Blåbær

Redaksjonen | 25. sep 2024

Verkar det?
Er det trygt?
Bakgrunn
Kilder
Blåbær inneholder mange gunstige stoffer, og både bær og blader har hatt flere kjente medisinske bruksområder. Forskningen har ikke påvist medisinsk effekt ved alle helseproblemene som urten har blitt brukt ved.
Foto av blåbærlyng
Foto: Colourbox.com

Både det europeiske ("vanlige") blåbæret og de mange variantene av den amerikanske blueberry omtales som "blåbær". Dette kan være forvirrende. Denne artikkelen omtaler derfor begge hovedtypene.

Blåbær regnes som trygt i de mengder man vanligvis bruker i mat. Ifølge forskningen er sikkerhetsopplysningene imidlertid begrenset, og det er flere grupper som bør være varsomme.

Man vet at blåbær inneholder tanniner, som blant annet kan hjelpe mot diare, luftvegsirritasjoner og å redusere hevelser og betennelser. Blåbær inneholder også antioksidanter og stoffer som kan senke blodsukkeret og kolesterolnivået. Noen forskere mener også at flavonoider i blåbær kan forbedre sirkulasjonen hos personer med diabetes.

I nyere tid har særlig blåbærets innhold av antioksidanter og flavonoider gitt det inntrykk av å være et "universalmiddel" for å både forebygge og behandle en rekke plager og sykdommer.

Påvist innhold av visse stoffer er ikke ensbetydende med at en urt eller preparater av den, gir de effekter som man knytter til stoffet.

Ved søk i våre kilder i august 2023 fant vi følgende kunnskapsoppsummeringer av forskningen på blåbær:

Hjerte- og karsykdom (CVD)

Et forskerteam ledet av Miraghajani publiserte i 2020 en oppsummering om effekten av blåbær på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Oppsummeringen inkluderte 11 RCT om kroppsvekt, midjemål, BMI, lipidprofil og inflammatoriske mediatorer (CRP og TNF-a). Forfatterne så en liten effekt på triglyserider, og positiv effekt på kroppsvekt i studier som gikk over lengre tid. De konkluderte med at det er liten effekt av blåbær på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, og at det trengs større studier på området. 

Kognitiv funksjon

Et forskerteam ledet av Soveid publiserte i 2022 en oppsummering om effekten av blåbær på kognitiv funksjon og humør. Oppsummeringen inkluderte 14 studier. Forfatterne fant positiv effekt på én hukommelsestest (two-back test) basert på resultatene fra 2 RCT, men så ingen betydelige resultater på andre kognitive funksjoner eller humør. 

I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Bonyadi en oppsummering om effekten av bær, i form av kosttilskudd og matvarer, på kognitiv funksjon. Studien inkluderte 11 RCT, hvor alle inneholdt blåbær, men 9 av studiene så på blåbær alene. Studiene undersøkte et bredt spekter av kognitive tester, men de fleste resultatene var kun støttet av én studie hver. Forfatterne konkluderte generelt for at bær og bærprodukter kan ha en positiv rolle i kostholdet for å opprettholde god kognitiv helse for eldre som er friske, eller har lett svikt i kognitive funksjoner. 

Hein med flere gikk i 2019 gjennom forskningen på blåbær mot aldersrelatert kognitiv svekkelse. Ut fra de 11 studiene de analyserte, fant de at blåbær kunne ha positiv effekt på langtidshukommelse, kognitive og psykomotoriske funksjoner hos eldre og mildt kognitivt hemmede voksne. De fant mindre bevis for effekt på korttidsminnet. Forfatterne konkluderte med det var nødvendig med mer forskning som fokuserer på dosering og nivå av svekkelser hos pasientene, før man kan si dette sikkert. 

Metabolsk syndrom

Et forskerteam ledet av Venturi publiserte i 2023 en oppsummering om effekten av bær for personer med metabolsk syndrom. Oppsummeringen inkluderte 7 studier om blåbær. Forfatterne så at blåbær og surbær kan påvirke lipidprofilen ved å redusere totalt kolesterol, LDL-C og triglyserider. Resultatene for blåbær var motstridende, og forfatterne kan derfor ikke konkludere sikkert for effekten av blåbær for metabolsk syndrom. 

I 2022 publiserte et forskerteam ledet av Azari en oppsummering om påvirkningen av blåbær på metabolsk syndrom. Studiene viste at blåbær har en positiv effekt på flere komponenter ved metabolsk syndrom som blodtrykk, triglyserider, totalt kolesterol, LDL-C, HDL-C og insulinnivå, men ingen effekt på vekt, midjemål, BMI og blodsukkernivå. 

Carvalho med flere gikk i 2021 gjennom forskningen på blåbær for bedring av forskjellige symptomer og parametre hos personer med metabolsk syndrom. Basert på 18 studier fant de støtte for effekt på lipidnivået i forma av redusert totalt kolesterol og LDL-C, samt at blåbær reduserte det diastoliske blodtrykket (undertrykket) noe. De fant ingen støtte for at blåbær påvirker glykemiske statusmarkører og antropometriske målinger i vesentlig grad. Basert på dette konkluderte de med at blåbær kan være til hjelp for personer med metabolsk syndrom. 

Overvekt og diabetes

Et forskerteam ledet av de Oliveira publiserte i 2022 en oppsummering om påvirkningen av bær hos personer med overvekt og diabetes. Forfatterne konkluderte med at blåbær kan redusere oksidativt stress og forbedre endotelfunksjon (endotelial dysfunksjon, lenke til snl.no). Disse effektene kan kobles til overvekt og relaterte plager. 

Ifølge Natural Medicines' oppsummering av forskningen ser oralt inntak av blåbær som råvare, i pulverform og som drikke ut til å være godt tolerert for de fleste når det inntas i mengder som man vanligvis bruker i kosten.

Når det gjelder medisinsk bruk av blåbær (inntatt i høyere doser, smurt på huden, eller oral/ utvortes bruk av andre deler av planten enn bærene) vurderer de ikke sikkerheten som tilstrekkelig dokumentert til å generelt anbefale slik bruk. De påpeker at forskningen på blåbær oftest har vært gjort på kort sikt, og at sikkerheten ofte antas ut fra blåbærets historie som matkilde.

De nevner at ifølge en fransk undersøkelse etter oralt inntak av et blåbærekstrakt, var det 4% som totalt sett opplevde bivirkninger, med forbigående plager i mage-tarm-kanalen, kvalme og halsbrann som de vanligste.

Noen grupper bør være spesielt varsomme:

  • Man vet at blåbær kan senke blodsukkeret. Personer som bruker blåbær sammen med diabetesmedisin eller med urter som har slik virkning, kan oppleve at blodsukkeret blir for lavt.
  • Blåbær inneholder krom. Personer som bruker blåbær sammen med medisiner, andre urter eller kosttilskudd som inneholder krom, kan teoretisk ha økt risiko for kromforgiftning. 
  • Personer med glukose-6-fosfatdehydrogenase (6GPD)-mangel har problemer med å bryte ned flere av stoffene som fins i blåbær. Hos slike kan matvarer som blåbær medføre risiko for økt/ for tidlig nedbrytning av røde blodceller (hemolytisk anemi).
  • Noe forskning har gitt grunn til mistanke om at blåbær kan virke antikoagulerende. Samtidig bruk med blodfortynnende medisiner gjør at forskere er bekymret for økt blødningsfare hos personer som bruker slike medisiner.  
  • Blåbær kan teoretisk påskynde nedbrytningen av visse legemidler og svekke effekten av disse. Dette gjelder angstdempende, bedøvelsesmidler, smertestillende, antiinflammatoriske og febernedsettende medisiner. 
  • Blåbær kan muligens også senke effekten av kreftmedisinen Erlotinib.
  • Innholdet av mangan i blåbærjuice, gjør at høyt inntak kan forfalske bilder for personer som skal ta  MR-undersøkelse av mage-tarm-kanalen.

For gravide og ammende

Ifølge LactMed foreligger det ikke informasjon om innholdsstoffene i blåbær skilles ut i morsmelken. Dermed er det usikkert om ammende mødres eventuelle inntak av blåbær påvirker spedbarnet gjennom morsmelken.

Natural Medicines råder gravide og ammende til å unngå å innta blåbær i store mengder, eller å bruke blåbær på huden. De begrunner dette med at slik bruk ikke er tilstrekkelig dokumentert som trygt for disse gruppene.

Vurderer du alternativ behandling? Les da pasientveiledningen vår, med generelle forsiktighetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.

 

 

"Blåbær" forstås i Norge hovedsaklig som bær fra planten Vaccinium myrtillus, som vokser vilt i store deler av Nord-Europa. Denne kalles på engelsk bilberry. Dagens medisinske bruk og produksjon av blåbær-preparater knyttes i dag imidlertid like mye til det som ofte kalles "amerikansk blåbær" (blueberry) og de mange variantene av denne, og begrepene brukes om hverandre. Dette kan være forvirrende. Denne artikkelen refererer derfor informasjon om begge hovedtyper. 

Blåbær har opp gjennom tiden vært en viktig næringskilde og et populært husråd ved mange forskjellige bruksområder, men kanskje særlig  mageplager som diaré og tarmkatarr, ved sår og arr, mot aldringstegn, forebygging av grå stær og glaukom, for bedre nattesyn, mot luftvegsinfeksjon og vondt i halsen, ved urinveisinfeksjon, multippel sklerose (MS), kronisk utmattelsessyndrom (CFS), feber, åreknuter, hemorroider, bedre blodsirkulasjon, ved kreft og som avføringsmiddel. Det har også vært brukt for bedre atletisk ytelse, mot kolikk, smerter under fødsel og etter spontanabort. Videre vet man at det har vært brukt mot høyt blodtrykk, metabolsk syndrom, diabetes, juvenil idiopatisk artritt (JIA), samt ved angst og depresjon, sår og betennelser i munnen og svelget, samt for å forbedre kognitive funksjoner så som oppmerksomhet og hukommelse. 

Andre navn

Vaccinium myrtillus, airelle, bilberry, bleaberry, blueberry, huckleberry, hurtleberry, whinberry, whortleberry, Vaccinium angustifolium (herunder Vaccinium brittonii, Vaccinium lamarckii, Vaccinium pensylvanicum); Vaccinium virgatum (herunder Vaccinium ashei, Vaccinium amoenum); Vaccinium corymbosum (herunder Vaccinium constablaei); Vaccinium pallidum (herunder Vaccinium altomontanum, Vaccinium vacillans)

NAFKAM -

Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin

Vi arbeider for å gi deg fakta om alternativ behandling, slik at du kan ta tryggere valg for din helse.

Les mer om NAFKAM

Andre nettsteder fra NAFKAM: