Bukkehornkløver | NAFKAM

Bukkehornkløver

Image
Bukkehornkløver og påstander om effekt

Bukkehornkløver (Trigonella foenum-graecum) er en urt som blant annet brukes i matlaging, til medisinsk bruk og for å skjule smaken av medisin. Bukkehornkløver kommer i kapselform, som pulver, te, væske og som tilsetning i hudpleieprodukter. 

Historisk har frøene av urten blitt brukt mot en rekke helseproblemer. Urten er også kjent brukt av både menn og kvinner for å forbedre fertilitet og seksuell lyst/ evne.

Virker det?

Ved søk i våre kilder i juli 2021 etter oppsummeringer av forskningen på bukkehornkløver fant vi det følgende:

Angst og depresjon

I en oppsummering av forskningen per 2019 på ulike urter mot angst og depresjon hos kvinner ved inngangen til og etter overgangsalderen, fant Shahmohammadi med flere på basis av 21 studier at bukkehornkløver så ut til å ha positiv effekt. De konkluderte imidlertid med at det var gjort for få studier til å kunne avgjøre om disse funnene dokumenterer slik effekt, og etterlyste mer forskning før man kan si det sikkert. 

Diabetes

Et forskerteam ledet av Barzkar undersøkte i 2020 fire studier av om bukkehornkløver og andre urter kan påvirke nivåer og symptomer hos pasienter med diabetes type 1. For bukkehornkløver fant de ingen effekt av betydning for tilstanden til slike pasienter. De konkluderte med at dokumentasjonsgrunnlaget var generelt lite og svakt.

Hjerte/ kar-sykdom (kardiovaskulær sykdom, CVD)

Khodamoradi med flere undersøkte i 2020 forskningen på om bukkehornkløver kan senke risikoen for hjerte/ karsykdom. Ut fra 12 studier fant de at urten så ut til å ha positiv effekt på forskjellige parametre ved kolesterolnivået, men de fant ingen effekt av betydning på andre risikofaktorer for å utvikle hjerte/ kar-sykdom. De konkluderte med at mer forskning er nødvendig for å avgjøre om bukkehornkløver kan forebygge CVD.

Høyt kolesterol

Heshmat-Ghahdarijani med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på om bukkehornkløver kan senke kolesterolet. Etter analyse av femten studier fant de at urten hadde effekt i å senke det totale kolesterolet; LDL-proteinnivået økte HDL-proteinnivået. De konkluderte med at bukkehornkløver kan vise seg å gi betydningsfull forbedring av disse kolesterolverdiene, men at mer forskning er nødvendig for å kunne si dette sikkert. 

Melkeproduksjon hos ammende

Foong med flere gikk i 2020 gjennom forskningen på om bukkehornkløver og andre urter kan stimulere melkeproduksjonen hos kvinner som ammer normalt friske barn. I sin Cochrane-oppsummering fant de at de 41 studiene som de inkluderte, viste ulike og sprikende funn med hensyn til effekt i å påvirke melkevolumet. Forfatterne konkluderte med at dokumentasjonen av urter som melkestimulerende var for sprikende til å trekke slutninger om klinisk effekt fra. De etterlyste flere studier av høy kvalitet som nødvendig for å kunne avgjøre om de aktuelle urtene har slik effekt eller ikke. 

Menstruasjonsplager

Pattanittum med flere gikk i 2016 gjennom forskningen på om tilskudd av blant annet bukkehornkløver kan hjelpe mot smerter og kremper hos kvinner med dysmenoré. I sin Cochrane-oppsummering av 27 studier fant de at dokumentasjonen for bukkehornkløver var begrenset og svak, ved at effekten som var funnet i noen av studiene var liten og ikke av betydning, og studiene preget av lav metodisk kvalitet. Forfatterne konkluderte med at de ikke fant bevis av høy kvalitet for effekt av noen kosttilskudd for dysmenoré, og at dokumentasjon av sikkerheten var mangelfull. De mente likevel at selv om bevisene for effekt var av lav kvalitet, burde man forske videre på disse med bedre metode for å kunne avgjøre om disse har effekt eller ikke. 

Moini Jazani med flere oppsummerte i 2018 forskningen på ulike urter mot uregelmessig menstruasjon (oligomenoré) og stans i menstruasjonen (amenoré). Ut fra 87 studier fant de at bukkehornkløver så ut til å påvirke menstruasjonssyklysen, forbedre fertiliteten og redusere symptomer ved polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Forfatterne konkluderte imidlertid med at det var en risiko for skjevhet (bias) i studiene, slik at de etterlyste mer forskning før man eventuelt kan si det sikkert at bukkehornkløver har slike effekter. 

Seksuell funksjon

Najafi med flere gikk i 2018 gjennom 16 studier av forskjellige urter for bedre seksuell interesse, funksjon og tilfredsstillelse hos kvinner i overgangsalderen. Blant urtene som viste effekt av betydning i disse studiene, var bukkehornkløver. Siden studiene ikke rapporterte tilstrekkelig om sikkerhet, konkluderte forfatterne med at mer forskning er nødvendig før man eventuelt kan si om bukkehornkløver kan være et trygt og effektivt tilskudd for seksuell funksjon hos personer i denne gruppen.

Testosteronnivå hos menn

Smith med flere gikk i 2021 gjennom 32 studier av forskjellige urter for å motvirke synkende testosteronnivået hos menn med alderen. De fant at studiene indikerte at ekstrakter av bukkehornkløver og ashwagandha så ut til å ha slik effekt, men at effekten syntes mest tydelig hos yngre (menn under 40 år). Forfatterne påpekte at konklusjonen måtte modereres på grunn av generelt lite forskning og at ekstraktene som var undersøkt varierte mye i dose og sammensetning. Også på grunn av manglende dokumentasjon av sikkerheten i disse studiene, etterlyste de mer forskning før man kan si om bukkehornkløver og ashwagandha kan være gode behandlingsalternativer for menn med synkende testosteronnivå.

Vektreduksjon

I en oppsummering av forskningen per 2020 på om bukkehornkløver kan virke reduserende på kroppsvekt og BMI, fant et forskerteam ledet av Askarpour ingen effekt av betydning. I en annen oppsummering fra samme år, fant Payab med flere at bukkehornkløver så ut til å redusere appetitten hos overvektige, men konkluderte med at mer forskning var nødvendig for å eventuelt bekrefte dette.

Er det trygt?

følge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser oralt inntak av bukkehornkløver ut til å være godt tolerert for de fleste når det inntas i mengder som man vanligvis finner i mat.

De vanligste bivirkningene som er rapportert, inkluderer mageplager som magesmerter, oppblåsthet, diaré, dyspepsi, flatulens, hypoglykemi og kvalme. Det er også rapportert om forverret astma, diaré, overdreven svette og en karakteristisk kropps- og urinlukt.

Allergikere, diabetikere, kreftpasienter, personer med leversykdom eller som går på blodfortynnende bør derfor være forsiktige, fordi:

  • Det er rapportert om alvorlige allergiske reaksjoner som angioødem, anstrengelsesastma (bronkospasme) og anafylaktisk sjokk. Kryssallergiske reaksjoner med kikerter, peanøtter og andre belgfrukter er også rapportert.
  • Man vet at høyere doser av bukkehornkløver kan senke kolesterolet og blodsukkeret, og forsterke effekten av medisiner som senker disse
  • Bukkehornkløver inneholder flavonoider, alkaloider, kumariner og saponin. Disse kan påvirke sentralnervesystemet og i verste fall medføre forgiftning. Store mengder kumarin anses som helseskadelig, spesielt for leveren. Saponin har en kraftig hemolytisk virkning (nedbrytning av røde blodceller) dersom det kommer inn i blodstrømmen. Leverforgiftning er registrert både der bukkehornkløver er tatt alene og sammen med andre urter.
  • Man vet at bukkehornkløver kan påvirke østrogennivået, og dermed hormonsensitive kreftformer.
  • Bukkehornkløver kan også forsterke effekten av blodfortynnende medisin og medvirke til blødning. 

Graviditet og amming

Inntak av bukkehornkløver kan føre til nedsatt fertilitet hos kvinner og menn.

Natural Medicines vurderer det som utrygt for gravide å innta mer bukkehornkløver enn det som er vanlig i mat, fordi urten inneholder stoffer med mulig livmorstimulerende virkning. Dette kan føre til abort. Det er også rapportert om medfødte misdannelser (mangelfullt utviklet hjerne, vannhode, ganespalte og misdannelser i ryggen) hos spedbarn etter medisinsk bruk av bukkehornkløver i svangerskapet. Derfor fraråder de bukkehornkløver til medisinsk bruk for gravide.

Gravides inntak av bukkehornkløver rett før fødsel knyttes til en sterk, lønnesirupsaktig kroppslukt hos den nyfødte. Dette kan feilaktig gi mistanke om urinvegssykdom hos babyen.

Ammendes bruk av bukkehornkløver for å stimulere melkeproduksjonen regnes ifølge Natural Medicines som trolig trygt for spedbarnet, men de påpeker at dokumentasjonen av sikkerhet for barna er mangelfull. 

LactMed refererer en undersøkelse blant ammende mødre der 45% rapporterte 45% å selv ha opplevd bivirkninger av tilskudd med bukkehornkløver, i form av endret lukt av sin urin, svette, avføring og brystmelk. De skriver også at det fins rapportert om enkelttilfeller av bivirkninger hos ammende, så som diare, forstørret lever, økt hjertefrekvens, opphopning av melk i brystene, samt giftig epidermal nekrolyse. Kilden opplyser at disse rapportene ikke er like tydelige på om bukkehornkløver var den sannsynlige årsaken til dette

Generelle forsiktighetsregler

  • Snakk med legen din om alternativ behandling som du bruker eller vurderer å bruke.
  • Ikke bytt ut nødvendig behandling fra helsetjenesten med alternativ behandling.
  • Mangel på rapporterte bivirkninger er ikke det samme som at en behandlingsform er dokumentert som trygg. I Norge har vi ikke noen offisiell form for rapportering og systematisering av bivirkninger ved alternativ behandling. Man kan derfor anta at slike ofte er underrapportert.
  • Når du bruker alternativ behandling, er rettsvernet ditt svakere enn når du bruker offentlige helsetjenester. Som pasient hos alternative behandlere er du ved skade som regel ikke dekket av Norsk Pasientskadeerstatning.
  • Du kan lese mer om dette temaet i vår artikkel om din juridiske sikkerhet og i vår pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling.
Bakgrunn

Bukkehornkløver er en aromatisk, kløverliknende urt som har sitt opphav i Middelhavsområdet, Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia. Der brukes bukkehornkløver tradisjonelt mot diabetes og for å fremme amming. I India blir bukkehornkløver spist som en grønnsak. Den blir også brukt som krydder i mat. Bukkehornkløverekstrakt blir også tilsatt i noen typer såper og kosmetikk. Smaken og lukten av bukkehornkløverfrø minner om aromaen fra lønnesirup. 

Fra forskningen vet man at urten har blitt brukt med mange medisinske formål, så som ved diabetes, menstruasjonsplager/ smerter, seksuelle problemer, prostata-plager, håravfall (alopecia), eksem og utslett, luftvegsplager og hoste, sure oppstøt og brystbrann, magesår, urinsyregikt og leddsmerter, høyt kolesterol og blodtrykk, for å stimulere melkeproduksjonen hos ammende, infertilitet, overgangsplager, muskelstyrke, slanking/ vektreduksjon, polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og bakteriell vaginose.

Bukkehornkløver er også kjent som: Alholva, Bird's Foot, Bockshornklee, Bockshornsame, Chandrika, Egypt Fenugreek, Fenogreco, Fenugrec, Foenugraeci Semen, Foenugreek, Greek Clover, Greek Hay, Greek Hay Seed, Hu Lu Ba, Methi, Methika, Medhika, Senegrain, Senegre, Trigonella, Trigonella Foenum, Trigonelle, Woo Lu Bar.

Les også


•    Kosttilskudd og legemidler
•    Hvordan vurdere informasjon
•    Kvalitetssikring av våre artikler
•    Lovverket om kosttilskudd og legemidler
•    Advarer mot ukritisk bruk av urtebaserte kosttilskudd
•    Europeiske legemiddelverk samarbeider om urter
•    OBS: Har du opplevd en uventet bedring eller forverring etter bruk av bukkehornkløver? 
Vårt register - RESF - vil gjerne ha din historie!

Kilder

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: