Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum på latin) er en urt som blant annet brukes i matlaging, til medisinsk bruk og for å skjule smaken av medisin. Bukkehornkløver kommer i kapselform, som pulver, te, væske og som tilsetning i hudpleieprodukter.
Historisk har frøene av urten blitt brukt mot en rekke helseproblemer. Urten er også kjent brukt av både menn og kvinner for å forbedre fertilitet og seksuell lyst/ evne.
Ved søk i våre kilder i septermber 2023 etter oppsummeringer av forskningen på bukkehornkløver fant vi det følgende:
Blodtrykk
Et forskerteam ledet av Amini publiserte i 2023 en oppsummering om effekten av bukkehornkløver på blodtrykk. Oppsummeringen inkluderte 6 RCT på temaet. Forfatterne konkluderte med at bukkehornkløver, i doser på 15g eller mer per dag i en periode på 12 uker, kan redusere både det systoliske blodtrykket (overtrykket) og det diastoliske blodtrykket (undertrykket). De understreker behovet for flere studier på området.
Diabetes og blodsukker
Vi inkluderte fire oppsummeringer om effekten av bukkehornkløver på blodsukker blant personer med diabetes (Kumar 2023, Correira 2023, Shabil 2023, Chattopadhyay 2022). Alle oppsummeringene konkluderte med at bukkehornkløver kan ha en positiv effekt på fastende blodsukker, blodsukker etter måltider, og langtidsblodsukker (HbA1C).
Oppsummeringen fra Chattopadhyay rapporterte i tillegg at bukkehornkløver kan bidra til å redusere midjemål og BMI.
Kolesterol og lipidnivå
I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Patil en oppsummering om effekten av bukkehornkløverekstrakt på hyperlipidemi (høyt kolesterol). De inkluderte 13 studier, hvor 11 var RCT. Forfatterne så til dels forskjellige resultater blant deltakerne med hyperlipidemi og de som var friske. Blant personer med hyperlipidemi konkluderte forfatterne med at bukkehornkløver kan ha positiv effekt på totalt kolesterol, triglyserider og LDL-C.
Et forskerteam ledet av Askarpour publiserte i 2020 en oppsummering om bukkehornkløver på lipidnivå (Lipidprofil, lenke til snl.no) og kroppsvekt. Oppsummeringen inkluderte 12 RCT. Resultatene viste at bukkehornkløver kan ha effekt på totalt kolesterol, triglyserider, LDL-C og HDL-C, spesielt i høyere doser med behandling over lengre tid. Effekten var også større blant deltakerne med underliggende sykdommer (diabetes og høyt kolesterol) enn friske deltakere. Forfatterne konkluderte med at bukkehornkløver har effekt på lipidnivå, men ikke vekt og BMI. De understreker behov for flere studier på området.
I 2020 publiserte et forskerteam ledet av Heshmat-Ghahdarijani en lignende oppsummering om effekten av bukkehornkløver på lipidnivå. Basert på 15 studier konkluderte de med at bukkehornkløver kan ha positiv effekt på lipidprofilen, spesielt blant deltakere med diabetes.
Metabolsk syndrom
I 2023 publiserte et forskerteam ledet av Fakhr en oppsummering om effekten av bukkehornkløver på aspekter ved metabolsk syndrom (MetS). Oppsummeringen inkluderte 29 studier om temaet. Forfatterne så at bukkehornkløver kan ha positiv effekt på fastende blodsukker, triglyserider, systolisk blodtrykk (overtrykket), midjemål og HDL-C. De fant ingen effekt på BMI og diastolisk blodtrykk (undertrykket). De understreker behovet for flere studier om temaet med mindre variasjon i dosering og form (frø, ekstrakt, pulver osv.) av bukkehornkløver for å kunne bedre forstå effekten av urten.
Seksuell funksjon
Et forskerteam ledet av Koliji publiserte i 2021 en oppsummering om effekten av urter på seksuell funksjon hos kvinner i overgangsalderen. Oppsummeringen inkluderte 2 studier om bukkehornkløver. De viste begge effekt på seksuell funksjon.
Testosteronnivå hos menn
Smith med flere gikk i 2021 gjennom 32 studier av forskjellige urter for å motvirke synkende testosteronnivået hos menn med alderen. De fant at studiene indikerte at ekstrakter av bukkehornkløver og ashwagandha så ut til å ha slik effekt, men at effekten syntes mest tydelig hos yngre (menn under 40 år). Forfatterne påpekte at konklusjonen måtte modereres på grunn av generelt lite forskning og at ekstraktene som var undersøkt varierte mye i dose og sammensetning. Også på grunn av manglende dokumentasjon av sikkerheten i disse studiene, etterlyste de mer forskning før man kan si om bukkehornkløver og ashwagandha kan være gode behandlingsalternativer for menn med synkende testosteronnivå.
Ifølge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser oralt inntak av bukkehornkløver ut til å være godt tolerert for de fleste når det inntas i mengder som man vanligvis finner i mat.
De vanligste bivirkningene som er rapportert, inkluderer mageplager som magesmerter, oppblåsthet, diaré, dyspepsi, flatulens, hypoglykemi og kvalme. Det er også rapportert om forverret astma, diaré, overdreven svette og en karakteristisk kropps- og urinlukt.
Allergikere, diabetikere, kreftpasienter, personer med leversykdom eller som går på blodfortynnende bør derfor være forsiktige, fordi:
- Det er rapportert om alvorlige allergiske reaksjoner som angioødem, anstrengelsesastma (bronkospasme) og anafylaktisk sjokk. Kryssallergiske reaksjoner med kikerter, peanøtter og andre belgfrukter er også rapportert.
- Man vet at høyere doser av bukkehornkløver kan senke kolesterolet og blodsukkeret, og forsterke effekten av medisiner som senker disse
- Bukkehornkløver inneholder flavonoider (Store norske leksikon), alkaloider (Store norske leksikon), kumariner (Store norske leksikon) og saponin (Store norske leksikon). Disse kan påvirke sentralnervesystemet og i verste fall medføre forgiftning. Store mengder kumarin anses som helseskadelig, spesielt for leveren. Saponin har en kraftig hemolytisk virkning (nedbrytning av røde blodceller) dersom det kommer inn i blodstrømmen. Leverforgiftning er registrert både der bukkehornkløver er tatt alene og sammen med andre urter.
- Man vet at bukkehornkløver kan påvirke østrogennivået, og dermed hormonsensitive kreftformer.
- Bukkehornkløver kan også forsterke effekten av blodfortynnende medisin og medvirke til blødning.
Graviditet og amming
Inntak av bukkehornkløver kan føre til nedsatt fertilitet hos kvinner og menn.
Natural Medicines vurderer det som utrygt for gravide å innta mer bukkehornkløver enn det som er vanlig i mat, fordi urten inneholder stoffer med mulig livmorstimulerende virkning. Dette kan føre til abort. Det er også rapportert om medfødte misdannelser (mangelfullt utviklet hjerne, vannhode, ganespalte og misdannelser i ryggen) hos spedbarn etter medisinsk bruk av bukkehornkløver i svangerskapet. Derfor fraråder de bukkehornkløver til medisinsk bruk for gravide.
Gravides inntak av bukkehornkløver rett før fødsel knyttes til en sterk, lønnesirupsaktig kroppslukt hos den nyfødte. Dette kan feilaktig gi mistanke om urinvegssykdom hos babyen.
Ammendes bruk av bukkehornkløver for å stimulere melkeproduksjonen regnes ifølge Natural Medicines som trolig trygt for spedbarnet, men de påpeker at dokumentasjonen av sikkerhet for barna er mangelfull.
LactMed refererer en undersøkelse blant ammende mødre der 45% rapporterte å selv ha opplevd bivirkninger av tilskudd med bukkehornkløver, i form av endret lukt av sin urin, svette, avføring og brystmelk. De skriver også at det fins rapportert om enkelttilfeller av bivirkninger hos ammende, så som diare, forstørret lever, økt hjertefrekvens, opphopning av melk i brystene, samt giftig epidermal nekrolyse (Store medisinske leksikon). Kilden opplyser at disse rapportene ikke er like tydelige på om bukkehornkløver var den sannsynlige årsaken til dette
Generelle forsiktighetsregler
- Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
- Snakk med instruktøren/ terapeuten/ behandleren om eventuelle helseproblemer som du søker hjelp for, og få klarhet i hvordan metoden skal kunne være deg til hjelp.
- Les gjerne mer om din juridiske sikkerhet, samt vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
- Denne og nettstedets øvrige omtaler av terapier er ment som opplysning, og medfører ingen offentlig kvalitetssikring eller godkjenning av terapier eller utøvere. NAFKAM tar ikke ansvar for pasienters eventuelle bruk av alternativ behandling; verken på basis av NAFKAMs omtaler eller manglende omtaler.
Bukkehornkløver er en aromatisk, kløverliknende urt som har sitt opphav i Middelhavsområdet, Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Der brukes bukkehornkløver tradisjonelt mot diabetes og for å fremme amming. I India blir bukkehornkløver spist som en grønnsak. Den blir også brukt som krydder i mat. Bukkehornkløverekstrakt blir også tilsatt i noen typer såper og kosmetikk. Smaken og lukten av bukkehornkløverfrø minner om aromaen fra lønnesirup.
Fra forskningen vet man at urten har blitt brukt med mange medisinske formål, så som ved diabetes, menstruasjonsplager/ smerter, seksuelle problemer, prostata-plager, håravfall (alopecia), eksem og utslett, luftvegsplager og hoste, sure oppstøt og brystbrann, magesår, urinsyregikt og leddsmerter, høyt kolesterol og blodtrykk, for å stimulere melkeproduksjonen hos ammende, infertilitet, overgangsplager, muskelstyrke, slanking/ vektreduksjon, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og bakteriell vaginose.
Andre navn
Alholva, Bird's Foot, Bockshornklee, Bockshornsame, Chandrika, Egypt Fenugreek, Fenogreco, Fenugrec, Foenugraeci Semen, Foenugreek, Greek Clover, Greek Hay, Greek Hay Seed, Hu Lu Ba, Methi, Methika, Medhika, Senegrain, Senegre, Trigonella, Trigonella Foenum, Trigonelle, Woo Lu Bar.
- Søk i juli 2021 etter systematiske kunnskapsoppsummeringer i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, PubMed og Web of Science
- Natural Medicines: Fenugreek (hentet 02.08.21, krever abonnement)
- Drugs and Lactation Database (LactMed) [Internet]. Bethesda (MD): National Library of Medicine (US); 2006-. Fenugreek (hentet 02.08.21)
- Hiis, H. Lipidprofil i Store medisinske leksikon på snl.no. (Hentet 08.10.24)
- Kumar S, Sharma SK, Mudgal SK, Gaur R, Agarwal R, Singh H, Kalra S. Comparative effectiveness of six herbs in the management of glycemic status of type 2 diabetes mellitus patients: A systematic review and network meta-analysis of randomized controlled trials. Diabetes Metab Syndr. 2023 Aug;17(8):102826. doi: 10.1016/j.dsx.2023.102826. Epub 2023 Jul 7. PMID: 37451111.
- Correia AGDS, Alencar MB, Dos Santos AN, da Paixão DCB, Sandes FLF, Andrade B, Castro Y, de Andrade JS. Effect of saffron and fenugreek on lowering blood glucose: A systematic review with meta-analysis. Phytother Res. 2023 May;37(5):2092-2101. doi: 10.1002/ptr.7817. Epub 2023 Mar 29. PMID: 36992660.
- Amini MR, Payandeh N, Sheikhhossein F, Pourreza S, Ghalandari H, Askarpour M, Hekmatdoost A. The Effects of Fenugreek Seed Consumption on Blood Pressure: A Systematic Review and Meta-analysis of Randomized Controlled Trials. High Blood Press Cardiovasc Prev. 2023 Mar;30(2):123-133. doi: 10.1007/s40292-023-00565-6. Epub 2023 Feb 10. PMID: 36763260.
- Fakhr L, Chehregosha F, Zarezadeh M, Chaboksafar M, Tarighat-Esfanjani A. Effects of fenugreek supplementation on the components of metabolic syndrome: A systematic review and dose-response meta-analysis of randomized clinical trials. Pharmacol Res. 2023 Jan;187:106594. doi: 10.1016/j.phrs.2022.106594. Epub 2022 Dec 5. PMID: 36470549.
- Shabil M, Bushi G, Bodige PK, Maradi PS, Patra BP, Padhi BK, Khubchandani J. Effect of Fenugreek on Hyperglycemia: A Systematic Review and Meta-Analysis. Medicina (Kaunas). 2023 Jan 27;59(2):248. doi: 10.3390/medicina59020248. PMID: 36837450; PMCID: PMC9962665.
- Chattopadhyay K, Wang H, Kaur J, Nalbant G, Almaqhawi A, Kundakci B, Panniyammakal J, Heinrich M, Lewis SA, Greenfield SM, Tandon N, Biswas TK, Kinra S, Leonardi-Bee J. Effectiveness and Safety of Ayurvedic Medicines in Type 2 Diabetes Mellitus Management: A Systematic Review and Meta-Analysis. Front Pharmacol. 2022 Jun 8;13:821810. doi: 10.3389/fphar.2022.821810. PMID: 35754481; PMCID: PMC9213670.
- Patil K, Baviskar K, Patil P, Jain P, Jadhav P, Mahajan S, Patil S. Hypolipidemic effect of seed extract of Trigonella foenum fraecum in non-diabetic volunteers: a systematic review and meta-analysis. Lat. Am. J. Pharm. 41 (12):2521-32. SEP 2022.
- Smith SJ, Lopresti AL, Teo SYM, Fairchild TJ. Examining the Effects of Herbs on Testosterone Concentrations in Men: A Systematic Review (PubMed). Adv Nutr. 2021 Jun 1;12(3):744-765. doi: 10.1093/advances/nmaa134. PMID: 33150931; PMCID: PMC8166567.
- Koliji T., Keshavarz Z., Zare E., Mojab F., Nasiri M. (2021). A systematic review of herbal medicines to improve the sexual function of menopausal women. Journal of Herbmed Pharmacology, 10(1), 51–60.
- Heshmat-Ghahdarijani K, Mashayekhiasl N, Amerizadeh A, Teimouri Jervekani Z, Sadeghi M. Effect of fenugreek consumption on serum lipid profile: A systematic review and meta-analysis (PubMed). Phytother Res. 2020 Sep;34(9):2230-2245. doi: 10.1002/ptr.6690. Epub 2020 May 8. PMID: 32385866.
- Askarpour M, Alami F, Campbell MS, Venkatakrishnan K, Hadi A, Ghaedi E. Effect of fenugreek supplementation on blood lipids and body weight: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials (PubMed). J Ethnopharmacol. 2020 May 10;253:112538. doi: 10.1016/j.jep.2019.112538. Epub 2020 Feb 20. PMID: 32087319
- Deng R. A review of the hypoglycemic effects of five commonly used herbal food supplements (PubMed). Recent Patents on Food, Nutrition & Agriculture. 2012;4(1):50-60.
- Forinash AB, Yancey AM, Barnes KN, et al. The use of galactogogues in the breastfeeding mother (PubMed). Annals of Pharmacotherapy. 2012;46(10):1392-1404.
- Nahas R, Moher M. Complementary and alternative medicine for the treatment of type 2 diabetes (PubMed). Canadian Family Physician. 2009;55(6):591-596.
- Sreeja S, Anju VS, Sreeja S. In vitro estrogenic activities of fenugreek Trigonella foenum graecum seeds (PubMed). Indian Journal of Medical Research. 2010;131:814-819.
- Suksomboon N, Poolsup N, Boonkaew S, et al. Meta-analysis of the effect of herbal supplement on glycemic control in type 2 diabetes (PubMed). Journal of Ethnopharmacology. 2011;137(3):1328-1333.
- Turkyılmaz C, Onal E, Hirfanoglu IM, et al. The effect of galactagogue herbal tea on breast milk production and short-term catch-up of birth weight in the first week of life (PubMed). Journal of Alternative and Complementary Medicine. 2011;17(2):139-142.
- Zuppa AA, Sindico P, Orchi C, et al. Safety and efficacy of galactogogues: substances that induce, maintain and increase breast milk production (PubMed). Journal of Pharmacy & Pharmaceutical Sciences. 2010;13(2):162-174.