alene og sammen med andre urter.
- Man vet at bukkehornkløver kan påvirke østrogennivået, og dermed hormonsensitive kreftformer.
- Bukkehornkløver kan også forsterke effekten av blodfortynnende medisin og medvirke til blødning.
Graviditet og amming
Inntak av bukkehornkløver kan føre til nedsatt fertilitet hos kvinner og menn.
Natural Medicines vurderer det som utrygt for gravide å innta mer bukkehornkløver enn det som er vanlig i mat, fordi urten inneholder stoffer med mulig livmorstimulerende virkning. Dette kan føre til abort. Det er også rapportert om medfødte misdannelser (mangelfullt utviklet hjerne, vannhode, ganespalte og misdannelser i ryggen) hos spedbarn etter medisinsk bruk av bukkehornkløver i svangerskapet. Derfor fraråder de bukkehornkløver til medisinsk bruk for gravide.
Gravides inntak av bukkehornkløver rett før fødsel knyttes til en sterk, lønnesirupsaktig kroppslukt hos den nyfødte. Dette kan feilaktig gi mistanke om urinvegssykdom hos babyen.
Ammendes bruk av bukkehornkløver for å stimulere melkeproduksjonen regnes ifølge Natural Medicines som trolig trygt for spedbarnet, men de påpeker at dokumentasjonen av sikkerhet for barna er mangelfull.
LactMed refererer en undersøkelse blant ammende mødre der 45% rapporterte 45% å selv ha opplevd bivirkninger av tilskudd med bukkehornkløver, i form av endret lukt av sin urin, svette, avføring og brystmelk. De skriver også at det fins rapportert om enkelttilfeller av bivirkninger hos ammende, så som diare, forstørret lever, økt hjertefrekvens, opphopning av melk i brystene, samt giftig epidermal nekrolyse (Store medisinske leksikon). Kilden opplyser at disse rapportene ikke er like tydelige på om bukkehornkløver var den sannsynlige årsaken til dette
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
Bukkehornkløver er en aromatisk, kløverliknende urt som har sitt opphav i Middelhavsområdet, Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Der brukes bukkehornkløver tradisjonelt mot diabetes og for å fremme amming. I India blir bukkehornkløver spist som en grønnsak. Den blir også brukt som krydder i mat. Bukkehornkløverekstrakt blir også tilsatt i noen typer såper og kosmetikk. Smaken og lukten av bukkehornkløverfrø minner om aromaen fra lønnesirup.
Fra forskningen vet man at urten har blitt brukt med mange medisinske formål, så som ved diabetes, menstruasjonsplager/ smerter, seksuelle problemer, prostata-plager, håravfall (alopecia), eksem og utslett, luftvegsplager og hoste, sure oppstøt og brystbrann, magesår, urinsyregikt og leddsmerter, høyt kolesterol og blodtrykk, for å stimulere melkeproduksjonen hos ammende, infertilitet, overgangsplager, muskelstyrke, slanking/ vektreduksjon, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og bakteriell vaginose.
Andre navn
Alholva, Bird's Foot, Bockshornklee, Bockshornsame, Chandrika, Egypt Fenugreek, Fenogreco, Fenugrec, Foenugraeci Semen, Foenugreek, Greek Clover, Greek Hay, Greek Hay Seed, Hu Lu Ba, Methi, Methika, Medhika, Senegrain, Senegre, Trigonella, Trigonella Foenum, Trigonelle, Woo Lu Bar.
Les også
- Kosttilskudd og legemidler
- Hvordan vurdere informasjon
- Kvalitetssikring av våre artikler
- Lovverket om kosttilskudd og legemidler
- Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd
- Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
- OBS: Har du opplevd en uventet bedring eller forverring etter bruk av bukkehornkløver?
- Søk i juli 2021 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science
- Natural Medicines: Fenugreek (hentet 02.08.21, krever abonnement)
- Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Fenugreek (hentet 02.08.21)
- Smith SJ, Lopresti AL, Teo SYM, Fairchild TJ. Examining the Effects of Herbs on Testosterone Concentrations in Men: A Systematic Review (PubMed). Adv Nutr. 2021 Jun 1;12(3):744-765. doi: 10.1093/advances/nmaa134. PMID: 33150931; PMCID: PMC8166567.
- Barzkar F, Baradaran HR, Khamseh ME, Vesal Azad R, Koohpayehzadeh J, Moradi Y. Medicinal plants in the adjunctive treatment of patients with type-1 diabetes: a systematic review of randomized clinical trials (PubMed). J Diabetes Metab Disord. 2020 Sep 22;19(2):1917-1929. doi: 10.1007/s40200-020-00633-x. PMID: 33520869; PMCID: PMC7843700.
- Foong SC, Tan ML, Foong WC, Marasco LA, Ho JJ, Ong JH. Oral galactagogues (natural therapies or drugs) for increasing breast milk production in mothers of non‐hospitalised term infants (Cochrane Database). Cochrane Database of Systematic Reviews 2020, Issue 5. Art. No.: CD011505. DOI: 10.1002/14651858.CD011505.pub2.
- Heshmat-Ghahdarijani K, Mashayekhiasl N, Amerizadeh A, Teimouri Jervekani Z, Sadeghi M. Effect of fenugreek consumption on serum lipid profile: A systematic review and meta-analysis (PubMed). Phytother Res. 2020 Sep;34(9):2230-2245. doi: 10.1002/ptr.6690. Epub 2020 May 8. PMID: 32385866.
- Khodamoradi K, Khosropanah MH, Ayati Z, Chang D, Nasli-Esfahani E, Ayati MH, Namazi N. The Effects of Fenugreek on Cardiometabolic Risk Factors in Adults: A Systematic Review and Meta-analysis (PubMed). Complement Ther Med. 2020 Aug;52:102416. doi: 10.1016/j.ctim.2020.102416. Epub 2020 Apr 28. PMID: 32951700.
- Askarpour M, Alami F, Campbell MS, Venkatakrishnan K, Hadi A, Ghaedi E. Effect of fenugreek supplementation on blood lipids and body weight: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials (PubMed). J Ethnopharmacol. 2020 May 10;253:112538. doi: 10.1016/j.jep.2019.112538. Epub 2020 Feb 20. PMID: 32087319.
- Payab M, Hasani-Ranjbar S, Shahbal N, Qorbani M, Aletaha A, Haghi-Aminjan H, Soltani A, Khatami F, Nikfar S, Hassani S, Abdollahi M, Larijani B. Effect of the herbal medicines in obesity and metabolic syndrome: A systematic review and meta-analysis of clinical trials (PubMed). Phytother Res. 2020 Mar;34(3):526-545. doi: 10.1002/ptr.6547. Epub 2019 Dec 2. PMID: 31793087.
- Shahmohammadi A, Ramezanpour N, Mahdavi Siuki M, Dizavandi F, Ghazanfarpour M, Rahmani Y, Tahajjodi R, Babakhanian M. The efficacy of herbal medicines on anxiety and depression in peri- and postmenopausal women: A systematic review and meta-analysis (PubMed). Post Reprod Health. 2019 Sep;25(3):131-141. doi: 10.1177/2053369119841166. PMID: 31630610.
- Najaf Najafi M, Ghazanfarpour M. Effect of phytoestrogens on sexual function in menopausal women: a systematic review and meta-analysis (PubMed). Climacteric. 2018 Oct;21(5):437-445. doi: 10.1080/13697137.2018.1472566. Epub 2018 Aug 29. PMID: 30156931.
- Moini Jazani A, Hamdi K, Tansaz M, Nazemiyeh H, Sadeghi Bazargani H, Fazljou SMB, Nasimi Doost Azgomi R. Herbal Medicine for Oligomenorrhea and Amenorrhea: A Systematic Review of Ancient and Conventional Medicine (PubMed). Biomed Res Int. 2018 Mar 18;2018:3052768. doi: 10.1155/2018/3052768. PMID: 29744355; PMCID: PMC5878906.
- Pattanittum P, Kunyanone N, Brown J, Sangkomkamhang US, Barnes J, Seyfoddin V, Marjoribanks J. Dietary supplements for dysmenorrhoea (Cochrane Database). Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 3. Art. No.: CD002124. DOI: 10.1002/14651858.CD002124.pub2.
- Deng R. A review of the hypoglycemic effects of five commonly used herbal food supplements (PubMed). Recent Patents on Food, Nutrition & Agriculture. 2012;4(1):50-60.
- Forinash AB, Yancey AM, Barnes KN, et al. The use of galactogogues in the breastfeeding mother (PubMed). Annals of Pharmacotherapy. 2012;46(10):1392-1404.
- Nahas R, Moher M. Complementary and alternative medicine for the treatment of type 2 diabetes (PubMed). Canadian Family Physician. 2009;55(6):591-596.
- Sreeja S, Anju VS, Sreeja S. In vitro estrogenic activities of fenugreek Trigonella foenum graecum seeds (PubMed). Indian Journal of Medical Research. 2010;131:814-819.
- Suksomboon N, Poolsup N, Boonkaew S, et al. Meta-analysis of the effect of herbal supplement on glycemic control in type 2 diabetes (PubMed). Journal of Ethnopharmacology. 2011;137(3):1328-1333.
- Turkyılmaz C, Onal E, Hirfanoglu IM, et al. The effect of galactagogue herbal tea on breast milk production and short-term catch-up of birth weight in the first week of life (PubMed). Journal of Alternative and Complementary Medicine. 2011;17(2):139-142.
- Zuppa AA, Sindico P, Orchi C, et al. Safety and efficacy of galactogogues: substances that induce, maintain and increase breast milk production (PubMed). Journal of Pharmacy & Pharmaceutical Sciences. 2010;13(2):162-174.