Blåbær

Redaksjonen | 16. nov 2020

Verkar det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Blåbær inneholder mange gunstige stoffer, og både bær og blader har hatt flere kjente medisinske bruksområder. Forskningen har ikke påvist medisinsk effekt ved alle helseproblemene som urten har blitt brukt ved.
Foto av blåbærlyng
Foto: Colourbox.com

Både det europeiske ("vanlige") blåbæret og de mange variantene av den amerikanske blueberry omtales som "blåbær". Dette kan være forvirrende. Denne artikkelen omtaler derfor begge hovedtypene.

Blåbær regnes som trygt i de mengder man vanligvis bruker i mat. Ifølge forskningen er sikkerhetsopplysningene imidlertid begrenset, og det er flere grupper som bør være varsomme.

Man vet at blåbær inneholder tanniner, som blant annet kan hjelpe mot diare, luftvegsirritasjoner og å redusere hevelser og betennelser. Blåbær inneholder også antioksidanter og stoffer som kan senke blodsukkeret og kolesterolnivået. Noen forskere mener også at flavonoider i blåbær kan forbedre sirkulasjonen hos personer med diabetes.

I nyere tid har særlig blåbærets innhold av antioksidanter og flavonoider gitt det inntrykk av å være et "universalmiddel" for å både forebygge og behandle en rekke plager og sykdommer.

Påvist innhold av visse stoffer er ikke ensbetydende med at en urt eller preparater av den, gir de effekter som man knytter til stoffet.

Ved søk i våre kilder i juni 2020 fant vi følgende kunnskapsoppsummeringer av forskningen på blåbær:

Blodtrykk

Grohmann med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på blant annet blåbær for å forbedre blodtrykk i forskjellige befolkningsgrupper. Basert på de 24 studiene de analyserte, fant de ingen støtte for at blåbær senker høyt blodtrykk. 

Det samme var konklusjonen i to tidligere oppsummeringer (van den Driessche med flere, 2018 samt Zhu med flere, 2017) som heller ikke fant noen klinisk effekt av blåbær på høyt blodtrykk i de studiene de gikk gjennom.

Diabetes

Grohmann med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på blant annet blåbær for å forbedre glukosenivåer i forskjellige befolkningsgrupper. Basert på de 24 studiene de analyserte, fant de at blåbærekstrakt senket gjennomsnittlige nivåer av glykert hemoglobin (HbA1c), blant annet hos eldre og personer med diagnostisert type 2 diabetes mellitus (T2DM). 

Rocha med flere fant i sin oppsummering av forskningen per 2019 at blåbær så ut til å ha gunstig effekt på glukosenivået i blodet hos personer med diabetes type 2. De mente imidlertid at de lovende resultatene krevde mer forskning før man kan avgjøre om dette er et relevant behandlingsalternativ.

Wang med flere gikk i 2016 gjennom forskningen på forskjellige typer frukt og grønt mot utvikling av diabetes hos unge friske voksne. For blåbær konkluderte de med at inntak av blåbær så ut til å senke risikoen for diabetes hos denne gruppen, som del av et generelt sunnere kosthold.

Hjerte/ kar sykdom (CVD)

Wang med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på langvarig inntak av ulik frukt og grønt for å forebygge hjerte/ kar-sykdom (kardiovaskulær sykdom - CVD) hos normalt friske personer. Ut fra 45 studier fant de for blåbær støtte for at det reduserte blodtrykket noe, men ikke vesentlig. Ut over dette, fant forfatterne liten eller ingen støtte for at inntak av blåbær påvirker faktorer som kan gi risiko for CVD.

Miraghajani med flere fant i en annen oppsummering av forskning på samme tema fra året før (2020), at ifølge 11 studier hadde blåbær en gunstig innvirkning på å redusere kroppsvekt hos personer i risikosonen for CVD.

Kolesterol

Grohmann med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på blant annet blåbær for å forbedre kolesterolnivået hos forskjellige befolkningsgrupper. De fant ut fra 24 studier at blåbærekstrakt viste god effekt mot høyt kolesterol (hyperkolesterolemi) og ga signifikant lavere totalt- og LDL-kolesterolnivå etter fire uker, men etterlyste mer forskning før man kan si det sikkert.

Livskvalitet, humør og kognitiv ytelse

Travica med flere fant i en oppsummering fra 2020 at  studiene som de undersøkte indikerte at blåbær viste positiv effekt på humør og kognitiv ytelse. Forfatterne mente likevel at det var nødvendig å etterprøve dette i flere studier før man kan si det sikkert.

Hein med flere gikk i 2019 gjennom forskningen på blåbær mot aldersrelatert kognitiv svekkelse. Ut fra de 11 studiene de analyserte, fant de at blåbær kunne ha positiv effekt på langtidshukommelse, kognitive og psykomotoriske funksjoner hos eldre og mildt kognitivt hemmede voksne. De fant mindre bevis for effekt på korttidsminnet. Forfatterne konkluderte med det var nødvendig med mer forskning som fokuserer på dosering og nivå av svekkelser hos pasientene, før man kan si dette sikkert. 

Metabolsk syndrom

Carvalho med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på blåbær for bedring av forskjellige symptomer og parametre hos personer med metabolsk syndrom. Basert på 18 studier fant de støtte for effekt på lipidnivået, redusert totalt kolesterol og lavdensitetslipoprotein (LDL), samt at blåbær reduserte det diastoliske blodtrykket noe. De fant ingen støtte for at blåbær påvirker glykemiske statusmarkører og antropometriske målinger i vesentlig grad. Basert på dette konkluderte de med at blåbær kan være til hjelp for personer med metabolsk syndrom. 

Multippel sklerose (MS)

I en oppsummering av 47 studier fant Bagur med flere i 2017 at blåbær som ingrediens i kostholdet eller i form av kosttilskudd så ut til å spille liten eller ingen rolle for inflammasjonsrespons og sykdomsutviklingen generelt hos MS-pasienter.

Muskelskader og restitusjon etter fysisk aktivitet

Köhne med flere gikk i 2016 gjennom forskningen på tilskudd av ulik frukt og grønt for å begrense treningsrelatert muskelskade og bedre restitusjon etter fysisk aktivitet for kvinner. Ut fra de fem studiene de kunne analysere, fant de at tilskudd av blåbær så ut til å forbedre forskjellige indikatorer på muskelprestasjon og omfanget av muskelskader. Forfatterne konkluderte med at mer forskning må gjøres før man kan si dette sikkert; blant annet med hensyn til tidspunkt for dosering, mengde og kvinners menstruasjonssyklus før man forstå en eventuell sammenheng og effekt av blåbær på kvinners muskler ved trening.

Nattesyn

Canter og Ernst gikk i 2004 igjennom forskningen på blåbær for bedre nattesyn. De konkluderte med at de 12 studiene de analyserte, ikke ga noen solid støtte til hypotesen om at blåbær bedrer tilstanden for personer med nedsatt nattesyn.

Stressrespons

Lopresti med flere gikk i 2021 gjennom 52 studier om ulik frukt og grønt kan påvirke menneskers stressrespons (HPA-aksen). Resultatene fra studiene varierte mye, og forfatterne konkluderte med at effekten av slike midler på HPA-aksens aktivitet var uklar, og at det må gjøres mer forskning før man kan si om blåbær og andre kan ha effekt på stressresponsen eller ikke. 

Urinvegsinfeksjon

Jepson med flere fant i sin oppsummering av forskningen per 2007 på blåbær og tranebær for å forebygge urinvegsinfeksjon ingen metodisk gode nok studier av blåbær til å inkludere. De konkluderte dermed med at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne avgjøre om blåbær kan forebygge urinvegsinfeksjon eller ikke.

Ifølge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser oralt inntak av blåbær som råvare, i pulverform og som drikke ut til å være godt tolerert for de fleste når det inntas i mengder som man vanligvis bruker i kosten.

Når det gjelder medisinsk bruk av blåbær (inntatt i høyere doser, smurt på huden, eller oral/ utvortes bruk av andre deler av planten enn bærene) vurderer de ikke sikkerheten som tilstrekkelig dokumentert til å generelt anbefale slik bruk. De påpeker at forskningen på blåbær oftest har vært gjort på kort sikt, og at sikkerheten ofte antas ut fra blåbærets historie som matkilde.

De nevner at ifølge en fransk undersøkelse etter oralt inntak av et blåbærekstrakt, var det 4% som totalt sett opplevde bivirkninger, med forbigående plager i mage-tarm-kanalen, kvalme og halsbrann som de vanligste.

Noen grupper bør være spesielt varsomme:

  • Man vet at blåbær kan senke blodsukkeret. Personer som bruker blåbær sammen med diabetesmedisin eller med urter som har slik virkning, kan oppleve at blodsukkeret blir for lavt.
  • Blåbær inneholder krom. Personer som bruker blåbær sammen med medisiner, andre urter eller kosttilskudd som inneholder krom, kan teoretisk ha økt risiko for kromforgiftning. 
  • Personer med glukose-6-fosfatdehydrogenase (6GPD)-mangel har problemer med å bryte ned flere av stoffene som fins i blåbær. Hos slike kan matvarer som blåbær medføre risiko for økt/ for tidlig nedbrytning av røde blodceller (hemolytisk anemi).
  • Noe forskning har gitt grunn til mistanke om at blåbær kan virke antikoagulerende. Samtidig bruk med blodfortynnende medisiner gjør at forskere er bekymret for økt blødningsfare hos personer som bruker slike medisiner.  
  • Blåbær kan teoretisk påskynde nedbrytningen av visse legemidler og svekke effekten av disse. Dette gjelder angstdempende, bedøvelsesmidler, smertestillende, antiinflammatoriske og febernedsettende medisiner. 
  • Blåbær kan muligens også senke effekten av kreftmedisinen Erlotinib.
  • Innholdet av mangan i blåbærjuice, gjør at høyt inntak kan forfalske bilder for personer som skal ta  MR-undersøkelse av mage-tarm-kanalen.

For gravide og ammende

Ifølge LactMed foreligger det ikke informasjon om innholdsstoffene i blåbær skilles ut i morsmelken. Dermed er det usikkert om ammende mødres eventuelle inntak av blåbær påvirker spedbarnet gjennom morsmelken.

Natural Medicines råder gravide og ammende til å unngå å innta blåbær i store mengder, eller å bruke blåbær på huden. De begrunner dette med at slik bruk ikke er tilstrekkelig dokumentert som trygt for disse gruppene.

Generelle forsiktighetsregler

"Blåbær" forstås i Norge hovedsaklig som bær fra planten Vaccinium myrtillus, som vokser vilt i store deler av Nord-Europa. Denne kalles på engelsk bilberry. Dagens medisinske bruk og produksjon av blåbær-preparater knyttes i dag imidlertid like mye til det som ofte kalles "amerikansk blåbær" (blueberry) og de mange variantene av denne, og begrepene brukes om hverandre. Dette kan være forvirrende. Denne artikkelen refererer derfor informasjon om begge hovedtyper. 

Blåbær har opp gjennom tiden vært en viktig næringskilde og et populært husråd ved mange forskjellige bruksområder, men kanskje særlig  mageplager som diaré og tarmkatarr, ved sår og arr, mot aldringstegn, forebygging av grå stær og glaukom, for bedre nattesyn, mot luftvegsinfeksjon og vondt i halsen, ved urinveisinfeksjon, multippel sklerose (MS), kronisk utmattelsessyndrom (CFS), feber, åreknuter, hemorroider, bedre blodsirkulasjon, ved kreft og som avføringsmiddel. Det har også vært brukt for bedre atletisk ytelse, mot kolikk, smerter under fødsel og etter spontanabort. Videre vet man at det har vært brukt mot høyt blodtrykk, metabolsk syndrom, diabetes, juvenil idiopatisk artritt (JIA), samt ved angst og depresjon, sår og betennelser i munnen og svelget, samt for å forbedre kognitive funksjoner så som oppmerksomhet og hukommelse. 

Andre navn

Vaccinium myrtillus, airelle, bilberry, bleaberry, blueberry, huckleberry, hurtleberry, whinberry, whortleberry, Vaccinium angustifolium (herunder Vaccinium brittonii, Vaccinium lamarckii, Vaccinium pensylvanicum); Vaccinium virgatum (herunder Vaccinium ashei, Vaccinium amoenum); Vaccinium corymbosum (herunder Vaccinium constablaei); Vaccinium pallidum (herunder Vaccinium altomontanum, Vaccinium vacillans)

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: