Dette er en kortversjon av CAM Cancers oppsummering av forskningen på Dikloracetat (Dikloreddiksyre, DCA) ved kreft. Den norske versjonen er produsert i samarbeid med Kreftforeningen som en del av prosjektet «Kreft og kosthold», finansiert av Extrastiftelsen.
Bruk av alternativ behandling kan i noen tilfeller forsinke behandling i helsevesenet, eller forårsake farlige bivirkninger i kombinasjon med konvensjonell kreftbehandling. Dette kan redusere effekten av kreftbehandlingen og føre til alvorlig forverring og død. Kreftpasienter som vurderer bruk av alternativ behandling bør derfor drøfte dette med sin lege.
- Dikloracetat (Dikloreddiksyre, DCA) er et syntetisk framstilt stoff som har blitt brukt som eksperimentell medisin i forbindelse med sjeldne medfødte sykdommer, som blant annet melkesyreacidose (opphopning av melkesyre i kroppen).
- Det finnes ingen tilgjengelige kontrollerte kliniske studier av DCA brukt ved kreft. Det mangler dermed solid dokumentasjon for eventuelle effekt av DCA brukt ved kreft.
- DCA er generelt godt tolerert og anses som trygt til voksne personer i doser opptil 6,25 mg/kg kroppsvekt to ganger daglig i opptil en måned.
Dikloracetat (DCA) er et syntetisk framstilt stoff som brukes i eksperimentell behandling for å motvirke opphopning av melkesyre i forbindelse med medfødte mitokondrielle sykdommer.
Nåværende interesse for DCA som krefthemmende middel utviklet seg etter publisering av en vitenskapelig artikkel i 2007. I artikkelen ble DCA hevdet å kunne forårsake selektiv død av kreftceller i mennesker, basert på studier av kreftceller i vevskultur og etter innsetting av slike i dyreverter. Artikkelen, sammen med resultatene fra de opprinnelige prekliniske studiene og ikke-verifiserte historier fra enkeltpersoner, ble deretter brukt av ulike ikke-vitenskapelige, kommersielle grupper til å hevde DCAs påståtte krefthemmende egenskaper overfor vanlige lekfolk.
Etter den første publiserte studien har flere uavhengige forskere bekreftet og utvidet de opprinnelige funnene av DCAs svulsthemmende effekt i en rekke menneskelige kreftceller og i dyremodeller. Disse studiene antyder at DCA sammen med grunnleggende metabolske signalsystemer kan hemme ondartet celledeling og øke effekten av flere andre krefthemmende stoffer.
Det finnes ingen kontrollerte kliniske studier av DCA tilgjengelige, og dokumentasjonen er dermed utilstrekkelig til å kunne si tydelig om bruk av DCA ved kreft har effekt.
Resultatene fra fire små Fase I-studier, hvor man har sett på blant annet sikkerhet, tyder på at langvarig bruk av DCA som enkeltsubstans er generelt godt tolerert og kan ha effekt mot noen svulster. Selv om en studie ble avsluttet tidligere enn planlagt på grunn av sikkerhetshensyn, finnes det dokumentasjon på at doser opptil 6,25 mg/kg kroppsvekt to ganger daglig, er trygt for de aller fleste voksne personer.
Opplysninger om originaldokumentet:
Timm Hoeres, Markus Horneber, CAM Cancer Consortium. Dichloroacetate [online document], May, 2019.
Assessed as up to date in May 2019 by Barbara Wider.
Summary fully revised and updated in July 2016 by Timm Hoeres and Markus Horneber.
Summary first published in August 2010, authored by Irene Fischer, Markus Horneber, Katja Boehm.
Mulig risiko ved bruk av DCA/dikloracetat
Andre bivirkninger som ble rapportert i fase I kliniske studier hos kreftpasienter var tretthet, gastrointestinale symptomer og reversibel hepatocellulær skade. En studie med DCA ble avsluttet for tidlig på grunn av sikkerhetshensyn etter tidlig død av to pasienter, men det var uklart om den tidlige døden var assosiert med bruk av DCA20.
Kontraindikasjon: Følgende tilstander kan betraktes som kontraindikasjoner for bruk av DCA: historie med allergiske reaksjoner tilskrevet halogenerte organiske syrer, tilstedeværelse av middels eller høyere grad av perifer nevropati på grunn av komorbiditeter (som multippel sklerose) og leversykdommer.
Interaksjoner: Siden nevrologisk toksisitet ofte oppstår hos pasienter som behandles med kjemoterapi, kan risikoen for nevropati eskalere. Dette kan for eksempel være tilfellet for midler som bortezomib, oksaliplatin, cisplatin eller thalidomid. Resultater fra cellekulturstudier tyder på at DCA kan redusere cytotoksisiteten til cisplatin og doksorubicin, men ikke til temozolomid.
Annet/vær ekstra obs på: Det foreligger ingen data om bruk av DCA under graviditet og amming. Flertallet av in vitro-analysene viste ingen mutagene effekter av DCA. Hos rotter har imidlertid DCA en embryotoksisk og teratogene effekt med doseavhengige skader på kardiovaskulær og urogenital trakt1. Flere institusjoner, inkludert FDA, har listet DCA som et mulig "kreftfremkallende" middel hos mennesker. Stacpoole rapporterte milde beroligende og/eller anxiolytiske effekter etter oral og parenteral administrering av DCA hos sporadiske personer. DCA selges ofte med industriell eller teknisk kvalitet, som kanskje ikke tilsvarer standardene for farmasøytisk kvalitet. Når det gjelder holdbarhet og lagring opplyser leverandørene at DCA kan lagres i inntil 1 år.
Les også:
- Kvalitetssikring av våre artikler
- CAM Cancer/Dichloroacetate/Is it safe?/
- Pasientveiledning ved bruk av alternativ behandling
- Trenger du noen å snakke med om kreft? Ta kontakt med Kreftlinjen.
- How to communicate effectively about complementary, integrative and alternative medicine
- Kreftceller elsker sukker! … eller?
