Terapiens navn kommer av at behandlerne arbeider for å bryte ned mentale sperrer og frigjøre det som grunnleggeren Wilhelm Reich kalte «den vegetative energien».
Vegetoterapi ble utviklet på 1920–30-tallet. Vegetoterapeuter legger vekt på å bygge et nært og vennlig forhold til pasienten, og å støtte og motivere til økt aktivitet og samhandling med andre mennesker. De observerer hvordan pasienten samhandler, hvordan han snakker, hvilke ord han bruker, og hvordan han beveger seg fysisk i møte med andre. Ifølge Reichs teori vil en analyse av disse faktorene gi svar på hvilken «modus» pasienten er i – noe som skal ha stor betydning for hvordan behandlingen bør legges opp.
Ved å berøre og snakke om muskelspenninger skal det såkalte karakterforsvaret løsne, og pasienten åpne seg for terapeuten. Massasjens rolle er å frigjøre energi, følelser og spenninger, og påvirke pust og kroppsholdning.
Mange utøvere bruker også drømmetydning for å forsøke å finne skjulte problemer og sperrer som pasienten ikke er klar over, eller ikke klarer å sette ord på selv. Reichs arbeid med karakteranalyse og vegetoterapi ble i starten godt mottatt i det psykoanalytiske fagmiljøet.
Etter hvert ble han mer opptatt av Jung og Freuds ideer om seksualdriftens (libidoens) rolle, og utviklet egne ideer om en «orgastisk styrke» – en evne til å frigjøre følelser. Reich hevdet at psykisk helse og evnen til å elske var avhengig av denne styrken, og at den orgastiske styrken var målet for menneskets karakter. Dette ble ikke like godt mottatt i fagmiljøet, og vektlegges i dag i liten grad.
Vegetoterapien fikk fotfeste blant blant annet fysioterapeuter, og man kan finne spor av den i flere fysikalske behandlingsformer som brukes ved psykiske lidelser – for eksempel innen psykomotorisk fysioterapi.
Reich er også kjent for å ha utviklet orgonterapi. Samlet kalles vegetoterapi og orgonterapi for Reichiansk terapi, som utgjør et eget behandlingssystem.
Andre navn
Varianter / andre navn: karakteranalytisk vegetoterapi, psykomotorisk fysioterapi, kroppspsykoterapi
Engelske navn: Vegeto therapy, Orgastic therapy, Body psychotherapy
Virker det?
Generelt regnes psyko/samtaleterapier som effektive ved enkelte psykiske plager. Vegetoterapi kombinerer samtaleterapi, massasje og andre behandlingsteknikker. Det er ikke gjort mye forskning på denne kombinasjonen. Det regnes generelt som vanskelig å forske på effekten av sammensatte behandlingssystemer.
Ved søk i våre kilder i juli 2021 fant vi ingen forskningsoppsummeringer om vegetoterapi som oppfyller våre kriterier. I slike tilfeller foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne si om behandlingen virker eller ikke.
Som med all annen behandling, kan også vegetoterapi ha en placeboeffekt – en effekt som utløses av pasientens forventninger til behandlingen. Les mer om dette i vår artikkel Placeboeffekten og alternativ behandling.
Er det trygt?
På søkedatoen fant vi ingen rapporter i våre kilder om bivirkninger ved vegetoterapi. Det betyr ikke nødvendigvis at behandlingen er trygg.
Generelt regnes samtaleterapi som trygt, så lenge behandleren har tilstrekkelige medisinske kunnskaper til å kunne tolke symptomer og tilpasse behandlingen deretter. Likevel kan hvem som helst i Norge tilby vegetoterapi uten formelle krav til medisinsk grunnkompetanse. Utøvere som mangler tilstrekkelig kunnskap kan overse eller feiltolke symptomer, og dermed ikke anbefale pasienten å oppsøke nødvendig behandling.
Vurderer du alternativ behandling?
Da bør du lese vår pasientveiledning, med generelle sikkerhetsregler og tips til hvordan du kan ta mer informerte helsevalg.
Kilder
Søk i CAM Cancer, Cochrane Library, Ovid EMBASE, LactMed, Natural Medicines, PubMed og Web of Science 14.07.21
- Britannica.com: Wilhelm Reich
- Bruset S. og Poleszynski D.(1995): Alternativ medisinsk leksikon. Det Beste AS, Oslo.
- Helmersen, Runa (2008): Sporene etter Wilhelm Reich i Norge. I Afspænding og psykomotorik, nr.1/2008
- SNL.no: Orgon, vegetoterapi og Wilhelm Reich
- Store medisinske leksikon: Samtaleterapi (psykoterapi)
- Tarsha MS, Park S, Tortora S. Body-Centered Interventions for Psychopathological Conditions: A Review. Front Psychol. 2020;10:2907. Published 2020 Jan 24. doi:10.3389/fpsyg.2019.02907
