Bukkehornkløver | NAFKAM

Bukkehornkløver

Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum) er en urt som blant annet brukes i matlaging, til medisinsk bruk og for å skjule smaken av medisin. Bukkehornkløver kommer i kapselform, som pulver, te, væske og som tilsetning i hudpleieprodukter. 

Historisk har urten blitt brukt mot en rekke helseproblemer. Dette inkluderer blant annet fordøyelsesproblemer, diabetes, smerter, overgangsplager, sår, infeksjoner, brokk, hudplager, luftveisplager, tuberkulose, skallethet, kreft og Parkinsons sykdom. Kvinner har brukt urten for å sette i gang fødsel. Den er i tillegg blitt anvendt ved erektil dysfunksjon, mannlig infertilitet og andre mannlige problemer. 

Urten er også kjent brukt av både menn og kvinner for å forbedre seksuell lyst, og for å fremme melkestrømmen hos ammende kvinner.
 

Virker det?

Noe forskning tyder på at inntak av bukkehornkløver ser ut til å hjelpe mot sterke menstruasjonssmerter (dysmenore).

Urten ser i noen studier ut til også å kunne forbedre nivåene av testosteron og østrogen, og dermed bidra til økt seksuell interesse hos både menn og kvinner.

Noe forskning på diabetespasienters bruk av bukkehornkløver tyder på at det kan påvirke blodsukkeret deres. Ifølge en oppsummering hos Natural Medicines ser bukkehornkløver ut til å ha effekt på de sist nevnte bruksområdene, men forskerne er enda usikre på hvor stor betydning bukkehornkløver kan ha mot disse problemene. 

Det har også blitt forsket på bukkehornkløver brukt mot symptomer ved godartet forstørret prostata (benign prostatahyperplasi/ BPH), men her tyder forskningsresultatene samlet sett på at det ikke virker. 

Også på en del av helseproblemene nevnt innledningsvis har det blitt gjort forskning, men her spriker resultatene for mye til at man kan dra konklusjoner om det virker eller ikke.

Er det trygt?

Oralt inntak av bukkehornkløver regnes generelt som trygt for de fleste når det inntas i de mengder man vanligvis finner i mat. Allergikere, diabetikere, kreftpasienter, gravide og ammende bør imidlertid være forsiktige, fordi:

•    Det fins rapporter om personer som har allergier mot peanøtter og/eller kikerter som også har reagert på bukkehornkløver, med reaksjoner fra nesetetthet, pustevansker, diaré, hudreaksjoner og hevelser til anafylaktisk sjokk. 

•    Bukkehornkløver inneholder flavonoider, alkaloider, kumariner og saponin. Disse stoffene kan påvirke sentralnervesystemet og i verste fall medføre forgiftning. Store mengder kumarin anses som helseskadelig, spesielt for leveren. Saponin har en kraftig hemolytisk virkning (nebrytning av røde blodceller) dersom det kommer inn i blodstrømmen.

•    Forskning tyder på at bukkehornkløver ser ut til å senke opptaket av sukker i magen og å stimulere insulin. Begge disse effektene påvirker blodsukkeret hos diabetikere.

•    Det er rapportert om forverret astma, diaré, magekatarr, flatulens, overdreven svette og en karakteristisk lukt på urin og morsmelk ved inntak av frøene fra bukkehornkløver-planten.

•    Gravide bør være på den sikre siden og unngå inntak av bukkehornkløver fordi dette kan medføre livmorsammentrekninger, og mistenkes å henge sammen med tilfeller av medfødte misdannelser hos barn (mangelfullt utviklet hjerne, vannhode, ganespalte og misdannelser i ryggen).

Mors bruk av bukkehornkløver rett før fødsel knyttes til at en uvanlig, men ikke langvarig kroppslukt hos den nyfødte. Det fins ellers lite pålitelig informasjon om eventuell risiko ved amming.

Inntak av bukkehornkløver kan føre til nedsatt fertilitet hos kvinner og menn. Siden bukkehornkløver kan påvirke østrogennivået, kan det dermed også være utrygt for kvinner med hormonsensitive kreftformer.

Personer som bruker diabetesmedisiner og blodfortynnende bør være forsiktige, fordi bukkehornkløver kan endre effekten av disse. 

Vi anbefaler at du snakker med legen din dersom du vurderer å bruke bukkehornkløver, slik at du kan få en individuell vurdering basert på din helsesituasjon og de legemidlene du eventuelt allerede bruker.

Bakgrunn

Bukkehornkløver er en aromatisk, kløverliknende urt som har sitt opphav i Middelhavsområdet, Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Der brukes bukkehornkløver tradisjonelt mot diabetes og for å fremme amming. I India blir bukkehornkløver spist som en grønnsak. Den blir også brukt som krydder i mat.

Bukkehornkløverekstrakt blir også tilsatt i noen typer såper og kosmetikk.

Planten har blader som blir 50 cm høye, og frøholdige belter som dannes når planten modnes. Smaken og lukten av bukkehornkløverfrø minner om aromaen fra lønnesirup. 
________________________________________


Bukkehornkløver er også kjent som: Alholva, Bird's Foot, Bockshornklee, Bockshornsame, Chandrika, Egypt Fenugreek, Fenogreco, Fenugrec, Foenugraeci Semen, Foenugreek, Greek Clover, Greek Hay, Greek Hay Seed, Hu Lu Ba, Methi, Methika, Medhika, Senegrain, Senegre, Trigonella, Trigonella Foenum, Trigonelle, Woo Lu Bar.

Les også


•    Kosttilskudd og legemidler
•    Hvordan vurdere informasjon
•    Kvalitetssikring av våre artikler
•    Lovverket om kosttilskudd og legemidler
•    Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd
•    Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
•    OBS: Har du opplevd en uventet bedring eller forverring etter bruk av bukkehornkløver? 
Vårt register - RESF - vil gjerne ha din historie!

Kilder

•    Deng R. A review of the hypoglycemic effects of five commonly used herbal food supplements. Recent Patents on Food, Nutrition & Agriculture. 2012;4(1):50-60.
•    Fenugreek. Natural Medicines Web site. Accessed at naturalmedicines.therapeuticresearch.com/ on April 7, 2015. [Database subscription].
•    Forinash AB, Yancey AM, Barnes KN, et al. The use of galactogogues in the breastfeeding mother. Annals of Pharmacotherapy. 2012;46(10):1392-1404.
•    Nahas R, Moher M. Complementary and alternative medicine for the treatment of type 2 diabetes. Canadian Family Physician. 2009;55(6):591-596.
•    Sreeja S, Anju VS, Sreeja S. In vitro estrogenic activities of fenugreek Trigonella foenum graecum seeds. Indian Journal of Medical Research. 2010;131:814-819.
•    Suksomboon N, Poolsup N, Boonkaew S, et al. Meta-analysis of the effect of herbal supplement on glycemic control in type 2 diabetes. Journal of Ethnopharmacology. 2011;137(3):1328-1333.
•    Turkyılmaz C, Onal E, Hirfanoglu IM, et al. The effect of galactagogue herbal tea on breast milk production and short-term catch-up of birth weight in the first week of life. Journal of Alternative and Complementary Medicine. 2011;17(2):139-142.
•    Zuppa AA, Sindico P, Orchi C, et al. Safety and efficacy of galactogogues: substances that induce, maintain and increase breast milk production. Journal of Pharmacy & Pharmaceutical Sciences. 2010;13(2):162-174.

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: